Lille Christina kom til verden 8.10.2006. Veldig tøff fødsel med lykkelig slutt:-)

[Gjest]

Det hele startet fredag 6.10.2006.

Det begynte med at slimproppen gikk den morningen, senere på dagen hadde jeg time hos jordmor, hun sa det var et positivt tegn og at det kunne tyde på en nærmende fødsel, men siden det var over 2 uker til termin hadde jeg ikke noen forhåpninger.

Men utover ettermiddagen så begynte jeg å få svake rier, ikke særlig vonde men de kom regelmessig, disse gav seg helt utover natten.

 

Lørdag kom de tilbake , nå var de kraftigere men ikke veldig vonde.

Vi tok alikevel turen til sykehuset den ettermiddagen for å sjekke åpning, som jeg hadde forventet så var det bare 1 cm åpning og jeg fikk besjed om at det kunne gå lang tid før jeg fødte..

Lørdags kveld derimot så ble riene bare sterkere og sterkere , nå var de ganske vonde, og rundt 2 tia på natten så klarte jeg ikke ligge i sengen lengre p.g.a smertene , de kom også mye tettere nå..ca hver 5-10min...

 

Vi bestemte oss derfor og kjøre til sykehuset, det tar ca 10 min.

Fra jeg satte meg i bilen til vi kom til sykehuset hadde jeg en lang RIE , det var så vondt at jeg hadde problemmer med og sitte i bilen, samboer min kjørte i 100km i timen til sykehuset mens jeg skrek..:-)

 

Da jeg kom inn på fødeavdelingen på SUS, ble jeg møtt av en kjempe hyggelig jordmor, hun sjekket åpning det var blitt 4cm og tynn foster hinne..nå var det i gang, det vi hadde ventet på i så inderlig mange måneder!

 

Jeg kikket på samboeren min, plutselig ble jeg litt redd...snart skulle jeg få møte min lille prinsesse...

Jeg fikk klyster og tildelt rom, det ble trillet inn en ekstra seng slik at samboer kunne få sove der inne med meg.

 

Nå var riene veldig vonde, jeg ville egentlig ikke ha epidural men ble sterkt anbefalt dette siden jeg fikk skikkelig angst og gråt hver gang jeg fikk en rie..jeg var redd..redd alt egentlig..

Legene kom og satte epidural sprøytene i ryggen, jeg hater sprøyter så jeg satt med krummet rygg og skalv mens de satte bedøvelsen..

 

Like etter begynte bedøvelsen å virke, det var himmelen..jeg kjente ikke en eneste RIE!

 

Jeg sendte tekstmelding til jordmoren min om at jeg var i fødsel.

Hun kom kjørende til sykehuset midt på natten for og være med meg under hele fødselen :-)

 

Timene gikk og jeg fikk stadig mer åpning uten at jeg kjente en eneste rie fremdeles..jordmoren min synes nesten dette var for godt til og være sant og jeg husker at jeg tenkte..."hvis dette er å føde så kan jeg gjøre dette vær dag resten av livet" !

 

Rundt halv 11 på søndag formiddag hadde jeg full åpning, uten og kjenne noen smerter...nå kunne jeg snart begynne å presse.

Jeg gledet med faktisk til å presse...

 

Og rundt 11 begynte jeg å presse...det første jeg merket var et ubehag der bak...det var skikkelig ekkelt, det føltes faktisk som om babyen kom ut der bak..jeg prøvde faktisk og holde litt igjen, men det var jo nå jeg skulle presse så det var bare til og sette i gang...

 

Smertene jeg fikk av press riene var helt forferdelige...den kontrasten fra og ikke kjenne en eneste rie til og kjenne ALT var ubeskrivelig vond..

 

Denne fasen av fødselen gikk veldig langsomt.

Jeg presset og presset.....

 

Etter 1 time med sykt vonde press rier så var barnet fremdeles ikke ute, det viste seg at hun lå med ansiktet opp først og at hun satt fast der inni...nå ville jordmødrene tilkalle legen men jeg hyl gråt og nektet...jeg ville prøve litt til.

 

Men etter og ha presset i 1 1/2 time så var jeg så utmattet av smertene at jeg gikk inn i panikk...jeg ble helt borte på en måte, vanskelig og forklare.

Jeg var så da så sliten at jeg jeg ikke orket mer og trengte hjelp, hodet til babyen sto helt fast....

Husker at den ene jordmoren sprang etter legen, så plutselig sto legen der fremfor meg med sugeproppen i hånden...jeg kjeftet og gråt ville ikke ha sugepropp...men legen måtte være streng med meg slik at jeg ikke ga opp...for jeg var helt en annen plass...hun sa at nå måtte barnet ut, nå må du være flink og presse...husker bare at jeg var helt utslitt og panikk slagen...

 

Når legen satte inn sugeproppen trodde jeg at jeg skulle dø, det er det J...... jeg har opplevd, og i tilegg fikk jeg høre etterpå at den glapp 3 ganger før den festet seg på babyen sitt hode....

Husker såvidt at jeg så babyen komme ut med sugeproppen fast på hodet, stakkar lille jenta mi!

 

Hun ble født 12.37 søndag 8.10.2006.

3410 gram og 48 cm lang.

 

Heldigvis var det aldri fare for babyen der inne, hun hadde det helt topp, det var verre med mammaen...

 

Hun ble lagt opp på brystet mitt, og der og da var jeg ganske utslitt men synet av denne nydelige lille skapningen var helt fantastisk.

Jeg var blitt mamma:-)

 

Jeg er veldig glad for at jeg fikk en flott oppfølgning gjennom hele fødselen, alle var helt fantastiske, spesielt jordmoren min:-)

 

Takk til samboeren min også, for at du taklet alt så fint..selv om jeg vet du var redd når det sto på som værst...