selv jeg nå...! (sorry må bare lufte litt)

[Abracadabra]

URK nå er jeg DRIT LEI av at min mann tror jeg ikke er gravid!!!!!!!!!!!! OK det var kanskje satt litt på spissen, men seriøst - LITT hjelp må det da gå an å få, nå når jeg bare har mindre enn en måned igjen???? Han er en vidunderlig tålmodig og snill mann, men noen racer til husarbeid har han aldri vært. og nå siste tiden har jeg vært veldig plaget med sure oppstøt (jeg vil egentlig kalle det regelrett gulp!) og tungpustethet, og har vært utrooolig trøtt og sliten. men hjelp? næææ, kan da ikke være nødvendig!

 

nå topper det seg egentlig fordi han sa ja til å passe svigers sin hund i ti dager, i tillegg til vår hund, hvilket hadde vært helt ok så lenge han tok fullt ansvar for dem...men nå skal han F**N meg til utlandet på jobbreise i to døgn. ble helt paff jeg! etterlate en høygravid dame med en husky og en huskyblanding i to døgn? klarer jo knapt å vagge meg fra seng til sofa til dass for tiden!

 

også har jeg dårlig samvittighet fordi jeg maser så fælt på ham. han HAR veldig mye på jobb for tiden, og det vet jeg jo. men akkurat nå frem til babyen kommer synes jeg at han kan prøve å hjelpe litt til her hjemme...fordelingen er fra før ca 90/10, men nå synes jeg han kunne forsøkt å hjelpe til litt mer enn vanlig...? eller i det aller minste hjulpet til UTEN at jeg må tyte hull i hodet på ham først? kanskje støvsuge etter første gang jeg ber om det, i stedet for halvannen uke senere etter at jeg har mast på det minst tjue ggr?

 

det verste er at jeg føler at han rett og slett ikke skjønner hvor sliten jeg er. jeg sitter jo ikke her og LYGER, og han sier at han skal skjerpe seg, men... han kommer hjem fra jobb etter (på en god dag) to timer overtid, spiser, lufter hunden(e) og sovner. jeg får vel kanskje være takknemlig for at han i det minste lufter hundene...

 

UFF beklager damer jeg trengte en skikkelig utblåsning nå men jeg får gi meg før jeg slår i hjel pc'en, haha...håper dere har mer hjelpsomme menn hjemme!!! hilsen en sliten og sur

[Abracadabra]

litt av overskriften min forsvant, hehe! skulle stått "synes synd på meg selv jeg nå".... sukk....! ;-)

[Januarjubel!]

Oi, oi, oi, skjønner godt at du blir forbanna ja...

 

Her i huset er det ikke noe problem fordi jeg begynner rett og slett å gråte når jeg er sliten eller stressa (skjer helt automatisk), og da spør mannen hva det er (hver gang...hallo, - ser du magen, liksom!) og da ramser jeg opp alle de tingene jeg blir sliten av å tenke på, fks oppvasken og den genseren som bør være ren og tørr til i morgen tidlig og den oppgaven som skal leveres og som jeg ikke har begynt på osv osv..

Vil jo ikke akkurat oppfordre deg til å gråte uhemmet (er ikke noe jeg er stolt av akkurat), men har du gitt klar beskjed om hvordan du har det, har du snakket med ham om det?

Vet han hvor sliten du er egentlig?

[Anne mor36 +Siw-Angelica]

Huff det var jammen som å lese om seg selv.... Er akkurat det samme her også.. Bare jeg har en hund da... Men vi har jo Marcus også... Er ikke lett å vite hva en skal gjøre når de ikke stiller opp nei...

Blir lei av å mase om hjelp som burde være en selvfølge også...

Du får prøve å prate med han om det å se om det hjelper... Her hjalp det ikke mye... Men han skjønte jeg ikke orket å måke all den snøen som kom i går da...

 

Lykke til uansett... )

 

Klem fra

[Tjatjo]

Skjønner fortvilelsen. Rart disse mannfolka ikke ser poenget med samarbeid i hjemmet ???????? De trenger jo ikke gjøre alt, men hjelpe den man er glad i ved å ta sin del av oppgavene. Bare småting utgjør så mye.

 

Mor kom hit og hjalp meg med vasken =0) Følte meg egentlig ikke helt vel med det da jeg ikke liker å sitte å se på og synes vi burde klare dette selv. Men hun ville, så da setter jeg jo veldig pris på det da. Sambo evner ikke å se rot...og jeg har vel mer eller mindre gitt opp å få han til å se det. Han hjelper meg om jeg ber ham om det (må gjærne gnåle om det noen dager først da). Snømåkingen skjer heldigvis uoppfordret =0)

 

Har i allefall gitt ham klar beskjed om at jeg ikke orker TRE "barn" i huset når tvillingene kommer. Da må han ta sin del og om ikke annet gå foran som et godt eksempel for sine barn når man kommer til det å slenge fra seg klær og verktøy over alt. Jeg gidder ikke gå og rydde etter hele gjengen =0)

[Anonym bruker]

Var akkurat som jeg skulle ha skrevet det selv... velger å være anonym for ikke å utlevere meg helt, jeg elsker jo mannen min over alt på jord, men jeg lurer virkelig på hva i all verden jeg skal gjøre og si for å få ham til å ta i et tak hjemme? Virker som han tror at siden jeg er hjemme hele dagen så er det naturlig at jeg gjør alt? Men når man er 100% sykemeldt pga bekkenløsning og har problemer med både hender og rygg, så er en tur på kjøkkenet for å sette inn den skitne oppvasken han ikke har skrapt av etter middag en jobb som er helt utmattende. Og det var faktisk HAN som maste på at jeg burde tenke på meg selv og ungen og få tak i den sykemeldinga!!! Jeg vurderer å skrive ønskeliste til bursdagen min, med ting han kan gjøre ang. husarbeid. Kanskje det å få det nedskrevet kan hjelpe?

[¤Kab&snuppene2006&2010¤]

Stakar deg sier nå jeg.. Jeg tenker om han er sånn nå når du er gravid, så tenker jeg at han vil være sånn etter at barnet er født også jeg.. Nei, nå må du sette foten ned en gang for alle og kreve at han skal høre deg og hjelpe til hjemme!! jo fortere du tar tak i det jo bedre.. vil jo bli fryktelig slitsomt om du må ta hele sulamitten alene når barnet kommer også..

 

Stå på krava!

 

Selv har jeg en mann som er fryktelig hjelpsom og som jeg vet vil komme til å gjøre mer enn meg sånn som nå også etter at barnet er født.. og er veldig glad for det...

 

Lykke til:)

[2barns mor]

Skjønner godt at du blir irritert og forbannet jeg. Hadde det vært meg, så hadde jeg klikket mentalt... (kremt...). Hos oss er det en grei arbeidsfordeling til vanlig, han tar alt av utearbeid (snømåking, plenklipping, søppeltømming, papirtømming, henting av ved osv osv) og jeg har det innomhus, samt handling. Nå når jeg er gravid gjør han sååå utrolig mye at jeg får dårlig samvittighet. Noe som er helt feil, for egentlig så har jo jeg skulle gjort det. Hvis jeg ser at det er lite ved og han f.eks sitter å jobber på kontoret (har hjemmekontor) så stikker det i meg å spørre han, når jeg vet at han har ordnet frokost, ryddet av, kjørt 2 åringen på barnehage osv osv. Han må jo jobbe også.... men han gjør jo alt jeg spør om uten å klage. Huff.... gleder meg til graviditeten er over slik at jeg klarer å gjøre mine "plikter" igjen, er jo ganske trasig for tiden og samvittigheten gnager meg når det gjelder husarbeid og samboeren.

 

Hvordan er det til vanlig hos dere da? 90/10 fordeling er jo ikke noe gunstig i det hele tatt uansett om en er gravid eller ikke. Mindre tid blir det jo når det kommer småttiser i huset også!!

[Abracadabra]

Takk for svar alle sammen, det går litt bedre i dag, hehe... er fremdeles irritert på at han skal av gårde, men men. heldigvis har jeg snille søstre som stiller opp på tur med hundene i kveld!

 

når det gjelder situasjonen generelt så har jeg alltid slitt med at han er dårlig til å hjelpe til, og svigermor har innrømmet at hun har "ødelagt" sønnene sine - på så måte at hun alltid har mast og mast på at de skal gjøre ting, men til slutt gjort det selv når de aldri gjorde det. Tusen takk, svigermor! Jeg merker det godt! Saken er jo at han sier aldri nei, han sier jada det skal han gjøre, men så GJØR han det aldri. sukk. har faktisk vurdert å be svigermor stramme opp sønnen sin, men er livredd for at hun da kommer hjem hit til oss og skal vaske FOR ham, og det orker jeg ikke! ;-)

 

så ender det jo med at jeg til slutt får raserianfall hvor jeg skjeller ham ut for å aldri hjelpe til, og da virker det som om han blir helt paff og ikke skjønner hvor alt sinnet kommer fra...han sier jo ja hver gang jeg ber ham om noe!!! det hadde jo vært komisk hvis det ikke var for at jeg blir så sint!

 

og som dere alle sikkert skjønner så blir jo mine raserianfall litt hefitgere nå mot slutten av graviditeten. og jeg husker det var en som spurte om jeg gren, og GJETT om jeg griner, det skal jo ingenting til! begynner jo ofte å le mens jeg griner for jeg skjønner jo at dette er hormoner...hehe.

 

nei, jeg får vel bare presse på. jeg har en tavle på veggen hvor jeg skriver opp alt mulig som skal gjøres og oppfordrer ham til å velge et par for dagen, men den har ikke endret seg på et par uker nå...

 

men tusen takk for støtten damer! synd det er flere som har det som meg...men det var kjekt å høre at jeg ikke er alene...jeg krysser fingrene for at sjåvinistene våre våkner!!!

 

har i hvert fall KREVD at han har med hjem presang til meg når han kommer hjem fra denne turen. så får vi håpe han ikke svikter der også! har gitt klar beskjed om at taxfreesjokolade er ikke bra nok denne gangen...!

[Anonym bruker]

mannen min har tidligere vært flink til husarbeid men nå syntes jeg han er lat det han tilbyr seg å gjøre er faktisk de tingene jeg klarer selv og det jeg berhan om blir ikke gjort.

 

jeg kan vaske tøy, og legge sammen klærne inn i hyller å skap. jeg klarer å sette inn og ut av oppvasken men jeg klarer ikke å støvsuge og vaske gulvet. å det ber jeg han om hver dag og nå må jeg ta det selv for nå er det for jæ****. og jeg vil ha det rent. i stede sier han jeg kan ta den klesvasken jeg. vel han legger ikke sitt eget tøy inn i skapet sitt en gang så nei det kan han ikke.

 

jeg klarer å tørke over kjøkkenbenken og rydde den. bare jeg slipper å bøye meg. eller dra og vri meg med ting i armene så går det meste fint. jeg klarer ikke å bøye meg å plukke opp ting fordi jeg også gulper har halsbrand såså snart jeg legger litt trykk på magen har jeg et helvete uten like. og da er det bedre å gjøre det jeg kan gjøre rolig. og i oppreist eller sittende stillign. ikke for mye bevegelse i overkroppen liksom.

 

så jeg klager jeg å. er lei skulle jo gjærne fikset alt selv men det klarer jeg ikke å da kan han vel for F*** ta det jeg ikke kan nå og ikke gjøre mindre enn før. slik han driver på nå om dagen.

 

jeg rister på hodet mitt her jeg.

 

jeg skjønner at han har mye om dagen og er sliten det ser jeg han er jo student og har nettopp hatt en haug med innleveringer og om et par uker nå så begynner de første eksamnene så jeg ser det er derfor han har fokuset full på studier om dagen. men jeg trenger et rent hjem.

[tullla]

Jeg gikk systematisk til verks jeg, og satte opp et excel-ark over alt som skal gjøres av husarbeid i huset, hvor mange ganger det gjøres i uken,hvor lang tid som går med til det hver gang, og hvor mange av gangene hver av oss gjør det. Og så summerte jeg da, hvor mange timer hver av oss bruker på husarbeid i uken. Så var jeg VELDIG klar på å si at dette var slik JEG følte at fordelingen var, og så sa jeg klart fra at han måtte si fra hvis det var ting han gjorde som ikke var med på listen, og brukte all den kvinnelisten jeg hadde for at han skulle ta det alvorlig, men ikke gå i forsvarsposisjon og bli sur! Passte på å gi han veldig kredit for noen ting han gjør også..

 

La det fram slik at selv om han gjorde en del av tingene på listen, så ble jeg sliten av å ha ansvaret for at alt skal gjøres, og foreslo et par ting han skulle ha hovedansvaret for, som jeg synes er et pes og som jeg vet han kan gjøre så bra at jeg ikke har noe å klage over. (Sørge for at kjøkkenet var ryddig hver kveld, ta ut søpla, og lage middag èn hverdag i uken)

 

Det funket utmerket!! Vi har kranglet om husarbeid før, og jeg setter jo som regel ting på spissen og sier at han ikke bidrar (nok) og ikke gjør ditt og ikke datt, og har vært heeelt uenig! Men når jeg gjorde det på denne måten, slik at han så det svart på hvitt, og jeg også gav han alle muligheter til å rette opp det han mente var feil i regnestykket mitt, så tvingte jeg han nok til å skjerpe seg

 

Så vi satte opp en ny timefordeling og ansvarsfordeling sammen, og dette har stort sett fungert siden! (Nå er det vel mer jeg som ikke gjør min del av jobben, siden jeg er fødeklar og sliten og lei...) Men litt kvinnelist og målbevissthet anbefales! Vi har fått det bedre på alle måter synes jeg!

[Gifteklar:0))]

Herregud, skulle tro det var min historie.er akkurat samme med min samboer, men han sitter og spiller wow hele tiden.og han vet veldig godt at jeg plages med å bevege meg. har mye smerter under symfysen hele tiden, men får jeg hjelp til husarbeid, eller til å ta seg av dattera vår? NEI.

ber jeg om hjelp til noe, kan det gå 2 uker før han gjør det.

blir så forbanna!!!