"Det skal ikke være smertefullt å amme, dersom barnet suger riktig...."

[Peppermynte]

Er det som både går igjen i litteraturen og det en blir fortalt. Min erfaring er at det var smertefullt, ja helt forferdelig å amme, selv om jordmødre, barnepleiere, helsesøster og lege kikket på grepet og sa: hm..... så rart... for barnet ditt suger helt riktig,.Brystvortene var heller ikke spesielt såre og bar ingen preg av at barnet hadde sugd feil..... Det var skikkelig pyton å ikke forstår hva som var feil, og jeg ga opp hele ammingen, for smertene ble mer enn jeg kunne takle og jeg trodde at jeg alltid ville ha det slik, og at det var noe anatomisk feil med meg. Ingen fortalte meg at det var noe som het vasospasmer, før jeg selv lekte detektiv på ammehjelpen sine nettsider og tok en telefon til en ammehjelper som mente at tilstanden min lignet veldig på dette. Da jeg presenterte dette på helsestasjonen hadde helsesøster aldri hørt om dette, ikke legen min heller..... Er vasospasmer et litt ukjent begrep og tilstand....? For selv om barnet suger riktig, kan det fremdeles være helt forferdelig smertefullt å amme, og da ser jeg at kunnskap om denne tilstanden mangler rundt omkring.

[Anonym bruker]

Jeg har ammet alle mine, og det har gjort intenst vondt i begynnelsen på hele gjengen: det kjennes ut som om noen står og pumper puppen opp med ballpumpe. Det har blitt verre og verre for hvert barn, og varer lenger (denne gangen til baby var tre mnd, og jeg hadde lyst til å gi opp). Jeg fikk beskjed om at det var "utdrivingsrefleksen" ... Kjenner god forskjell på den vondten og utdrivingsrefleks nå, men der og da - så tok jeg det de sa for god fisk.

 

Aner ikke om det er vasospasmer, for det har ikke jeg heller hørt noe om - men det KAN i hvert fall gjøre vondt, selv om ting blir riktig gjort. Gjør litt ekstra vondt ikke å bli tatt seriøst og bli avfeid (gjerne av menn!) med at "sånn skal det være, dette er du konstruert for".

[TORO-husmor]

Det der kunne det vært jeg som hadde skrevet! Slet med fryktelige smerter de første to-tre månedene både under og mellom ammingene. Var til flere leger og fikk etter hvert resept på mycostatin (mot sopp, noe jeg vel muligens også hadde i begynnelsen). Fikk høre at det kunne være vondt å amme, at sopp ikke hadde hindret folk i å amme opp gjennom tidene osv. Ingen spurte om brystvorta skiftet farge, og det var jo ikke noe jeg hadde reflektert over. Det står jo ikke så mye om dette i bøkene, akkurat. Følte meg som en hypokonder og sytepave til slutt. Men det var jo som sagt veldig vondt, og jeg ga meg ikke. Det skulle jo ikke være sånn! Jeg lette på nettet og over alt, men det var først da fjummsi(?) hadde lagt ut bilde her inne jeg skjønte hva det var jeg sleit med. Jeg ble letta da jeg skjønte at det var et reelt problem og ikke bare noe jeg innbilte meg. Kommer nok til å nevne det for legen neste gang jeg ser han, ja!

[3 skatter ute:)]

så sant. ufattelige smerter her også, jeg holdt på og gi opp, men så banna jeg på at de skulle ikke få rett de der på sykehuset heller da, var det ikke vondt så var det ikke vondt tenkte jeg, og gråt meg gjennom ammingene. vært på ammepol, hatt masse sopp, betennelser osv, så da var det vel det da mente de alle mann som gjorde så vondt, for amming i seg selv er ikke vondt det altså, og alt ser riktig ut. ja vel da, men dæven, det var vondt for meg hvertfall. helt til nå, snuppa er 3 månder, var innom der, så kikka de på brystvorten etter amming og sa- dette er vel det syndromet det- reynolds syndrom- vasospasmer. så ja, det er ufattelig vondt- men for min del, i starten, nå er det ikke vondt lenger, soppen er borte og ikke betennelse:):) hurra