Hva forventes av 3-aaringene hjemme i Norge?

[mammaen til Li@m]

Gutten vaar begynte paa foerskolen i hoest og trives veldig godt. Det er en "prestisje-skole" som rangeres som en av de beste i hele England paa Ofsted sin liste over foerskoler, og foreldre setter barna sine paa venteliste for aa komme inn. Vi maatte sette gutten vaar paa liste da han var litt over ett aar gammel; vi synes skolen er veldig bra paa mange omraader, men valgte den foerst of fremst fordi den ble anbefalt av venner og familie som har hatt sine barn der. Den ligger heller ikke langt fra der vi bor, i et trygt omraade og med hoey kompetanse blant personalet.

Det jeg lurer paa er hva som forventes av deres 3 aaringer i Norge (som gaar i barnehage); hva de liksom skal kunne innen aaret er over? Hvor selvstendige synes dere at deres 3 aaringer er, og hva trenger de fortsatt hjelp med?

Jeg lurer litt paa om de av og til "legger lista litt hoeyt" her med tanke paa at barna tross alt bare er 3 aar gamle...

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Hei, jeg har en stedatter på 3 1/2 år. Hmm hva vi forventer av henne?? Rydder lekene inn på rommet sitt, sier takk for maten og sier takk ellers(noen ganger må vi minne henne på det), gå på do selv, roper når hun har bæsja så vi tørker, vaske hendene sine selv, henge opp jakka i gangen der hun har egen knagg.. Det er det jeg kommer på nå i farta..

[Rosalille og sjarmtrollene]

Jeg tror at det foreldrene forventer av ungene sine og det offentligheten og barnehagen forventer er vidt forskjellig. Foreldrene har gjerne litt høye forventninger til hva ungene helst "skal" kunne da og da. I barnehagen ligger nok lista litt lavere. Tror ikke det er noe eksakte regler for hva ungene skal kunne, men man skal legge til rette for utvikling i barnehagen. Av våre 3 åringer i barnehagen "forventer" vi at de sitter pent ved bordet og rydder tallerken og koppen etter seg, at de prøver å kle av/på seg selv, hører når vi snakker til dem og at de spør på en ordentlig måte (kan du hjelpe meg) hvis de trenger hjelp eller skal ha noe. Barn i den aldern er ofte veldig ivrig på å prøve selv og hjelpe til. Vi prøver å legge til rette for utfordring og utvikling. Barn er veldig forskjellige og utvikler seg forskjellig, det noen kan da de er 3 er det kanskje noen som ikke kan før de nærmer seg 5. Ved skolestart er det mer jevnt hva barna kan.

 

Det er også veldig stor forskjell på en som nettopp er blitt tre og en som nærmer seg fire. Hos oss er de rett rundt 3.

 

Er ikke så god på å skrive, men jeg håper du skjønte hva jeg mente. Forresten veldig artig at du er med her for det om du bor utenlands ) Artig å høre litt om hvordan ting er andre steder.

[mammaen til Li@m]

Takk for svarene!

Det virker som om mange av forventningene er de samme; rydde etter seg, vaere hoeflig, foelge beskjeder som blir gitt osv.

Grunnen til at jeg ville vite hvordan ting var hjemme i Norge, er at jeg synes litt av kravene de stiller her kan vaere litt for hoeye: For eksempel forventes det at barna skal vaere bleiefrie, (jeg vet det finnes mange 3-aaringer som ennaa tisser paa seg), at de skal vaere veldig selvstendige med paakledning, (fra innerst til ytterst, uansett vaer og vind), og at de skal klare aa ta paa yttersko selv.

Heldigvis er gutten vaar noksaa selvstendig allerede, order opp paa do selv, (med unntak av aa torke stumpen), paa og av med klaer fra ytterst til innerst og kan ogsaa ordne ytterjakker og sko selv - men jeg kjenner som mamma litt stress i kroppen naar jeg tenker paa at han bare fylte 3 i sommer, og er det naa saa sunt med alle disse tause kravene? Greit nok saa lenge barna er klare for det selv og synes det er morsomt aa mestre - men hva med de smaa tassene som ikke dekker kravene ennaa? Hvilke signaler blir gitt til dem? Og foreldrene deres?

Selvsagt er vi stolte og er veldig glade for at gutten vaar klarer disse oppgavene greit selv i saa ung alder, men jeg bare lurer paa hvor stort presset hadde vaert om han ikke hadde mestret disse oppgavene selv ennaa?

Det naa en gang slik at foerskolen starter det aaret barna fyller 3 her i England, men er ikke kravene litt store med tanke paa enkelte ting?

 

 

[Trine1]

Hei! Koselig å møte flere som bor i England!

Vi flyttet hit sommeren 2004 og da var Sara 3 1/2 år. Hun begynte på en bra preschool her samme høst og trivdes relativt godt, men var litt hemmet pga språket dette året. Hun gikk i barnehage i Norge siden hun var 8 måneder (og savner den fortsatt!), og der gikk hun full tid de siste to årene.

Forskjellen er himmelvid! Man kan nesten ikke sammenligne preschool her og barnehage i Norge, for det første opplegget deres. Her i England 2 3/4 time daglig med stramt program, det forberedes mye til skolestart. En annen ting er at de overbeskyttes her, peronalet er livredd for søksmål antar jeg, men jeg mistenker at Ofsted legger lista for hvilken standard det skal være på disse områdene også. Innelokalene er veldig ofte under enhver kritikk sammenlignet med norske barnehagekrav. De er IKKE ute hvis det regner (dette mistenker jeg har sammenheng med det stramme tidsskjemaet til personalet / barna samt at det er rett og slett ikke tradisjon for det her i England). De vet jo ikke hva skikkelig yttertøy betyr her, de har ikke bruk for det slik opplegget er for barna; overbeskytting i lek, skjerming for vær osv. På skolen har de jo uniformer, og skjørt og småsko er jo ikke så anvendelig antrekk bestandig, men her tilpasses altså leken etter antrekket, ikke omvendt. Jeg har mange ganger sagt det at hvis jeg hadde bodd her permanent skulle jeg ha startet en friluftsbarnehage og importert klær fra Norge!

I Norge stilles det ikke krav til barna i like stor grad som her, det er ikke nødvendig heller for de har ikke et så strengt tidsskjema som må følges. Dagen i barnehagen er mye lenger, de har tid og anledning til å være "romslige" med barna og de kan gi dem tid til å lære. Mange barn lærer jo utrolig mye av å se hva andre barn gjør også da, det er nok hva andre barn gjør som er den største inspirasjonen for mange. Barnehagen i Norge har en mye større oppdragerrolle enn preschool har her i England. Mange vil nok si at i Norge har det gått for langt denne veien; mange foreldre lar barnhage og senere skole og skolefritidsordning oppdra barna og lære dem folkeskikk, og det kan nok diskuteres.

I England forventes det at barna har lært mye hjemme som det ikke forventes av barna i like stor grad i Norge. Preschool skal forberede barna sosialt og faglig til å møte skolehverdagen, "alle" går på preschool og senere på reception i skolen, et "forberedende" skoleår som tilsvarer førsteklasse og mere til i Norge. De begynner forøvrig første skoleår (year 1) terminen etter at de har fylt fem år, men de fleste går nå hele skoleår og begynner ikke midt i skoleåret har jeg inntrykk av. Og da har de fleste gått ett år på skolen og ett år med halvtid i pre-school først!

I barnehagen lærer barn sosial interaksjon, men grunnen til at de er der er som regel "oppbevaring", foreldre som arbeider. Først når de går det siste året i barnehagen begynner de sånn smått å forberede på skolestart. Barn som bruker bleier bruker det så lenge de behøver, men mange erfarer jo at barna slutter rekordraskt nå den de ser opp til i barnehagen slutter :-)) Barn som sover på dagtid får sove hvis de har behov for det. Det forventes ikke av barna å kunne knappe knapper eller å dra opp glidelåsen på en gitt alder, at de _prøver_ å gjøre det er viktigst. Men det betyr ikke at personalet ikke blir glade den dagen barna lærer det! Å kle av og på er en prosess som ulike barn lærer på svært ulike tidspunkter.

Barn får lov til å være barn lenger i Norge enn her i England synes jeg!!!

[Anonym bruker]

Jeg var au-pair for barn ved en prestisjeskole i Surrey som minner veldig om det du beskriver nå. De skulle være bleietørre, påkledningen måtte de passe, og oppførselen måtte til og med være helt på topp ellers ble de utvist! Dette gjald også for 3 åringene!!

 

Familien tok barna ut av skolen og sendte dem til en lokal skole i stedet der presset ikke var like høyt.