Jeg er en slem og dårlig mor!

[Anonym bruker]

Ønsker kommentarer og råd...

 

Problemet:

Har alltid vært veldig aktiv: jobb, studier, venner, trening... Nå jobber sambo 12 timer dagen og er mye på trening, jobbreiser osv. og jeg føler meg ensom. Kjeder meg hjemme, selv om jeg elsker lillegutt, 4mnd, over alt på jord! Har en del venner med barn, men det blir maks en gang i uka at vi får til å treffes pga. besøk til helsestasjon, eller andre ting som gjør at den ene eller den andre ikke kan. Lillegutt liker ikke å ligge i vogna si, så det blir dårlig med trilleturer og frisk luft (håper at det bedres når han er stor nok til å sitte i vogna), han er tung så nytter ikke å gå ut på lange turer i bæresele, heller.

Jeg prøver å få dagene til å gå, for jeg gleder meg til å komme tilbake i jobb, men vil jo heller ikke ha lillegutt i barnehage på en god stund, så det er ikke logisk... Burde glede meg over å være hjemme med han, men i stedet kjeder jeg meg... Dagen hans ser slik ut: våkne til pupp kl.08. Ligge ved siden av mammaen sin og kose til laaaangt på dag (så dagen skal gå fortere! jeg er fæl...), han kjeder seg men gråter ikke så lenge han får smatte litt på puppen imens. Kl.12 står vi opp og jeg legger han på leketeppet mens jeg ser på TV.... tar han opp når han sutrer og gir pupp, da sovner han ved puppen og jeg kan sitte og se enda mer TV....

Så er det tilbake på leketeppet, da skal jeg jo lage middag. Sambo kommer hjem og spiser og drar til jobb nr.2 (vi er avhengige av inntekten... foreløpig...). Lillegutt sover ettermiddagsluren sin. Får mat og i seng kl.21.

 

Det positive:

Han er alltid fornøyd, legger godt på seg. En blid gutt. Har meldt på babysang, men fikk ikke plass før etter jul. Ingen babysvømming pga. astma familien. Synger en del for han, men maks 1 time hver dag. Alltid ren stump og tørre klær, så jeg forsømmer han ikke sånn sett. Men kjeder meg.... huff...jeg er en forferdelig mor! Men jeg elsker han. Hvis jeg har barnevakt i 1 time mens jeg ordner noe, savner jeg han. Vi koser MYE i løpet av dagen. Amming, bærer han rundt, stryker han. Synger, nusser med håret hans. Men stakkar, vi finner aldri på noe, hjelp... Hva skal jeg gjøre? Synes synd på han som har en slik mamma. Som bare vil at dagene skal gå slik at han blir større og blir mer selskap...

 

Lurer på om dette er normalt? Eller en depresjon? Hva skal jeg gjøre??!!

 

Velger å være

[så var vi 4]

Jeg kjeder meg også om dagene spesielt siden jeg er vant til å ha 2-3 jobber pluss studier. kanskje du kan finne noen å trille med eller noen andre som er i samme situasjon som deg.

[kris78 Hurra for jenta mi :)]

Mitt beste råd til deg er å tvinge deg selv til å aktivisere deg! Da vil dere begge få det mye bedre. Hva er dine favorittaktiviteter bortsett fra å se på tv? (Ser en del på tv selv, men da har jeg lillejnta på fanget... )Ta med deg lillegutt på disse aktivitetene og gjør det beste ut av sitasjonen du er i!

Jeg hadde og tatt en prat med helsesøster/legen om det. Depresjoner kan komme uansett hvilken livssituasjon en er i:lykkelig eller ulykkelig..... Det er derfor en ofte kan få ekstra dårlig samvittighet for at en ikke er så glad som en burde være.

 

Lykke til

[Mamma til Isaac og Lucas]

har du snakket med dem på helsestasjonen om dette? har også en som ikke liker vogna. 4 og en halv mnd. men han sitter\ligger i vogna og da går det bra.

[Gjest]

Du er så absolutt ingen dårlig mamma!!

Bebiser liker seg vanligvis best hjemme. De sover best i kjente omgivelser. De koser seg mest med mamma'n sin. Fysisk/motorisk er det mye bedre for lillegutt å ligge på leketeppet sitt enn å sitte på fanget på kafe, eller sitte i en vogn.

Har du prøvd sjal? Om han liker det, kan dere gå turer med sjalet. Det er ikke så stor belastning som bæreselen.

Nå våkna gutten min. Hadde tenkt å skrive litt mer...

Men du - jeg synes også det er kjedelige dager i blant...

[Babykilo]

Du, jeg tror det er helt vanlig å kjede seg innimellom. Jeg gjør det og en hel del. Jeg har nok noen av dine vaner også, ser en del tv, men gutten min er ikke så flink som din til å leke med seg selv, så han er med i sofaen gjerne og leker litt halvhjerta. Jeg tror dette styrer seg litt selv, jeg. Hadde han ikke sagt i fra hvis han ble understimulert? Vet ikke, jeg. Min sier i hvert fall i fra nok til at han absolutt tar det meste av min dag, ganske sta og selskapssyk kar. Pass på å nyte det at han kan ligge alene en del også. Misunner deg litt at du får sove så mye... Hehe...

Depresjon? Tenkte mye på det selv, og det kan nok hende, det var i hvert fall et megasjokk for meg å få barn, at livet mitt ble så til de grader forandra. Sikkert det du går og føler på også.

[Line_78]

Du er ikke en slem og dårlig mor! Høres jo ut som om han trives godt syns jeg :-) Et lite tips når det gjelder bæring, har du prøvd ergo bæresele? bruker det til vår snart 10 måneder gamle gutt, og det er ikke noe problem å bruke den i timesvis. Syns det er mye lettere å komme seg ut når jeg bruker den enn når jeg skal baske meg ut med vogn.

[Line_78]

Og PS! Selv om de er søte og gode når de er små, blir det fort mer moro og action når de begynner å røre på seg :-)

[Antonita]

Jeg trener noen ganger i uka på et treningssenter, og gutten min er på barnepassen der. I begynnelsen hadde jeg dårlig samvittighet, men han har det kjempekos der. Det er deilig for meg å få litt egentid, og så går vi hjem og koser oss litt og så er plutselig dagen over. Det er også helt herlig med barseltreff, møte andre mødre og babyer. Tror jeg hadde kjedet meg hvis ikke jeg hadde hatt aktiviteter. Det fins andre ting også, babysang, mange kirker har åpen babysang, ikke religiøst, bare koslig. babysvømming er også koslig å gjøre sammen, eller bare treffe andre mødre. Med noen aktiviteter i uka, så skal du se at du etterhvert nyter de dagene hjemme du ikke har noe program!

[Luca]

Det å bare være hjemme er jo greit forsåvidt, for babyen din. Jeg prioriterer faktisk ganske mye soving til lillesnupp, for jeg de dagene vi farter mye blir det dårligere søvn på henne. Så setter hennes behov litt foran der, men gjør jo selvfølgelig det vi skal også.

 

Men det jeg tror du må gjøre, for din egen del, er å finne på noen aktiviteter. For hvis du bruker permisjonstiden din til bare å vente på å begynne å jobbe igjen, tror jeg du kommer itl å angre. Mulig det er en klisje, men tiden med barn går veldig fort og kommer heller ikke tilbake.

 

Hvis du hadde noen du kunne vært sammen med, barselgruppe osv, så hadde du noen faste holdepunkter.

 

En så liten baby krever ikke størst stimulering, men å ligge i sengen til 12 syns jeg hørtes litt lenge og kjedelig ut for babyen din. så prøv å kom deg opp litt før, og finn på noe!

 

Lykke til:-)