åååå må bare få ut litt frustasjon

[koseputa]

Nå er vi inne i vår 16 pp, og det ser ut til at junior har tenkt å svikte oss totalt..........Vi er begge superfortvilet over dette. Junior er bare helt svimeslått når vi setter i gang, han henger bare der, uansett hva vi gjør.Samboer sier at han er kåt, og virkelig har lyst, men at prestasjonsangsten tar overhånd.Akkurat sånn var det på slutten av vår forrige periode...Jeg har vært så avslappa til denne pp, tror aldri før jeg har tenkt så lite på babylaging som i denne perioden, men nå kjenner jeg at panikken kommer snikende.Vil denne pp også gå i vasken???Skal til innvendig ul i morra, tror det er derfor jeg har vært så rolig, jeg vet liksom at noe er på gang..Måtte bare få ut litt frustrasjon her..Har noen av dere opplevd noe lignende??Hva skal vi gjøre?Viagra neste?

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Ja til viagra! hvorfor ikke?

Mange menn får prestasjonsangst av denne prøvingen, og det kan jeg jo forstå. Ikke alltid jeg klarer å være helt avslappet og bare nyte sex`n rundt El (må jo huske alle kjerringrådene samtidig)

Så hvorfor ikke bruke de hjelpemiddlene vi har til rådighet. Viagra kan være en fin hjelp for dere..

Masse lykke til koseputa:)

[koseputa]

Takk for det Geddy! Samboer skel til lege i neste uke for å få time til sædprøve så må han vel kanskje få legen til å skrive ut en resept på viagra i samme slengen, uff han syns det er ille nok med sædprøven. Hadde aldri forestilt meg at det største vidunderet på jord skulle koste så mye slit, tårer, nerver og depresjoner...Uff har en skikkelig dårlig deppe dag i dag, men har jo ikke lyst til å gi opp heller.Får så dårlig samvittighet overfor samboer, har sikkert skremt han med all info, el og telling av fruktbare dager...

[lilli1979 - venter på ivf]

Hei du! Er det ikke typisk - når det passer best blir det vanskeligst!

 

Ville egentlig bare kommentere dette her: "Får så dårlig samvittighet overfor samboer, har sikkert skremt han med all info, el og telling av fruktbare dager..."

 

Jeg spurte sambo om dette her om dagen og hans svar var:

"slutt å undervurder meg!" Min mann er hvertfall akkurat like oppsatt på at dette skal gå i boks og som han sa- det ville jo føles urettferdig hvis jeg satt på mye nyttig info som involverer han, men holdt det tilbake fra han. Problemet til mannen din ville nok kommet uansett om han visste det var el eller ikke- han vet jo at dere prøver og han vet jo at det er noen dager som er mer viktige enn andre.

 

Ønsker deg lykke til! Og ja, legen kan helt sikkert gi noen gode tips og vink.

[Serial mom]

Huff og huff! Som om dere ikke hadde problemer nok med å lage et lite barn:-( At junior ikke samarbeider har nok en sammenheng med at dere sliter,og at han føler seg utilstrekkelig i den sammenheng. Blir jo liksom litt ekstra press på han når det å være i givakt og levere varene er det eneste han kan gjøre. Alt annet er jo opp til deg liksom,siden det er din kropp miraklet skal skje i!

 

Enig med Geddy,hvorfor ike prøve viagra,det er jo nettopp sånn som dette det er ment til! En annen ting dere kan gjøre er å ta en pause med sex for noen uker,bare bestemme at nå er det forbudt!(alt annet en samleie er lov fortsatt!) så slipper han "forventningspresset" og føle angsten for at han ikke skal klare å gjennomføre. Det vil gjøre at han slapper av i forhold til sex,og det er jo nettopp det som skal til for å få opp junior! Når kroppen slapper skikkelig av vil jo blodet strømme ut til jonior:-) Dette ble forferdelig teknisk,men det hjelper,det er jeg helt sikker på!(for jeg har sett og lest at sexeksperter gir dette rådet til de som sliter med å få junior med på leken! Høres egentlig ganske teit ut,men det er tydeligvis veldig effektivt,så hvorfor ikke teste det ut!

 

Det med at dere sliter kjenner jeg godt igjen følelsen av,er i samme sits selv,og vet åssen du har det. For meg ble det litt bedre etterhvert,av en eller annen grunn. Har liksom blitt litt mer avslappa etter vi kom igang med utredning,synes ikke lengre det er så ille at vi kanskje trenger hjelp til dette,det er bare sånn livet er! Når jeg ikke ble gravid akkurat når vi ønsket det mest,når det passa som best,så spiller det egentlig ingen trille om jeg venter noen måneder til. Har ikke lengre målet om å få barn innen den og den datoen,og det var en stooor lettelse for meg å gi slipp på den tanken. Senket skuldrene mange hakk og jeg er mye mer rolig. Har aldri stresset,men har vært mye lei meg og følt at det er så urettferdig at det ikke går så lett. Det er som å miste noen man er glad i. Man gråter og tror ikke man skal kunne leve videre,men ettersom tida går,så kommer man likevel videre i sorgprosessen. Det går helt fint sånn i det daglige,selv om man fortsatt bærer på sorgen,man tenker ikke like mye på det lengre,men i spesielle situasjoner blir man minnet på det igjen,og det er fortsatt tungt,men ikke uholdbart...(vet ikke om du skjønner hva jeg mener,men..)

Da jeg mistet i SA fikk jeg vite en stund senere at en kompis av mannen min ventet barn,og den lille jenta deres ble født på MIN termindag! Jeg nektet å være med på besøk,orket ikke se henne engang! Nå for 2 uker siden så jeg den lille jenta deres for første gang,hun er nå 9 måneder! Det føltes utrolig rart å se henne,for jeg tenkte jo selvsagt på at jeg skulle hatt en som var akkurat like stor som henne,men istedet satt jeg der uten noen i armene og med flat mage....:-( Trodde jeg skulle synes at det var helt grusomt,men det var kjempefint,ble faktisk ikke lei meg engang! Ble ufattelig letta ovet at jeg er kommet såpass langt i sorgprosessen at jeg klarer å se det positive i det meste nå! Blir jo ikke lette gravid av det,men jeg føler meg i det minste mye bedre invendig,og det er egentlig det viktigste akkurat nå!

 

Nå pratet jeg på vildsomt her,håper ikke du sovna eller gikk le da du leste!

 

Håper at du klarer å få opp håpet og humøret litt,det hjelper noe sinnsykt på psyken å finne roen i seg selv mtp baby-styret,å akseptere at man er i den situasjonen man er i,og ikke la seg tynges for mye av det. (jeg vet,lettere sagt enn gjort) Jeg lover deg at det BLIR bedre,det gjør det!

 

*STOOOOOOR OG GOD KLEM*

 

fra

[koseputa]

Sitter her med tårer i øynene når jeg leser hva du har skrevet, nok en gang har dine kloke tanker og ord redda dagen min.Tusen takk elli-karamelli for alle dine innlegg her på sida, må bare si at du er fantastisk god på å sette ord på ting, du treffer meg midt i hjerterota!!Det er så sant som du skriver, jeg skjønner akkurat hva du mener, det er en sorgprosess, men samtidig går livet videre, selv om enkelte dager er vondere og hardere å komme gjennom enn andre..

Tar meg selv i å sette livet litt på vent mange ganger, tenker som så at bare jeg blir gravid så skal vi gjøre det og det, men vet jo at det er helt feil innstilling, vi må leve mens vi kan, og det er vel akkurat nå at det er på tide å gjøre det man har lyst til.Har noen venner som er gravide, og merker at jeg ubevisst trekker meg unna dem, har så såre følelser ift at de har fått til noe som vi strever med. Det blir jo så galt, men synes det er så tøft å høre om alt de gleder seg over, det forsterker bare savnet og lysten på et barn så enormt.

Jeg skal prøve å følge dine sex råd, selv om det blir tøft å gi slipp på nok en pp...Synes så utrolig synd på samboer, vet at han sliter max med dette.

Det er tøffe dager iblant ja, men det er jo så viktig å ikke miste håpet, mister man håpet, mister man alt...

Og når det gjelder deg elli-karamelli er jo du en uke over ikm, håper og tror at det nå endelig har klort seg fast en spire, masse lykke til, du fortjener det så innmari!!!!!!

Setter så stoooor pris på deg elli-karamelli:o)