Hvorfor holde kjønnet hemmelig?

[Faylinn]

Ser at noen vet kjønnet men vil holde det hemmelig både her inne og for familie / venner. Hvorfor det?

[Rose -3. troll i 2012]

jeg ønsker ikke engang å vite kjønnet denne gang!

[*whoopsi*]

ditta irritera mej, koffor ikkje sei d når dei veit d.Fe no vite d når babyn kjem ut likevel. E no vel stas uannsett kjønn.Dei ska berre gjer sej interresante.Spy altso.....

[Minnie_Moon]

Kanskje de er redde for at legen tar feil?

Kanskje de synes det er koselig å holde på en slik hemmelighet?

 

Hvis jeg får vite kjønnet kommer nå jeg til å fortelle det til de som vil vite det.

[Nonesin]

Jeg måtte gå ut i svangerskaps permisjon med en gang jeg fant ut at jeg var gravid. Det vil med andre ord si at alle fant ut at jeg var gravid veldig tidlig. Når jeg ikke kunne ha det for meg selv en stund, så vil jeg og sambo gjerne få ha hemmligheten om kjønnene for oss selv.

Også fordi at ikke familie og venner skal kjøpe klær med bestemte farger til barna. (kan jo hende det ikke stemmer)

Plutslig så er man allmanns eie bare fordi man er gravid...folk skal vite alle detaljer, klå deg på magen osv. La folk få ha et privat liv da.

 

[findus]

Jeg har ikke holdt det hemmelig, men vi vurderte en god stund om vi skulle la være å vite/ la være å fortelle det selv om vi fikk vite det.

 

Det å la være å fortelle ville i så fall være for at alle de snille slektningene som vil lage og kjøpe presanger kunne få en grunn til å velge noe ennet enn rosa eller lyseblått, for å sette det litt på spissen.

 

Særlig hvis det er jente, er det jo nesten umulig å finne noe i butikken som ikke ser ut som det er laget av rosa sukkerspinn med blonder på. Vi syntes at det kunne være godt for ungen å slippe å vokse opp forkledt som kremkake, og bli presentert for andre fine farger også - det finnes jo så mange...

 

Men det tok bare et par dager etter ultralyden før vi ikke klarte å holde det hemmelig lenger. Og så går det jo bare an å si at vi er veldig glad i andre farger enn rosa og lyseblått - kan jo hende folk skjønner det også:-) Oi, dette blei langt.

[otilde *14.05.2009*]

Har en venninne som har to jenter fra før, og akkurat har fått seg en gutt. Hun fikk vite på UL at hun ventet gutt siste gangen, men ville ikke si noe fordi hun følte forventningspresset på kjønnet så stort. Hun ville blitt akkurat like glad for ei jente til, men siden "alle" forventet at hun ble skuffet om hun fikk ei jente, torde hun ikke øke forventningene ytterligere. UL er jo aldri 100% sikker! (Syk verden vi lever i).

[turbomamma *fødte 21.mars*]

Jeg er vel en av de som du tenker på som holder kjønnet hemmelig ;-) Har mange grunner til det (om de er gode får andre vurdere, det er sånn vi velger å ha det), først og fremst for at noe skal være bare for mannen og meg. Resten er så åpent, vi vil gjerne ha litt for oss selv. Videre er det jo alltid en sjanse for at de så feil på ul, hun hørtes ikke helt overbevist ut på ul, så da vil jeg helst slipp å få masse i bare en farge dersom det viser seg at det blir "feil" farge. (ikke at jenter ikke kan bruke blått og motsatt, litt verre med kjole på gutter kanskje). Også er det litt gøy for alle andre å gjette kjønn også, hvorfor ødelegge spenningen for dem?

[*trinity*]

Hei, det var et godt spørsmål synes jeg.

 

I mitt forrige svangerskap var jeg veldig opptatt av at det var noe jeg ville la være vår hemlighet... Muligens fordi jeg egentlig ikke ville vite det, men ga etter for min manns ønske (noe måtte han få bestemme ang graviditeten han også). Og når jeg så hadde bestemt meg for å holde det for meg selv, ble jeg veldig overrasket. Det første nesten alle (selv fremmede) spurte om var: Vet dere om det er gutt eller jente? Og jeg ble like overrasket/irritert hver gang. Jeg syntes det var et direkte frekt spørsmål jeg hehe...

 

Nå i mitt andre svangerskap har jeg det helt annerledes, og klarer ikke å mane frem de tanker og følelser jeg hadde forrige gang - Kan det ha vært hormoner? Jeg klarer derfor ikke å svare deg, men kanskje historien min er med på å "kaste litt lys" over "fenomenet" ;-)

[Faylinn]

Takk for svar. Det er nok ikke helt meg å ville holde på sånn type hemmeligheter, men skal jo godta at noen føler annerledes. ;-)

 

Enig i det som er sagt at det tidvis er for mye fokus på kjønn, og derfor vaklet jeg veldig i om jeg ville vite det selv. Jeg er faktisk glad for at jordmor ikke var sikker! Men altså, det jeg vet det forteller jeg videre til de som spør. :-)

 

Jeg kjøpte litt klær i blått før ultralyden siden det er min yndlingsfarge. Så får folk bare tro det er en gutt selv om det skulle bli en jente. Ikke akkurat noen krise. Rommet blir lyseblått også, fin farge! Sjokkrosa er ikke min greie, og det har jeg sagt ifra om, men hvite plagg med litt rosa på går jo an.

[Anonym bruker]

Synes ærlig talt ikke det er noe å henge seg opp i hva andre velger å gjøre ang å fortelle kjønnet eller ikke! Jeg velger IKKE å si noe! Det er jo en hel del spenning med det å få vite det ETTERPÅ og da! Jeg synes personlig det er litt "kjedelig" når jeg vet hva andre venter! Da har de jo ofte navnet klart og, så går vi bare å venter på at "lille Ola" skal komme ut! MYE kjekkere å få en telefon/sms om at "Vi fikk en nydelig liten gutt/jente som skal hete xxx") Vil jo egentlig ha den overaskelsen selv og, men er så utålmodig av meg, at tror ikke jeg klarer å la vær å få vite det! Skulle ikke vite sist jeg var gravid, men da røpet legen seg! og synes det var litt ok å vite det likevel, så da velger vi sikkert det samme denne gangen, men vi sier det ikke til alle andre! Det har de ingenting med, det er VÅR lille hemmelighet, og det er det bare å respektere!