La han skrike litt så han klarer å sovne selv? 4 måneder.

[Anonym bruker]

Nå har vi snakket med hs og kommet fram til at vi bør prøve å la gutten vår ligge og skrike litt slik at han kan lære å sovne uten puppen. Vi har slitt med soving fra dag en og har samsovet og ammet i søvn hele tiden. Har masse oppvåkninger om natta og er rimelig utslitt og frynsete i kantene...

 

HS mener det ikke gjør noe å la han ligge og skrike litt (en fem-ti minutter) mens vi sitter ved siden av og prøver å trøste.

 

Hvilke erfaringer har dere med dette? Hvor fort kan vi forvente resultater? Solskinnshistorier rundt dette mottas med takk!

 

Ps. Trenger ingen tips om "no-cry sleep solution", har lest boka og den er god, men vi har likevel tatt et informert valg om å la han skrike litt.

[Anonym bruker]

Hei, synes det er veldig tidlig å prøve dette når han bare er 4 mnd, vi måtte desverre igjennom dette da hun var nærmere fem, men da begynte vi med at hun skulle sovne med en av oss ved siden av seg i senga. Etter noen dager begyte det å fungere fint. Men da hadde hun nærhet hele tiden. Vi måtte også ta en tilvenning til å sovne i egen seng da hun var blitt litt over seks mnd gammel, også det gikk fint. Men når de er 4 mnd er de jo veldig små, så jeg ville ventet et par mnd..

[ff__]

jeg ville ikke latt en 4 månder gammel baby gråte noe i det hele tatt, det er det samme som å skremme ham. om en vil bygge opp en trygghet rundt barnet og et nært godt forhold mener jeg en må unngå gråt så godt det er mulig, prøve å trøste. en må være ekstra forsiktig når de er så små og skjøre...helsesøstre er ikke alltid de en børr høre på heller-de har ofte ikke oppdatert info om hva som er bra for de små.

kan du ikke sove litt på dagen sammen med babyen? om en tid er dette bare historie og deres sover bedre!

 

 

[wasabi]

Dere bør absolutt vente med dette til han er minst 6 måneder. før det så skjønner ikke babyen at det er natt, og dermed har de ikke nødvendigvis noen lengre søvnperioder om natten. Han kommer ikke til å forstå hvorfor dere ikke tar ham opp, og blir usikker. Når han er 6 måneder kan dere få babyen til å "forstå" at det er natten. Bedre å ta en skrikekur da. Men vær hos ham! Stakkars liten... frem til det - prøv å sov litt på dagen isteden som hun over her sa ?

[ff__]

skjønner ikke hva du mener med informert valg? har du lest om at å la små barn gråte seg i søvn kan skape angst når de blir voksene osv?blir du da ikke skeptisk selv om en eller annen hs sier dere børr la barnet gråte...de sier da helt forskjellige ting og er ofte ikke oppdatert på nyere forskning.

gir deg litt mer info...men du har kanskje lest det alt?

 

her er utdrag fra en artikkel om å gråte seg i søvn:

Jeg ble for kort tid siden gjort oppmerksom på noe av den nyeste forskningen innen utvikling av små barns hjerner. Dette bekrefter kanskje din skepsis, i hvert fall har det underbygget min og mange andre fagfolks motvilje mot å la små barn gråte seg i søvn alene.

 

Det dreier seg om professor Margot Sunderland fra England, som er Director of Education and Training ved the Centre for Child Mental Health i London, og som er blitt tildelt flere priser av British Medical Association for sitt omfattende forfatterskap om barns psykiske helse. Hun er også en av de ledende forskerne innen utviklingen av barns hjerner. Da jeg selv ikke er kvalifisert til å vurdere kvaliteten av hennes forskning, har jeg fått bekreftet seriøsiteten i hennes forskning fra annet hold.

 

Varige forstyrrelser.

 

Sunderland skriver i en ny bok at «kontrollert gråt» kan skape varige forstyrrelser i måten barns hjerne utvikler seg på. Med stor sannsynlighet kan det resultere i at de som voksne vil lide av alvorlige nevroser og følelsesmessige forstyrrelser. Denne konklusjonen er basert på fire års vitenskapelig forskning med utgangspunkt i hjernescanning.

 

og her er en link:

http://www.aftenposten.no/amagasinet/article1197152.ece

 

[Barcode]

Til HI!

Vi begynte når jenta vår var 5mnd med å lære henne å sovne selv.Jeg satt ved senga hennes og leste sånn at hun kunne se meg,men hun fikk ikke oppmerksomhet før hun begynte å gråte.De første ukene var det som om hun måtte surve seg sliten før hun klarte å sovne.Og så måtte vi hjelpe til innimellom med å holde henne i hånda eller holde en hånd på kinnet hennes.Vi bruker smokk,så det blir jo litt lettere å få henne til å sovne,men til gjengjeld må vi jo inn for å plugge inn den noen ganger i løpet av natta...

 

Jeg tror du skal ta nevnt forskning om hjerneskade med en klype salt,det finnes alltid forskere som vil mene mye.

 

Men jeg tror helt klart at det finnes en middelvei,og jeg er ikke imot skrikekur,det mener jeg får være opp til enhver å finne ut av.

 

Vi har gjort det som nevnt ovenfor og den første mnd tok det 30-45 min før hun sovnet.Nåer hun litt over 7 mnd og sovner på 10-15 min.Da har vi kveldsrituale med bading og lesing og sang.Så er det pupp (og nå har vi begynt med flaske etter pupp for det begynner å bli lite melk)og etter det er det nattnatt.Legger henne i senga og går bort fra senga så hun ikke ser meg.Noen ganger leker hun litt med en bamse før hun klager litt og da er det bare å komme tilbake,putte i smokken og pakke dyna godt rundt henne,da sovner hun på noen minutter.

 

Vi begynte også med nattpose for noen en stund tilbake,og det gjorde masse! Når hun ikke kunne rulle rundt og være urolig,fant hun roen og søvnen mye lettere.

 

Alle barn og foreldre er forskjellige,finn ut av hva som funker for dere.

 

Lykke til:-)

 

 

 

[Anonym bruker]

HI her.

Jeg mener selvsagt ikke å la barnet ligge og skrike på egenhånd, det har jeg også skrevet. Vi vil sitte ved siden av, stryke, synge og trøste det vi kan. Blir det hylskriking tar vi han selvfølgelig opp. I din artikkel er det gjort studier på babyer som har ligget og skreket alene, dette er noe annet.

 

Hva med babyer som har hatt kollikk? De har skreket en masse i flere uker mens foreldrene har trøstet. Tar disse skade? Det kan ikke være så annerledes enn å sitte ved siden av og trøste, og ta babyen opp innimellom hvis det blir for ille.

 

Min mormor var yngst av 11 søsken, noe som var vanlig før i tiden, tror du de alltid ble tatt opp og trøstet med en gang de skrek? Og hva med mødre i dag som er alene med et par barn på dagtid, hvor man ikke alltid har mulighet til å ta opp den lille med en gang? I så fall er det mange som er følelsesmessig skadet med alvorlige nevroser og følelsesmessige forstyrrelser...Nei, jeg tror ikke det.

 

[Anonym bruker]

HI:

Uff, ja nå ble jeg i tvil igjen om vi skal gjøre dette. Synes bare det er så mange som sier at vi er nødt til å la han skrike litt, også flere HS.

 

Tror vi ser det an litt lenger, kanskje det bedrer seg litt. Er bare så utrolig sliten og konstant trøtt så man blir desperat. Vil bare at tassen skal få sove godt også, vil han jo absolutt ikke noe vondt, elsker han så høyt!

[ff__]

jeg har hatt skrekkelige slitsome perioder selv...lille_f var prematur og de første to måendene sov jeg 1 og 1/2 time, var våken 1 og 1/2 time for mating, pumping, prøve amming, koking av utsyr osv...og jeg var nedbrutt av kvaler om jeg skulle gi opp amming.

siden har vi hatt perioder der han ikke har sovnet på timesvis...og jeg har vært så lei! men jeg føler at ved å vite at barn ikke har godt av skrikekurer så er ikke noen skriking bra og det er ikke et alternativ unasett her. jeg ville gi det jeg skrev over som en slags motvekt til alle som sier "la dem skrike litt er ok!".

om barn har kolikk skjønner de nok selv at smerten er i kroppen og om foreldre er der, føler de ikke noe svik ved at de ikke blir hørt. men jeg kan ikke noe om kolikk jeg altså!

om et barn har 10 søsken er der klart mamma må deles, men da er det også 10 andre som tar seg av det lille nurk...så jeg er ikke bekymret for at et slikt barn ligger og skriker....eldre søsken vil også instingtivt trøste!

jeg synes det er fint å amme lenge jeg da også sove sammen barnet og bære i sjal om han er urolig. ta igjen søvn når barnet sover på dagen!

 

men at en i perioder er helt desperat er ikke art, om en ikke får nok søvn er alt bare fælt....så en må finne måter der en klarer å få det på også!

helsesøster der jeg er mener f.eks at barn får hull i tennene av å amme om natten...når hun kommer med slike feilaktige påstander kan jeg ikke bruke henne som veileder...det innså jeg tidlig!

[Anonym bruker]

Jeg mener det er vanskelig å vite om det på noen måte er skadelig å ligge og skrike litt hvis foreldrene sitter ved siden av. Er det gjort vitenskapelig holdbare undersøkelser på det?

 

Man kjenner jo mange som har gjort dette og som har flotte barn (også voksne) i dag, som på ingen måte kan ha fått noe psykisk knekk av det. Og så leser man her inne om folk som har problemer med at man må amme i søvn etter et år eller to (også i Elizabeth Pantleys bok). Da blir man jo i tvil.

 

Jaja, får tenke og jobbe videre med søvnen så lenge. Har ikke tenkt å starte ennå ihvertfall. Takk for svar.

[ff__]

det er i alle fall skadelig for tilknyttningen tilitten mellom mor og barn, selv om ikke banret blir synlig skadd. jeg vil ikke tro det finnes direkte forsking på det, men skal se om jeg finner noen linker som jeg kan legge i denne tråden senere. jeg tror en må "jobbe" med tilitten for så skape et sterkt godt bånd og et trygt barn. da vil barnet bli sterkere senere i livet. da er de tdilige månedene veldig viktige!...de første årene, men aller mest de første 6 månedene.

 

jeg er ikke så redd for å amme lenge jeg da, men jeg vet juo at mange er det...og

min stedatter har vi sunget og lest i søvn helt til nu...hun er snart 6 år. tiden på sengekanten er en koselig stund og børr være en tilitstund..nu vil hun sovne selv!