Gå til innhold

Noen flergangsfødende som gruer seg til fødsel???


Gjest

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gruer meg ikke veldig egentlig, men er vel litt mer engstelig denne gang enn forrige... Sist visste jeg ikke hva jeg gikk til, nå vet jeg at det gjør veldig vondt uten smertestillende. Og har jeg rett, rekker de ikke sette noe epidural på meg denne gangen heller...

Uff. Dette er flaut. Jeg venter nr. 2 Gruer meg ikke for smertene, men for alt rundt.. Vet det høres rart ut, men har så panikk for at mange studenter skal presse seg med. Jeg sliter med tanken og vet jeg blir stresset av at enda en person skal kjenne etter åpning osv.

Noen gode råd?

 

Maja

Jeg er også bekymret etter hard fødsel med resultatet at datteren min fikk en hjerneblødning og havnet på respirator. Jeg var så sikker på at alt ville gå bra ettersom jeg var i god form og hadde hatt et perfekt svangerskap.

 

Det hele ble ganske traumatisk den gangen av flere grunner. Har fått henvisning av lege til samtale på fødeavdelingen + har tatt det opp med jordmor. Får god hjelp, syns jeg. Et av de beste rådene er nok å skrive ned alle ønsker for fødselen - smertestillende, hvilken jordmor jeg ikke vil ha, at studenter ikke er velkommen +++.

 

Tror at det å skrive det ned gjør det mer tydelig for meg hva jeg egentlig sliter med + at det gir trygghet for at fødeavdelingen får vite hvordan jeg vil ha det. Feks ble jeg ikke spurt om jeg ville ha smertestillende sist gang. Jeg var selv ikke i stand til å spørre om noe pga at jeg "gikk inn i meg selv". Antar at det samme vil skje neste gang også.

 

Maja: skriv ned tydelig hva du ønsker og sørg for å ta med brevet :)

Annonse

Maja.

Skriv ned dine ønsker i ett brev. Og selvfølgelig skal du si fra med en gang du kommer inn til føden, at noen fler tilstede enn nødvendig blir ikke aktuelt. Og at studenter ikke er velkomne. At flere skal sjekke åpning er jo nærmest ett overgrep!!! SI FRA!!!

Maja:

Si nei da vel, du MÅ ikke ha studenter tilstede hvis du ikke vil.

Bare å være tydelig på hva du ønsker, d er tross alt du som skal igjennom en fødsel, du bestemmer!

 

Hadde aldri latt flere personer drive å øvd seg på meg når jeg skulle føde, never ever!

Er da mer enn nok med de som må være der fra før.

hei!

jeg fødte for fem år siden, og husker ikke særlig mye av åpningstiden. har også helt glemt smertene...

har heller ingen tidsperspektiv på fødselen, siden jeg sov mellom riene. det var en lang og hard fødsel. jeg gruet meg ikke, jeg visste ikke hva jeg gikk til. denne gangen føler jeg det litt på samme måte, nå iallefall, men er redd jeg får angst når fødselen er skikkelig i gang og smertene kommer som verst.

så jeg kan ikke si at jeg gruer meg til fødselen enda... kanskje det kommer etterhvert..?

lykke til til alle sammen! :)

 

HVA?

Jordmora ble irritert???

*hrrmmf*

 

Bare si i fra du, ikke la deg ydmyke. Det er DU som skal føde, du bestemmer!

Snakk med ei anna jordmor hvis du ikke får forståelse.

 

I verste fall kan du kontakte fastlegen din eller ei helsesøster og be dem ta opp saken for deg.

 

Ikke la deg styre av disse jordmødrene, de er der for deg.

Annonse

Første fødsel: vannet gikk ved midnatt, dro til kontroll på sykehuset kl.10.00, ble liggende med registrering hele dagen pga misfarget fostervann/høy puls hos babyen/feber hos meg. Det var en lang dag, fikk epidural i 15-tiden, og på slutten gjorde det VONDT, men all smerte forsvant det sekundet jeg fikk sett junior. Denne tanken, sammen med all omsorgen og de fantastiske jordmødrene (på Ahus) gjør at jeg ikke gruer meg til fødselen denne gangen. Men tanken på komplikasjoner er jo der...

Må si meg helt enig med Maja. Det er din fødsel, derfor dine ønsker og behov som skal ivaretas. Er selv sykepleier, og fikk være med på fødsler i studietiden. Som sykepleiestudent er det begrenset hvilket utbytte en har av å være med på å observere en fødsel. For en jordmorstudent er det selvsagt en helt annen sak, syns nå jeg. Er nå gravid med nr.4, og har ingen planer om å ha med studenter for å "observere" denne gangen heller.

 

Monica, 080407

Ja jeg gruer meg. Jeg hadde en lang fødsel sist, og husker ikke smertene så tydelig. Jeg er så redd for at når fødselen begynner skal jeg plutselig huske alt i detalj, og tenke "ah, sånn var det, og nå vet jeg at det blir myyye vondere om en stund"...

vet ikke om dere skjønner.

 

Jeg husker nemlig at på et punkt under den siste delen av fødselen rett før 10 cm åpning, tenkte jeg med vantro at "dette er ikke mulig!" det går ikke an at det skal finnes slik smerte! og at om jeg hadde hatt en pistol så hadde jeg...ja dere skjønner. jeg husker ikke hvordan denne smerten føltes, men husker bare at jeg tenkte disse ordene.

 

Så ja, jeg er nok en føde chicken, som desverre gruuuuer seg til tiden rundt 8.januar... jeg var herlig naiv forrige gang, og nå vet jeg mer hva jeg går til. Håper håper håper det går letter denne gangen. :)

 

 

Til tross for at lillegutt var veldig slapp, måtte på intensiven et par dager og hadde lav apgar, gikk fødselen veldig fint for min del sist. Nettopp derfor er jeg bitte litt engstlig nå. Det kan liksom ikke gå så bra den gangen her. Er i elendig fysisk form i forhold til sist, tyngre og SF målene er større. Frykter derfor en større unge.

  • 5 uker senere...

Huff, ja.....venter nummer to selv....6 år siden sist....gruer meg masse!

 

Husker ikke så godt smertene, men jg gruer mg til å bli påminnet det, husker jeg ville bare gi opp midt i fødselen (Dn varte i 13 timer)...var trøtt , for lite søvn pga kynnere....huff, ja, jg gruer mg masse... ;(

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...