To tette eller abort?

[2 + 1 på vei]

Har et barn på snart åtte måneder, og nå er jeg gravid igjen. Vi har prøvd å unngå det, men nei, da... Kan være alt fra 3 til 9 uker på vei, og er skikkelig i villrede. Vi ønsker oss absolutt ikke et barn til enda, på den annen side har vi jo ressurser til å ta oss av to. Men det passer så forbanna dårlig! Er det egoistisk å tenke mer på seg selv enn på det som kan bli et barn? For det er jo ikke et barn enda.

Dette er skikkelig vanskelig. Føler at jeg ikke får vært så god mor som jeg kan for nr 1, hvis jeg skal gå gravid de neste månedene. Er skikkelig kvalm og slapp om dagen, merker at tiltakslysten er på bånn.

Uff for en håpløs situasjon å stille seg selv i...

[*odasmor* alias lindaergravid]

Hei, mamma igjen.

Jeg har selv en datter, riktignok ikke så ung som din, men på15 måneder, og for mitt vedkonme funker det ikke for meg, oss å få et barn til.

 

Vi har absolutt ikke ressurser nok, forholdet til samboer og meg trengs å jobbes med og ingen av oss har noen trygg og fundamental økonomisk plattform å stå på. Samtidig føler jeg personlig at jeg vil at datteren min skal være noe større før hun skal bli storesøster.

Men det trenger ikke å være likt for alle, mange får barn tette og storfonøyde med det. Det går ikke for meg nå iallefall.

 

Jeg synes det ikke er egoistisk på noe måte å velge å eventuelt avslutte svangerskapet. Dette er ditt valg og bare ditt, og ingen andre enn deg vet hva som blir riktig valg.

 

Hvis du føler du kan ha to tette barn er det riktig, om ikke så er det like og

 

Føler sånn med deg, er så kvalm og uvel selv, og det er ikke gøy, spessielt når det bare er trist og sorgfylt..

 

Lykke til med avgjørelsen din, lytt til ditt indre og ta vare på deg selv.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg skjønner at det er vanskelig for deg, det virker litt uoverkommelig. Jeg er ikke imot abort, men ville selv tatt et annet valg i din situasjon. Jeg tror det faktisk ville vært fantastisk for barnet ditt å få et søsken å leke med så tett i alder! Jeg kjenner flere søsken som har 15 måneders aldersforskjell og de vokste opp som bestevenner/venninner. Tenk 2 ganger over det før du gjør noe som du vil angre på resten av livet!!! Sett deg ned å prøve å tenke på det positive i dette. Det blir mye arbeid nå, de neste 2 årene, men om noen år, når de er større, så vil du ha mindre arbeid. Da kan de bare leke sammen og kan underholde seg selv. Hvis du tror at nr. 1 vil lide, så tror jeg at du tar feil. Han/hun vil kanskje "lide" litt nå fordi du er sliten, men i det lange løpet vil han/hun ikke lide i det hele tatt! Da vil de ha et søsken å leke med hele tiden. Tenk på dette nye barnet på samme måten som din baby, den er like mye ditt barn og du kommer til å bli like glad i den.

 

Så, rådet mitt er: tenk på det positive og tenk veldig nøye gjennom dette før du gjør noe som helst!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Vi er i samme situasjon vi to, forskjellen er bare at jeg allerede har 2 tette fra før av - og hadde på ingen måte tenkt å få en til med det første! Så her sitter jeg, minstemann er bare 8måneder, og testen idag viste at vi så absolutt er på vei igjen.

 

Hadde håpet at svaret skulle dukke opp på denne siden, men jeg tror faktisk ikke det er så lett. Vet rett og slett ikke om jeg er psykisk godt nok rustet til å velge abort - selv om vi ikke har plass i hus eller bil til et nytt barn. Og egoistisk nok GLEDET jeg meg jo til å komme tilbake til arbeidslivet snart - og da kommer dessverre ikke det til å skje... Hva gjør man?

[Anonym bruker]

kjenner meg godt igjen her, ja. har en nydelig datter på 8 mnd, og fant ut for ca 1 mnd siden at jeg var gravid igjen.... for to uker siden valgte ejg abort. jeg hadde sikkert klart to tette, men ikke uten å oftre for mye.... føler at jeg hadde forsømt min lille prinsesse, vi måtte ha kjøpt ny bil, jeg har ingen jobb (er student) og min sambo tjener ikke all verden. er ikke skikkelig strukturert i studiene, så en baby til ville ha ødelagt studiene.... dessuten har jeg latt min sambo "slippe billig unna" når det gjelder stell og pass av snuppa, så det hadde blitt skikkelig tøft for meg med to, eller jeg hadde fått en grinete sambo som plutselig hadde havnet i tidsklemma med jobb, ungepass og diverse andre aktiviteter han driver med.

 

jeg synes ikke det er egoistisk å tenke på seg selv... man må ha det bra med seg selv for å være en god mor!!!! det er ingen god følelse å være gravid når man ikek gleder seg over det. jeg er glad jeg er tilbake til "normal". vil ha det bra økonomisk, vil at snuppen skal være større og ikke fult så "avhengig" av mamma'n sin og, vil bo et sted på bakkeplan med flere soverrom (bor i blokk og har bare 2 soverrom), vil være ferdig med studiene, osv, osv.

 

Hadde helt sikkert klart to tette, men hvor mye skla man ofte for det, når man kan vente. det er jo ikke et foster før etter 12 uker, så i utgangspunktet er "det" ingenting enda (hørtes kanksje litt groteskt ut, men det er jo en grunn til at man får ta abort frem til 12 uker).

 

lykke til,dere det gjelder..... det er ingen skam å tenke på seg selv, og det barnet (de barna) man har..... din helse/velvære er viktig for at du skal kunne ta vare på de har rundt deg.

 

 

klem

[2 + 1 på vei]

En trøst å høre at jeg ikke er alene om dilemmaet, og at det finnes noen som tenker som meg. Men jeg unner forsåvidt ingen å havne i enslik situasjon, det er utrolig vanskelig! Vi har ennå ikke bestemt oss, men skal dra på abortklinikken å snakke med en sosiolog, i hvert fall.

 

En venninne sa noe som gjorde det litt lettere å tenke på abort: "dere velger i så fall å få dette barnet senere." Og det er jo sant. For hvis denne graviditen får fortsette, er det jo et planlagt barn (om et par år) som ikke får komme i stedet.

 

Lykke til videre dere andre også...

[makrellen 3.barnsmamma]

Hei, hei kjære deg, vil ikke anbefale deg det ene eller det andre, selv har jeg aldri tatt abort så jeg kan ikke gi noen råd i den rettningen, men jeg har to tette, så jeg kan fortelle hvordan jeg har opplevd den biten.

Da jenta mi var 9 mnd fant jeg ut at vi ventet nr.2, siden vi hadde slitt ganske lenge med å bli på vei med nr.1 så valgte vi å ta utfordringen det er å ha to tette. Jeg ble veldig mye syk i svangerskapet, dette førte til at jeg ikke fikk gjort alt jeg ønsket sammen med jenta mi, men heldigvis stilte pappan opp, han var kjempe topp og tok alle tunge løft og tak her hjemme, jeg fikk kose og leke med snuppa, mens han tok stellene og løftene. Magen vokste og snuppa forsto lite av hva som skjedde inne i magen, hun var jo for liten. Selv om svangerskapet var hardt så føler jeg i ettertid at jeg fikk koset og fulgt jenta mi skikkelig, menmye pga mannen.

Når Lillebror kom til verden, så var det en nysgjerrig, men veldig skeptisk storesøster som kom på sykehuset og besøkte oss, alt fokus ble på hun som var stor, men likevel liten, jeg hadde pakker liggende som hun fikk da hun kom og jeg koste masse med henne, lillebror sov jo likevel så han krevde ikke noe. Andre gang hun kom på sykehuset, krevde hun å få lillebror på senga, der brettet hun til side teppet og studerte, "lille-ba-lille" kom det plutselig og så en skikkelig våt nuss på pannen til lillebror. Etter det har de vært som flettet sammen, de minner veldig om tvillinger, veldig avhengig av hverandre. Da lillebror var baby satt storesøster med en hånd på den ledige puppen mens lillebror fikk mat fra den andre..

Jeg er kjempe glad jeg fikk to så tette, for det båndet de to har er så tett og spesielt.

Selvfølgelig har det vært slitsomt til tider, men ikke mer enn at man klarer det. Mannen jobber et stykke unna og er derfor hjemme kun i helgene, så jeg er alene med barna i uken, slik har det vært siden lillebror var 3 uker. Men det også har gått kjempe greit!

Tankene om at jeg frarøvet jenta mi noe med å gå gravid da hun var så liten er helt borte, for nå ser jeg alt jeg har gitt henne med å gi henne en litenbror. Og jeg var jo aldri borte fra henne selv om jeg var redusert når hun var så liten, kose og leke klarer man uansett..

 

Barna er nå 3 og 2 år, og storesøster ønsker seg veldig en lillebror/søster til, og siden vi ikke er avskrekket så ga nr.2 faktisk mersmak..

Så utslitt ble vi nok ikke.. Og forhåpentligvis blir det ikke så alt for lenge til nr.3 kommer.

 

Håper du finner løsningen som blir riktig for deg og mannen din, dette var ikke et innlegg for å dytte deg i rettning mot å beholde barnet, ville dele min opplevelse slik at du kanskje ser det fra flere vinkler.

 

Lykke til!

[2 + 1 på vei]

Hei Thilli,

 

Historien din bidro i hvert fall ikke negativt med tanke på å beholde barnet! Vi har time for abort på onsdag, men tror vi kommer til å avbestille... Vi vet jo at vi klarer det, og når vi har fått litt tid til å diskutere forskjellige praktiske løsninger på ting og tang, så virker det ikke lenger så håpløst...

 

Takk til deg og alle dere andre som har svart på innlegget mitt!

 

Klem

[makrellen 3.barnsmamma]

Så godt at du har fått tenkt litt og pratet med mannen, og fått sortert tankene dine.

Man finner alltid en løsning dersom man virkelig ønsker noe, så du skal se det går kjempe fint!

 

La meg få høre hvordan det går med deg!

 

Lykke til!

 

Klem

 

 

 

[Gjest]

Hei på deg.

Tenkte kansje jeg kunne bidra med min historie her, slik at du kan se det fra en annen vinkel.....det posetive ved det liksom.

Vi fikk vårt første barn og vi jo hadde lyst på to barn....(med tiden)

Ammet tulle til hun var 8 mnd, og ble gravid igjen med en gang, og tenkte først som dere ....orker jeg en baby til ,når jeg alt har en liksom.

Så begynte jeg å tenke at de to ville jo få mye glede av hverandre i oppveksten ( ville bli 16 mnd mellom dem)

Og siden jeg var blitt så heldig å bli gravid igjen, syntes vi det virket litt for dumt å ta abort nå for så å prøve å bli gravid igjen seinere.(når det passet bedre liksom)

Men hvis du skal tenke igjennom når det passer best å få barn nr 2,3,4 osv, tror du du finner den??

Nå er jentene våre 5 og 3 1/2 år og er kjempe gode venner, og har mye glede av hverandre.

 

Vil ønske deg/dere lykke til.

Fortell gjerne hva dere bestemmer dere for.

 

Klem fra

 

 

[2 + 1 på vei]

Hei Thilli 19 pp og Solstrålen:) og alle andre!

 

Vi bestemte oss for å beholde barnet! Ringte dagen før og avbestilte abortinngrepet. Føltes som enn lettelse å ha tatt valget, selv om jeg/vi fortsatt blir litt øre i hodet av å tenke på hva vi har i vente... Men som du bekrefter, Solstrålen, så tror vi de to vil ha stor glede av hverandre, og det ble det avgjørende for oss. Så får det heller gå som det går med jobben - den er vel der fortsatt når jeg er ferdig med perm nr to...

 

Nå føles det veldig riktig å beholde det - men jeg tror også jeg ville klart å føle at det riktige valget var tatt dersom jeg valgte å fjerne det. Men det tenker vi ikke mer på nå, nå tenker vi hardt på praktiske løsninger og psyker oss opp til å bli familie på fire!

 

Takk for all støtte!

 

Klem

[makrellen 3.barnsmamma]

Hei, hei, har titten innom av og til å sett etter deg, lurt litt på hvordan det har gått med deg og den lille familien din.. Virker som dere har fått tenkt en del og snakket sammen. Kan tenke meg det er en lettelse å vite hva dere vil.

Gratulere deg med spiren i magen!!

Og lykke til med svangerskapet og familieforøkelsen!!

 

klem

[Morango 29.05.2007]

det blir tett mellom barna, men min erfaring med å være søster til ei som kom rett etter meg er positiv. De er som å ha en "tvilling". Lykke til.