samboern min motarbeider meg !!!!!!

[Anonym bruker]

samboern min er en ordentlig UNGE til tider....

jeg prøver å oppdra vår datter så godt som mulig.

men han går i mot meg hele tiden. hvis jeg sier nei, så sier han ja.

eller så står han å diskutere med meg foran ungen vår,så jeg skal si ja.

Han tar ikke særlig del i bleieskift eller stell.

da skal han nesten tvinges til det.

han oppfører seg mer som en venn til min datter,enn en far.

å han jobber også selvstendig...eller som jeg ser det..så jobber han når han selv vill.. å det kan være på de mest merkeligste tidspunkter.

hvis jeg blir for masete,så går han opp på kontoret å sier han skal "jobbe".

 

jeg begynner å bli temmelig lei hele greia.

å jeg har på følelsen at når unge nr2 kommer,så kommer ALT ansvaret å være på meg.... nattevåken,stell,mating,husvask+++++++++.

han har sagt at han skal hjelpe til..men jeg tror ikke en drit på det.

Da jeg fikk mitt første barn,så klarte han ikke å være hjemme i 2 uker.. han KJEDET seg sa han... å begynte å jobbe igjen innen det var gått 1 uke...

 

har prøvd å snakke med han om dette flere ganger.

men han "hører" ikke etter.

 

har seriøst tenkt å forlate han hvis han ikke tar seg KRAFTIG sammen når baby nr 2 kommer.

jeg gidder simpelten ikke å være sammen med en VOKSEN unge.

syns at jeg har funnet meg i mye fra han.

 

det er ikke meningen at jeg skal være den eneste voksne her.

 

 

 

off..jeg er nok bare trett og sliten....

å full av hormoner...

 

[Anonym bruker]

*rister på hode*

 

Hiv han på tryne og ræva ut...sorry, men dette hadde jeg aldri orket å leve med....

[MammaLinda]

Var jeg deg ville jeg satt meg ned ved siden av han å spurt om vi kunne hatt en voksen seriøs samtale.

Tatt opp alt du hadde på hjerte.

Si hva du føler, å memerk at å ha 2 unger er en stor jobb å han må å bidra.

Å gi deres barn forskjelige meninger kan et barn bli forvirret.

 

[Yulia]

Gi han et ultimatum-

 

Han må skjerpe seg ellers tar du begge barna med deg og flytter for deg selv.... eller så kan han flytte:(

 

En venninne av meg hadde samme problem som deg og hun gjorde det. Det kom seg betraktelig da ja...

 

[Bratsj]

Men...hvorfor har du fått barn med ham ?????

[Anonym bruker]

det er vanskelig å si hvorfor man har tatt de valgene man har tatt her i livet.

er vel bare ung og naiv.

 

men for meg så er det "vanskelig" å komme meg ut av dette forholdet.

har ikke økonomi til å klare meg alene.

ikke akkurat nå.

å jeg har vært så dum å satt meg i en situasjon hvor han står for det meste av økonomien.

har glemt helt hvordan det er å være en selvstendig kvinne.

 

æsj..finner alltid på masse undskyldninger.

 

men begynner å bli drit lei han.

 

har lyst å begynne i parterapi.

vill ikke bare " gi opp",fordi jeg er trett og sliten.

 

føler at siden man har barn sammen,så skal man "kjempe".

 

men skal se hvordan det er til neste år.

hvis han ikke tar seg sammen å begynner å "spille på samme lag" som meg,så må jeg se å komme meg videre.

 

 

noen ganger er livet bare vanskelig.

[Mamma til 3 <3]

Det at han sier ja når du sier nei er hvertfall dumt. Husker det var sånn hjemme hos oss når jeg var liten,å det skapte bare enda mere splid. Kanskje du skal reise fra en liten stund? Være hos familie eller noe sånn at han får tenkt seg om. Jeg hadde seriøst ikke orka å bo sammen med en sånn fyr. Er vel kanskje vanskelig å ta ett steg i den retningen siden du er glad i han og gjerne vil at det skal fungere. Men noen ganger må man bare sette hardt mot hardt.

Hvertfall sett deg ned med han(uten forstyrelser) å prøv å forklar han hvordan du føler det. Å at hvis det ikke blir mere orden på ting så vil du ikke fortsette forholdet.

 

Håper virkelig at dere finner ut av dette.