Kristne eller ikke???

[t-79 og Jakob+ spire:)]

Litt inspirert av tråden om barnedåp:

Mange skriver at de skal døpe, men at de ikke er kristne altså...... Men det jeg lurer på da; Hva mener du med at du ikke er kristen?

Jeg selv går ikke i kirken eller noe sånt, jeg drikker og lever "helt normalt" (litt teit formulert- men dere skjønner hva jeg mener?;-)) Men jeg regner meg som kristen forde, har ikke meldt meg ut av statskirken og kommer ikke til å gjøre det........ Jeg tror på Gud og ser mange av kristendommens verdier som veldig viktige osv.... Selv om jeg kanskje reikke tar alt "De lærde" sier og mener for god fisk da, er jo kritisk til en del ting!!

Men jeg kan vel si at jeg har min barnetro kanskje??

Dere som sier dere ikke er kristne, mener dere da at dere ikke tror på noen Gud og sånn, eller at dere ikke går i kirken eller lever sånn "vi mener kristne bør leve"....

 

Litt vanskelig å formulere her, men håper dere skjønner innlegget mitt, og det er IKKE ment som noe kranglegreier, for det driver vi ikke med her i desemberklubben ;-) Bare jeg som er nysgjerrig igjen ;-)

[MM med spire]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener )

I min familie er vi alle medlem av statskirken, men vi går i kirken kun når vi må... Dvs barnedåp, konfirmasjon, bryllupp og begravelse... Nå overdriver jeg kansje litt for mange av oss skipper både barnedåper og konfirmasjon, og dukker heller opp til middagen... Vi røyker (ikke jeg da for tiden...) drikker banner og...driver hor.. Ikke så ille som det hørtes ut som kansje, men jeg ser da på oss som en helt vanlig familie...

 

Troen... veit ikke helt hva vi tror på jeg... Tenker ikke så mye på det egentlig... Den nærmeste kristne tanken jeg har er vel at jeg håper at besteforeldrene mine som er døde sitter et eller annent sted og holder øye med meg og babyen i magen min...

[t-79 og Jakob+ spire:)]

Ja, akkurat sånn mener jeg ;-)

Er ikke de "fleste" sånn da, høres veldig ut som min familie i allefall ;-)

Jeg heller tenker ikke så mye på det med tro, men har liksom kommet frem til at jeg tror, og det tror jeg resten av familien gjør også... ikke akkurat den diskusjonen vi pleier å ta under middagen liksom ;-)

 

Og er helt enig med deg i det med besteforeldrene dine..... Jeg håper (og tror) at de som faller bort på en måte er med oss fortsatt, og det tror jeg virkelig!!!

[Mooncake]

Jeg er ikke kristen.

Og hva mener jeg med det? -> Jeg tror ikke på noen gud.

 

Gud:

Jeg er realist, med tro på medmennesker og natur, for meg betyr det at jeg tror på Darwins utviklingsteori.

Jeg meldte meg ut av statskirken når jeg var 15, og valgte å ikke konfirmere meg, da jeg ikke ville gjøre det kristlig (ikke rett for meg når jeg ikke tror på gud) eller humanetisk (de fleste jeg kjente konfirmerte seg humanetisk fordi de ville ha gaver - ble feil for meg det også).

 

Gå i kirken:

Jeg går selvfølgelig aldri i kirken...bortsett fra når jeg må... og tor ikke at man er kristen fordi man går i kirken heller. Man er kristen ut fra en personlig tro - og trenger ikke å gå i kriken i ny og ne for beholde sin kristne status.

 

Livstil:

Jeg tror ikke "ikke kristne" lever et annet liv enn "sånn "vi mener kristne bør leve"...." (som du sier).

Jeg har sterk etikk og respekt for andre mennesker.

Jeg lever da et humant og etisk liv - og det er det samme som du skriver "normalt liv". Jeg tror ikke kristendommen har enerett til de kristene verdiene som det sies samfunnet vårt er bygget på. De så kalte "kristne verdiene" mener jeg er helt universale og er pillarer i menneket og dermed i mange religioner og kulturer.

 

Ojojoj, ble det for mye... hehe

 

[Mamman til Ask (12/06)]

mye enig i innlegget til mooncake.

er selv ikke kristen (ingen i min familie er det..) og jeg TROR jeg ikke er medlem i statskirken, rett og slett fordi jeg har kommet til norge fror litt over 2 år siden og har ikke norsk statsborgerskap.. da kan dem vel ikke bare melde meg inn automatisk?

 

men back to the topic.. mannen min meldte seg ut av kirken for lenge siden, og da vi giftet oss ble det humanetisk. veldig fin tale som er basert på hva enkelte ville nok kalt for "kristne verdier", men som jeg synes er universale verdier som medmenneskilghet, osv...

 

det blir derfor ikke dåp her, ingen av oss har tilknytning til kirken. velger heller å ta den humanetiske navnseremonien som jeg har hørt masse fint om.. og hvis den er bare halvparten så fin som bryllupet vårt var, gleder jeg meg masse til den

[Blinkimom]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det t-79 skriver. Jeg har vel barnetroa mi jeg også, men er ikke noen ivrig kirkegjenger akkurat.

Synes egentlig jeg kan ha mye trøst i den troa jeg har...sånn i tunge stunder, selv om jeg ikke tenker så mye på den ellers...

Vi diskuterer aldri relligion i familien, men ser på oss selv som kristne.

Er medlem av statskirka, så dåp blir det i hvert fall her