Februar: Min kjære lille gutt...

[Anonym bruker]

Hei, tror det er første gangen jeg er innom her. Jeg er en dame fra sørvest,gift og har to barn. Det er ei jente på snart 5,og en gutt som blir 2, 3.feb.neste år. Jenta er aktiv, og harmonisk, stadigt noe som skjer. Det er også gutten vår,men han har ikke sleppt sen ennå. Vi har gått til fysioterapaut siden han var 6 mnd. På nyfødt undersøkelsen, ble han undersøkt både lenge og vel. Til slutt fant de ut at han hadde myke magemuskler. Hadde jeg vist det jeg vet i dag,ville jeg stått på fra dag en. Eller jeg gjorde vel det....!? Slet meg ut på amming de to første mnd`ne. Da han var nesten 4 mnd. ble det akutt operasjon, pga lyskebrokk. Det var ikke før til sommeren vi skjønte at han måtte få litt ekstra hjelp. Nå er han jo snart 21 mnd. Det er satt på papiret at han er forsinket motorisk. Han er hypoton...! Slår jeg dette opp ser jeg både CP-, og downs- ordet. Ja, dette er ord vi har hatt i vår munn, men de kan ikke se at det er noen av disse diagnosene. Heldigvis,er han en blid,fornøyd, og aktiv gutt. Han leker, går langs med møbler og vegger, elsker å gå med gåvogn/gåbil, og snakker som en foss. Er veldig type gutt: BIL OG BALL, er tingen!!!!!!!!!

 

Han tok faktisk sine første skritt her om dagen. 4små skritt ut av fars armer,inn i mine. Da var det fest!!!!!!!!!!!Men nå gidder han ikke. Ønsker så gjerne han skal gå. Vil så gjerne få en ekstra julepresang på forhånd. Blir så lei meg av og til, isærs når jeg ser gutter og jenter på hans alder. Og ikke minst alle bekymringene,fremtiden, hva vil skje da? Og selv om det er en kjempe hjelp, er jeg drit lei av å gå til fysioterapauten. Det skulle ikke vært slik, gutten skulle sprunget rundt,spilt fotball. Nei, vi får ta tiden til hjelp, han kommer til å gå ,,,en gang!

 

Takk for du gadd å lese. (et litt sutre innl.gutten er jo frisk:)))

[Lin_75]

Uff, skjønner at du er frustrert og sliten ja. Men opp i alt så er det jo positivt at han er frisk og blid

 

Gutten min er født samme dag som din, 3.februar 2005. Han var også sen til å gå, var nesten 18 mnd da han slapp seg. Jeg var også veldig bekymret. Har oppfølging av fysioterapaut som sier at han er litt senere motorisk enn normalen pga litt myke ledd. Fysioterapauten sier at han kommer til å ligge litt etter en stund fremover, men at hun ser fremskritt. Skal ha ny kontroll rundt 2 års alderen.

 

Han er en aktiv gutt som vet hva han vil, men gjør ikke ting før han er sikker på at han klarer det

 

Hvis han går når du holder han i handa, kan du prøve å holde en blyant mellom dere, sånn at han holder den i den ene enden og du i den andre. Etter en stund, når han er trygg på det, kan du slippe blyanten og se om han da går alene med den i handa. Det er iallefall verdt et forsøk.

 

Hvis det er til noen trøst, så springer ikke gutten min rundt å spiller fotball enda heller, og han faller en god del fortsatt.

 

Han har heller ikke mye ord enda, bare mamma, pappa, ball, bil, vov vov, hade, hei, elias og mormor.

 

Lykke til og skriv gjerne hvordan ting utvikler seg

 

[Yvonnemor]

Hei

Vi har en datter født 23. februar 05, en måned på overtid... Hun har fått CP-diagnose, men er heldigvis ikke så hardt rammet.

Hun er snart 21 måneder og krabber fortsatt, hun kan reise seg opp og gå litt rundt bordet. Ellers farter hun rundt med Brio-trallen sin og er blid og fornøyd. Men hun bruker veldig mye mer krefter enn andre "friske" barn, og blir derfor fort sliten og krever mye hvile og søvn.

Da hun fikk diagnosen var jeg akuratt blitt gravid, og det å gå igjennom alt vi har gjort med en liten i magen, være følsom, proppfull av hormoner og fryktelig dårlig form, og samtidig stille opp for datteren din, få nedtur på nedtur er ufattelig tøft.

Vi hadde store komplikasjoner i forbindelse med fødselen, så hun svevde mellom liv og død, og fikk påvist en hjerneskalde allerede som nyfødt. Men allikevel kom diagnosen som et sjokk, og vi gikk gjennom en lang og tøff sorgreaksjon.

 

Nå har jeg 17 dager igjen før jeg skal ha planlagt keisersnitt og jenta vår skal bli storesøster, og jeg er spent og livredd om hverandre. Går ikke inn med samme naive følelsen om at alt selvfølgelig går bra nå...

 

Nei, må jo si at jeg er bitter, hadde jeg blitt igangsatt tidligere, eller hadde de tatt et keisersnitt når de så at det var problemer kunne jenta vår vært helt fin og løpt rundt nå, men man må tenke positivt, og vi har jo verdens nydeligste datter som jeg elsker over alt på jord.

 

Nei, vi har fått beskjed om at hun kommer til å kunne gå etter hvert, men hun må antagelig ha spesialsko, og fortsette med fysioterapi og habilitering skal vi også.

 

Jeg beklager langt og rotete og sytete innlegg, men det kommer så mange rare følser og tanker mens man skriver.

 

Lykke til videre, vi er tross alt utrolig heldige...

 

Hilsen Yvonne, stolt mamma til lille Viktoria, og snart en liten gutt også...

[tk-mam]

Kjære Yvonne....

 

Først av alt lykke til med den forestående begivenheten, håper at alt går bra.

 

Det er både litt trist, og litt godt å lese ditt innlegg. Kan på en måte sette meg inn i dine følelser, fustrasjoner, litt av din sorg ,men også din glede over jenta di, og det forestående.

 

Hos oss går det med det samme. Han freser rundt, men å slippe seg, nei, de det vil han ikke. Overkroppen og underkroppen "snakker" ikke samme språk:-( Har hatt et håp om at vi skulle få en ekstra julepresang i år, men akkurat det håpet svinner jo..... kanskje han går før han blir 2. Skal ha en kontroll med helsesøster,lege og fysioterapaut da...

 

 

HI, ikke lenger anonym

[tk-mam]

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese, og svare på mitt innlegg. Det er godt å få luftet tankene sine en gang i blandt.

 

Som det står i innlegget nedenfor går det med det samme. Blid og fornøyd, freser rundt og snakketøyet går i et. Det hender at han glemmer seg av, spes. hvis han har noe i hendene, men dette gidder han jo ikke å gjøre når han er hos fysio.el. andre ser på----Har ikke prøvd blyant trikset, ikke dum den der, får eksprimentere når vi er hjemme alene.

 

 

HI,ikke anonym nå,

[Yvonnemor]

Hei igjen.

Hvordan går det med dere nå? Håper virkelig det går fint...

Her går det kjempefint, vi har jo blitt en til... Mathias ble født 29/11 ved keisersnitt og var helt perfekt, en langt hyggeligere opplevelse enn sist.

Han er er herlig liten kar, men det er tydelig at søsken er forskjellige. Datteren vår var en engel som baby, sov natten igjennom fra hun var 7 uker, gråt aldri, tok smokk, puppen og flaske. Men lillebror kar hatt kolikk (har heldigvis blitt mye bedre...), våkner gjennom hele natten for å spise, gråter som en helt (lungene fungerer i hvertfall kjempefint...), tar ikke smokk, sliter med ammigen, rører ikke flaske. Nei, en vrien, men herlig liten mann.

 

Viktoria har begynnt å gå!!! Hun tok noen skritt i julen og det har gått tregt, men nå går hun mye. Hun faller stort sett etter 5-6 meter, men reiser seg opp og går videre.

Det har gått over all forventning.

Men det er jo mye hun henger etter med og hun trenger fortsatt mye oppfølging. Nå skal vi inn på Riksen for å ta masse nevrofysiologiske prøver, er veldig spent på resultatet av de.

Det er mye å forholde seg til, men det er verdt det. I dag hadde vi en lang dag på habiliteringsteamet med fysioterapeut og lege og jeg var ganske utslitt, men da kvelden kom og jeg fikk verdens herligste nattakos og så den blide lille jenta i sengen, så var alt glemt. Det er helt utrolig...!

Mye tyder på at hun har CP med Ataxi, hun har hypermobile ledd (hun er løs i ledd og muskler), har litt skjelvinger og dårlig balanse.

 

Masse lykke til fremover, og fortell meg gjerne hvordan det går med dere!