Her hos meg ser det ikke bra ut...

[Litenspire *150711*høygravid]

Jeg blør, ganske mye også...Begynte med litt rosa utflod søndagskveld, forsatte i går med litt friskt blod, og idag blør det ganske mye og jeg har vondt.

Skal til legen imorgen, men er sant og si ikke serlig optimistisk...

Er ikke sikker på om jeg har abortert eller ikke, tenker at jeg nok må merke det ganske godt siden jeg er i uke 9, men jeg har ikke erfaring med SA, så jeg vet ikke. Vet bare at så lenge det gjør vondt er det et dårlig tegn. Må vel bare vente å se, håper jeg får overtalt legen min til en ultralyd imorgen...

Er utrolig trist og lei meg, forventer det verste nå... snufs...

Del gjerne erfaringer, jeg tåler godt harde fakta og mindre delikate detaljer jeg. Jeg nekter å gi meg helt før jeg vet sikkert...

[Anita65]

Trist hvis du aborterer, men man kan jo blø uten at det er noe farlig. Da jeg aborterte i uke 7 i januar, begynte det på samme måten. Men den andre dagen blødde jeg så kraftig at det var ikke tvil engang. Masse blod uten stopp, og det pågikk i et døgn, og det var vondt. Så avtok det. Min erfaring er at man blør enormt mye,masse klumper. ingen tvil da. Men håper ikke det er en abort du har. Krysser fingre for at det går bra.

[limababy]

Kjære deg Litenspire!

 

Vil krysse fingrene for deg imorgen, det var trist å lese!! Du må bare insistere på en ul, for av erfaring kan jeg fortelle deg at det er uutholdelig å gå å lure og ikke vite noe helt sikkert. Selvfølgelig.

 

Håpet er ikke ute før en eventuell SA er bekreftet!! Lykke til.

[nungo]

Kjære deg Litenspire - det var utrolig trist å lese (smug-leser litt her jeg for å følge gamle kjente). Dessverre har jeg nok så mye erfaring med både SA og MA. Du har nok ikke abortert (ennå), for det merkes så tydelig at du ikke er i tvil. Min siste SA (også i uke 9) startet som din - blod og vondt, men ved ul helt opp til en uke etter var det liv. Jeg var dessverre uheldig med legen (fastlegen hadde ferie) og han var åpenbart ikke god på detet område. Jeg fikk først UL en uke etter jeg startet å blø, og da var det som sagt fremdeles liv. Dessverre mistet jeg det noen dager etterpå (ingen tvil - så vondt at jeg besvimte og blodet fosset ut). Fikk senere å vite at fosteret kanskje kunne vært reddet om legen hadde tatt meg mer alvorlig og gitt meg sykemelding samt beordret fullstendig ro og hvile (han sa derimot at jeg ikke trengte ta noe særlig hensyn).

 

Mitt inntregende råd til deg er derfor at du MÅ få en innvendig UL så fort som mulig; dra på legevakten; ring direkte til vakthavende gynekolog på nærmeste sykehus, om du må. Allmenpraktiserende leger vet dessverre ikke altid best her.

 

Jeg håper det beste for deg og krysser finger alt jeg kan. Vi er her for deg!

 

[Ma-i]

Absolutt ikke over før en innvendig UL bekrefter at foster er borte eller hjertet sluttet å slå.

Mna tas ikke alvorlig her i norge, det går nok bra, ikke syk å være gravid, kroppen tåler det- vi hører det hele tiden, og masserr av SA til takke for det.

I andre land er det sykmelding å seneligging ved mistanke om en truende SA, som det da er.

 

Legg deg i ro, gjør mint mulig, sitt minst mulig. LIGG og ta det med ro, er det liv i morgen, krev sykmelding , og gå hjem å legg deg. Ikke gå i trapper om du kan unngå det, og helst da gå baklengs, det gir mindre press.

Ta taxi fra dør til dør og gå minst mulig.

 

Og lykke til.

[amilde 11.06]

Hei Litenspire

 

Tenker på deg i dag og håper at ul viser at det er liv.

 

Lykke til