fødsel snart og er livredd!!!! please svar noen

[Anonym bruker]

hvordan er smertene når man før,svir de,eller er de noen som kan forklare?

eg har hatt noen kraftige kynnere enkelte netter nå,får helt panikk for eg føler eg ikek får puste og bare hiver etter pusten...

 

har også vert veldig plaget me hard mage.så enklte ganger når eg er på do får eg nesten panikk me og presse og redd de er barnet som skal komme.

 

er nå bare 7 uker igjen til termin og jeg har fulstendig panikk for fødselen...

har også vert me min søster på fødsel.den varte lenge og ble litt kritisk ,dette skremte jo endel.å nå sitter eg her et år etterpå høygravid og vet ikke hva jeg skal gjøre,snakket me legen og hun skreiv ned en beskjed(brev) omd e så eg skulle ta me på sykehuset under fødselen.

 

ville vel helst tatt keisersnitt,pga den store angsten,men de kunne eg vist bare glemme mener andre så har født der eg skal fø.der va di veldig strenge på de..-...

 

 

vet ikke hva eg skal gjøre nå....

 

kjente også et kraftig dunk ovenfor underlivet i går så sprellet de rett og slett.var utrolig ekkelt.var ikke vanlig spark som jeg er vant me.kan de vær att han festet seg?

 

vert mye dårlig og i de siste så er redd han kommer snart.....vet ikke hva jeg skal gjøre

[m@rie82]

hei!

du er iallefall ikke alene om dette. jeg kan ikke snakke om meg selv, for jeg føler ikke angst i forkant av fødselen. første gang jeg fødte visste jeg ikke hva jeg gikk til, og glad var jeg for det. denne gangen er jeg redd for at angsten vil komme når jeg kjenner riene igjen, men vet ikke. min svigerinne, derimot, har født to barn, og hadde skikkelig fødselsangst andre gangen hun skulle føde. det var rett og slett et ikke-tema. hun visste ikke sin arme råd, stakkars, og tok dette opp med jordmor. jeg vet ikke hvordan den samtalen var, men hun var helt forandret etterpå. litt spent selfølgelig, men helt annerledes. hun gledet seg mest til å få det overstått. da fødselen begynte gikk det fort, og det tok bare en 5-6 timer før vi fikk telefon om at gutten var født! Aner ikke hva jordmor sa til henne i forkant av fødselen, men det hjalp tydeligvis! så mitt råd blir å ta dette opp med jordmor.

masse lykke til!!

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Jeg har nå en nydelig datter på litt over 5 måneder. Jeg var plaget av fødselsangst før fødslen, men jeg vil gjenre dele min historie med deg for mulig det vil roe deg ned... Tidligere har jeg fnyst av alle kvinner som sier ikke det var så ille eller at de ikke husker smerten med å føde. Jeg trodde de lekte helter og ville trøste meg. Min skrekk for å føde var så stor at jeg ikke ville ha barn, men jeg og mannen hadde en "arbeidsulykke". Jeg skal ikke gå i detaljer i min fødsel, men det var ingen A4 fødsel. Den varte i 24 timer og endte til slutt med akutt keisersnitt. Hard fødsle. Likevel er det som om kroppen hjelper deg under prosessen. Ja, du kjenner smerte, men du går på en måte inn i deg selv og merker det ikke på samme måte som om du for eksempel skulle brekke benet (uten sammenlikning forøvrig). Det er helt merkelig hvordan kroppen tar over styringen og hjelper deg gjennom. Fødslen er som blåst vekk av hukommelsen, jeg kan ikke i dag huske graden av smerte, og jeg er ikke redd for å få flere. Det er en lettelse for meg for jeg var overbevist om at jeg ikke ville klare det og aldri ville ha flere barn.

 

Jeg skal ikke lyve å si at jeg ikke husker at det var vondt, for det gjør vondt, men det er en merkelig form for smerte som kroppen hjelper en med å takle.

 

Dersom du har mulighet til å få epidural, ta det!!! Sikker på at helsesøsteren din sier at det er best å føde naturlig ... Drit i hva de sier!!! Din kropp, dine ønsker. Skal si at på sykehuset var alle hjelpsomme og ikke noe problem med å få epidural. Det er mer "hjernevasking" før du skal føde. Når jeg gikk i fødsel opplevde i alle fall jeg at alle har hørt på mine ønsker. Etter jeg fikk epidural kunne jeg slappe av og sove litt. Jeg fikk det sent fordi det ble ikke åpning (lang historie).

 

Fortell din jordmor at du er redd og om angsten din når du kommer til sykehuset, det hjelper. Det var også VELDIG stor støtte å ha mannen min med. Husk, du blir passet på. Det er ingen på sykehuset som er ute etter å skremme deg eller gjøre ting vondt.

 

I dag minnes jeg ikke fødslen med gru, underveis hadde jeg smerter, men det gikk likevel veldig fint. Ikke glem at jeg hadde ikke 24 timer med intens smerte. Mellom riene er det pause og da har du ikke vondt. Riene varer sjelden lenger enn ett minutt og husk du får pause mellom. Du får hentet deg inn igjen og blir klar for neste rie.

 

Vet ikke om det er noe hjelp i dette. Men jeg kan love deg at jeg hadde angst og har grått hos legen og helsesøster og bedt om å få KS, uten hell. I dag sitter jeg igjen med en positiv opplevelse, tross i smerten. Sikkert hørt det før at dette klarer du bla-bla-bla. Men jeg var akkurat som deg og tenkte som deg, og jeg oppdaget likevel at fødslen ikke var traumatisk.

 

Lykke til vennen!!