Han ba oss flytte når hun var 3.5uke

[Anonym bruker]

Min samboer gjennom 3 år som jeg har hatt et fint forhold med og som jeg trodde var mannen i mitt liv ba oss flytte når datteren vår var 3.5 u.

Vi gledet oss veldig til å få barnet vi hadde planlagt sammen og selv om han var av den typen som ikke støttet eller fulgte meg opp under graviditeten var han en fantastisk far når vi kom hjem fra sykehuset.

Han har en sønn fra før som er blitt tenåring, som nå har flyttet nærmere faren da han bodde langt unna før. Vi bor i hans hus, men etter min mening er det vårt felles hjem og vi har blitt en familie på 4 store deler av tiden. Noen regler eller rutiner på sin sønn ønsket han ikke og ingen skulle bestemme noe over hans sønn i hans hus. Sønnen er søt og snill og ikke noe masete eller slem, men VELDIG bortskjemt. Alt jeg ønsket var noen rutiner som leggetider, godis/brus forsyning og hjelpe til bitte litt. Faren setter opp en mur rundt sønnen. VI hadde til og med samkjørt med moren til sønnen.

Det klikket for min samboer da jeg ba sønnen pusse tenner 1t senere enn vanlig leggetid før en skoledag... han kaldte meg en bitch og dagen etter sa han om du ikke kan oppføre deg kan du flytte til moren din for helgen... Jeg var i sjokk og lar meg ikke snakke slik til.

Det ente med at lille tulla vår og jeg dro. Det har gått 14 dager og faren er ikke intr. i å se sin datter eller ha noe kontakt med oss.

Han er en fornuftig mann på 42 år, snill og god. Hva har skjedd med han?? Naboene som kjenner han gjennom mange år mener han er sta, og feig, og klarer ikke innrømme feil.. gjenganger.. han var ikke så snill med sin x når hun ventet barn, den gang var barnet ikke planlagt.

Nå har jeg prøvd å legge datteren i hendene på han og prøvd å møte han på veien, men han stenge oss helt ute. fryser oss ut.

Jeg har bestemt meg for å la han være i fred.

Dette er forferdelig og ikke slik det skal være når man har et barn på 6 uker.

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Huff da.. Ingen god situasjon det der... Kanskje det skremmer han litt med barn? At han er redd for å sette grenser for å ikke være "god nok"?

 

Jeg tror jeg ville latt han være en stund. Gi han litt rom og se om han kontakter dere...........

Tenker på dere!

 

 

[mammaen til G & A]

Foerst og fremst saa vil jeg sende en diiiiiiiger klem til deg. For en utrolig egoistisk og sta gubbe. At han ikke kan innse at han gaar glipp av den mest dyrebare tiden med den lille jenta si er helt utrolig. Stakkars deg!!!

 

Har ikke noen gode raad angaaende hva som skal til for aa faa oeynene opp for han, men at han ikke vil godta at soennen hans har rutiner eller hjelper til er haarreisende. Og du gaar i en felle dersom du gaar med paa at dette er hans hus derfor bestemmer han. Kjaere vene - dere bor sammen og maa kunne sette opp en husholdning som passer begge. At soennen hans blir skjemt bort litt ekstra fordi samboeren din og forrige dama ikke bor sammen er vel litt naturlig at skjer, men det skal da virkelig ikke gaa paa bekostning av deres samliv, for ikke og si oppveksten av den nyfoedte jenta deres. Du maa faa kunne si ifra til denne gutten du ogsaa saa han ikke herjer villt.

Kanskje han til vanlig er en fornuftig 42 aaring, men kan ikke kalle han det naa ihvertfall?

Har du ringt han? Sendt bilder av vesla?

 

Lykke til og klemmer fra

[en fin gutt og et lite + på cb]

gi han litt tid...så lenge du klarer å gå god for det selv! det viktigste er at du og jenta har det godt. hun er bare 6 uker og merker godt hvis mammaen er stressa. kanskje trenger han hjelp?? og hvis han evt ikke trenger det. så må du finne ut om du kan leve slik?? stabilitet er vel alfa omega når man har småbarn!!lykke til!