Gleder ALLE seg til fødsel??

[småtrollet]

gruer meg jeg..........

men "alle" andre virker liksom så "klare" til og føde......

dette blir min tredje fødsel.de andre to gikk så fort at jeg rekker ikke

få smertestillende.

og det står for meg som et mareritt.........

klarer liksom ikke tenke på annet heller.

gleder med jo selvfølgelig til og bli ferdig,bare jeg slipper og føde......

 

bare jeg?

[Tirilill]

hmmm...jeg vet jo ikke hva jeg går til, er førstgangs, men jeg prøver liksom å motivere meg selv med at dette går helt sikkert kjempe bra og at jeg er klarer fødselen helt fint.

Er forbredt på smerte, men vet jo ikke i det hele tatt åssen det blir.

Jeg vet fra andre typer smerter jeg har hatt at jeg har en ganske høy smerte terskel. Men dette kan jeg liksom ikke vite.

Prøver å ikke grue meg så fælt, men kjenner av og til at det stikker litt magen av spenning og en smule frykt.

[selfangerkjerringa]

Min forrige fødsel var lang og hard og ga meg et betydelig traume. Det er litt derfor jeg ikke er redd for denne - jeg KAN jo ikke være like uheldig denne gangen også? Det som bekymrer meg mest er egentlig turen TIL sykehuset... 3 timer hvis ambulanse, eller 1 - 1 1/2 time hvis helikopter... og hvis det blir et lite legehelikopter så er det ikke plass til mannen min, da må han kjøre bil 3 timer til sykehuset... og hvis det er midt på natta så går jo ikke fergene... ja, jeg er litt nervøs må jeg innrømme!

[småtrollet]

takk til dere:)

 

må nesten si det er "godt" det ikke bare er meg....

men,ka-ping,hvor bor du henn da?(hvis jeg kan spørre)

syntes litt synd på deg jeg nå....

[Gjest]

Jeg har begynt å tenke på at det nærmer seg fødsel ja, hadde keisersnitt med mitt første så dette er nytt for meg......Sist rakk jeg ikke å tenke på fødsel for hun kom noen mnd før termin. Det er ikke helt sikkert at jeg går ut fullt svangerskap nå heller,men har begynt å forberede meg mentalt ja og gruer meg litt men også gleder meg. Håper å kunne føde normalt denne gangen,føler meg snytt for noe etter keisersnittet sist....

[Camz Fødeklar]

Hadde en hard fødsel sist gang, men har ikke begynt å kvi meg enda, har liksom glemt smertene litt. Begynner vel å kvi meg helt på slutten tenker jeg, men kan jo hende at denne fødselen blir helt forskjellig fra forrige, kvir meg litt til etter rier hvis jeg får det denne gangen da, hadde det ikke sist, men er vel mer vanlig når man har født før. Vi klarer dette, tenk på alle andre som har overlevd før oss he he=)

[Gjest]

Jeg gleder meg IKKE til selveste fødselen, har virkelig angst for den. Smerteterskelen min er ganske lav, og jeg har skrekk for sprøyter og sykehus. Men jeg GLEDER meg virkelig til alt er over og nurket er i armene våres! Fødselen skyver jeg bare unna, klarer ikke å tenke på den enda. Har hatt lang samtaletime med jordmor og samboer om det for å prøve å forberede meg og få svar på det jeg lurer på, men jeg klarer ikke helt å høre etter. Angsten sitter der uansett! Det er min første fødsel... Og vi kommer oss gjennom den om jeg vil eller ikke...

[Gjest]

Jeg gleder meg så absolutt ikke!! Føder denne gangen for fjerde gang. Sist fødsel sitter strekt i minne....

vi mistet vår vakre datter...

 

Så jeg gruer meg veldig.....

Skal føde på nytt sykehus, men pga komplikasjoner med meg (som skjedde 2. og 3. fødsel) Jeg blør altfor mye, så må jeg nok opereres etter fødsel, og gå glipp av den første tiden med lille gutten min... Må nok rett i narkose etterpå...

 

Dessuten er det ikke deilig akkurat å føde, har født alle tre gangene uten lindring, og det er ikke akkurat lørdags-kos.. Du vet hva jeg mener...

 

Vi får prøve å psyke hverandre opp... Hvor skal du føde?

 

Klem

[småtrollet]

åh,så leit og lese om jenta di:(

vi har selv mistet en liten gutt(halvveis i svangersk.)

og tankene der og hjelper jo ikke akuratt......

jeg skal føde i fredrikstad.

du da?

[nutri]

Jeg er i samme bås som Tirillill, førstegangsgravid. Akkurat nå gleder jeg meg mer enn jeg gruer meg. Som henne så jeg aner ikke hva jeg går til. Er forberedt på smerter, men hvor ille det blir...? hmmm. Jeg gruer meg litt fordi alt er ukjent, men mest spent.

[selfangerkjerringa]

småtrollet: jeg bor et stykke unna sykehuset, hehe Midt-Norge, utkantstrøk.

[Guri-mamma]

Prøver å glede meg, og forberede meg mentalt på fødselen.

 

Det er vondt å føde, og det skal det vel være, men om man bare klarer å slappe av og samarbeide med kroppen under fødselen så blir det ikke like ille... Sies det.

[Maisie]

Jeg GRUER meg til fødselen, men GLEDER MEG til det er over, og jeg kan holde min lille baby i armene!

[selfangerkjerringa]

Et lite tips til dere alle:

 

Når fødselen setter igang, så skrur på en måte hjernen seg inn på "jobb-modus". Klart en ikke skal overlate alt til kroppen og tilfeldighetene, men det er litt interessant hvordan man innstiller seg på at man er inne i et oppdrag som skal gjennomføres. De timene fødselen tar er man "opptatt". Og utrolig nok - selv etter min lange, tunge fødsel som endte i vakum, så var den jo FERDIG når jeg fikk ungen på magen Jeg var sliten ei stund etterpå det er så, men sammenlignet med de 9 mnd man går gravid, med kvalme, spying, bekkenløsning, hovne hender og bein, halsbrann, diare, hard mage, hemmorider, åreknuter, ryggsmerter, våkenetter osv, så er fødselen faktisk bare et par timer

[Frk. frustrert med alle de små]

du høres ut som meg. er også tredjegangs og har hatt to kjappe fødsler uten smertestillinde. husker selve fødselsforløpet og smertene svært godt. i starten av svangerskapet fikk jeg helt panikk for både å føde og ta keisersnitt, men nå har det liksom skjedd noe så nå bare gleder jeg meg. er i uke 28. det jeg trøster meg med er at; ok, fire timer i smerte skal jeg ofre for det lille skjønne vesenet som skal komme:)

[selfangerkjerringa]

hvem var det innlegget til?

[Frk. frustrert med alle de små]

til "hovedinnlegger":) Men du snakker om lange avstander, der kjenner jeg meg også igjen....ca 2,5 time....hehe...helt utrolig. Skal leggest inn på sykehushotellet noen dager før pga kjappe fødsler. Mange som har født i ambulansen her:)

[selfangerkjerringa]

noen dager før hva? man vet jo ikke når fødselen kommer til å skje... jeg kan jo ikke godt ligge på sykehuset i to-tre uker heller? Hva med datteren jeg allerede har? huff... alt mulig rart man må gå og bekymre seg for...

[Guri-mamma]

Har dere ingen familie/venner som bor i nærheten av sykehuset, og som syns det er okei med stor-gravid besøk?

Selv så bor jeg halvannen times kjøring fra sykehuset, og jeg kan risikere at veien er stengt... Og hvis været er så dårlig at veien må stenges da kommer heller ikke sea-kingen...

Vi kommer til å se situasjonen an, og hvis forholdene blir dårlige da drar jeg på besøk til familie når termin nærmer seg.

[Gjest]

Jeg gleder meg ikke til selve fødselen, men jeg gleder meg til å bli ferdig. Har hatt så mange plager dette svangerskapet så det skal bli deilig å være ferdig.