Gå til innhold

Værste dagen i mitt liv!!!! Håper på et mirakel!!!


Anbefalte innlegg

Er i dag 10+4, og vi fikk en rask ul etter en kraftig forkjølelse... Kommer inn i dag med godt mot for å se at alt er bra med våre to små. Begge hjertene banker, og de er ca 4 cm store, Jeg spør hva som er hva, og overlegen lager ett stillbilde, for så og ta det med seg til en annen overlege, og hun blir borte i 5 minutter. Hun kommer tilbake og sier at vi har fått ny ul på ul.avd som har bedre apparater, og vi aner at her er det noe rart. Kommer inn til ny ul etter ca 20 min, og her kan han konstatere at noe er feil med den ene, stor vannansamling fra nakke til panne under huden! FYYYYYYYY FAEN for en følelse. Alt bare faller i grus, og vi får beskjed om at den lille har god hjertekapasitet, men er stille og veldig syk, og at det er mest sannsynlig dødelig. Altså så skal vi nå inn på ny ul til mandagen den 6. og se om hjertet banker fortsatt, gjør det det, skal det tas prøver av livmorkaka, og viser det seg at den har kromosomfeil, altså down eller lignende, får vi tilbud om å stoppe hjertet hans/hennes. Altså så ville de anbefale oss å vente ei uke ekstra for å se om den dør av seg selv. Den andre er ikke større, bare helt frisk, sto å vinka til oss, og sklei frem og tilbake som en propell. Tenk: her har jeg så delte følelser, Super glad for at den ene er frisk og rask, men sørger over den ene som skal dø... Legen sa også at han hadde sett mirakler, og er det mirakler som må til, så håper jeg at det faller over oss nå...

Bare griner og griner, og skulle så gjerne hørt om en solskinnshistorie i samme sjangeren som vi er i

Fortsetter under...

Åhhh uff ble helt fra meg jeg nå.. ble ordløs. Sender deg en stor trøsteklem fra meg, så får jeg heller komme med noen klokeord når jeg er mer snakkesarlig.. dette ble for tøft for meg.. STOR KLEM

Uff, det må være forferdelig å få en slik beskjed. Jeg kan ikke si annet enn at vi må krysse fingrene for at det virkelig skjer et mirakel. Føler så utrolig med dere, og vet at ingenting noen sier kan trøste

 

Kanskje dere bør prøve å fokusere på det positive, altså den som er frisk.

 

Tenker på dere...og håper at det skal gå bra, til tross for at det ser mørkt ut :-))

Annonse

Jeg takker for trøstende ord jenter.... Jeg klarer bare ikke helt å slippe taket i den som ikke er frisk... Vil så gjerne at veskeansamlingen bare skal forsvinne og at den skal bli sterkere igjen. Jeg spurte om det kunne komme av yte påvirkninger som stress, røyk, forkjølelse, bronkitt, men han avblåste meg tvert og sa at det KUN kom av genene. altså genetisk feil, som skjedde under befruktningen. Han har ikke tatt prøver av noen ting enda, annet enn å tatt grundig ul, som varte i over 1 time, både utvendig og innvendig, og jeg regner med at jeg kan stole 100% på denne overlegen, som mente at det ikke så bra ut!!!! DEN lille klumpen så ut som en rolig engel der inne... Hadde en vannansamling i nakken som på bildet ser ut som vinger...

å nei, for en forferdelig følelse.. Jeg gråter sammen med dere, og håper på at mirakel. Jeg skal tenke på dere, og håpe at ting forandrer seg til neste UL

 

Har ikke ord, noe så fælt.

 

Sender deg en stor og varm klem

Uff dette var jammen tøff lesning. Forstår godt at dette er en helt forferdelig situasjon å komme opp i og at det er mye blandede følelser. På den ene siden glad for at den ene er frisk, men samtidig trist for den andre som er syk.

Vil bare gi deg en trøsteklem og håper du får all den oppfølgingen du trenger og at legene er flinke til å ta vare på deg.

Kjære søte deg.... Nå gråter jeg og..... Dette var forferdelig å lese.... Alle andres problemer forsvinner når en hører slikt. Å nå krysser jeg alt. Vi håper på et mirakel nå. Jeg holder rundt deg og gir deg en STOR klem nå. Sender uendelig mange lykkeønskninger og sender mirakel fra Århus her....

 

Store og varme klemmer

Annonse

Å nei. Huff.

Hadde jeg kunne sendt deg et mirakel, hadde jeg gjort det nå!

 

Det er så urettferdig at noe sant skal ramme etter alt det andre dere har vært gjennom.

 

Ønsker dere lykke til. Skal tenke på dere på mandag.

Gjest Bjørnen Collargol

Uff dette var ikke bra!

 

Men dersom de stopper hjertet på den ene, overlever den andre da?

 

Jeg skal i alle fall krysse fingrene for dere og håper at det skjer et stort mirakel.

 

Ønsker dere masse, masse lykke til!

TUUUUSEN TAKK for all støtte og omtenksomme ord. Vet ikke hva jeg skal si... Vi får i hvertfall 1 barn, så vi er jo heldige oppi all elendigheten. Jeg skulle ha sørga og sørga, men samtidig er det ei/en til å ta vare på, som skal ha det trygt rundt seg... Mine tanker går nå til oss alle som sliter med hvert vårt... Ja dette er helt forferdelig, men er det værre enn å ikke bli gravid? Gå mnd etter mnd med nytt ivf forsøk, som aldri lykkes... Vi var jo så heldige å lykkes på første, og ja, jeg er superglad for at legen satte inn 2. Kanskje ville jeg ha sitti med 1 barn i magen som var døds-sykt... Huff... jeg har såååå mange tanker nå, og håper jeg ikke tråkker noen på tærne. Jeg prøver vel egentlig å finne noen å legge skylden på, men det fins ingen, ikke engang Riksen... De har jo bare gjort jobben, men har ikke lov til å gå inn å "plukke" Det Perfekte Egget. Overlegen i dag ga oss vel egentlig den beste info han kunne gitt på nåværende tidspunkt, men samtidig har jeg så mange ubesvarte spørsmål. Han sa at sjangsen var liten, og ville ikke gi noe prosent på sjansen for at alt skulle gå bra heller.

 

Vi fikk beskjed om at jeg nå betegnes med et risikosvangerskap, da den ene dør og blir liggende, trodde han. Han trodde ikke den ville komme ut som en blødning, men svinne hen. Den andre vil overleve sa han, og nå med tett oppfølging fra Riksen, vil jeg tro at den klarer seg. Dette må gå bra!!!

Dette var trist å høre....

Ble kjempe lei meg på deres vegne. men jeg må bare ønske dere lykke til og må fortelle deg at da min beste veninne var gravid og var på ultralyd i uke 10 med et barn. Fikk også hun høre at de kunne se utsom at det var en utposning i nakken. Hun ble fortalt at dette ikke var forenelig med liv etter fødsel, men at de ikke kunne si noe sikkert da.

Hun fikk kjempefin oppfølging etter dette.og for å gjøre en lang historie kort så har hun nå en gutt som går i 1 klasse og som er helt frisk.

Så jeg krysser det som krysses kan, for at alt går bra med dere.

mange varme klemmer

Feller noen tårer for dere og den lille nå.... for en grusom beskjed å få!! Du har min fulle medfølelse. Håper dere har mange å snakke med slik at dere ikke blir sittende med dette alene..... Jeg håper veldig sterkt på et mirakel nå, som legen sa: Det har skjedd før.

 

Så bra at den andre gullungen deres var frisk og rask da!! Det var iallefall godt!!

 

Mange gode klemmer

Hei Eifos.

 

Kan ikke tilby en solskinnshistorie, men den er vel ikke helt svart heller.

Jeg opplevde det samme som deg. Ble gravid etter assistert befruktning (2 forsøk v. ivf) Ventet tvillinger, fikk beskjed om at alt var ok først, men på ul i uke 18, så de at det var "noe" med den ene tvillingen. Vi fikk etterhvert konstatert at den ene så frisk og fin ut og at den andre hadde en meget alvorlig diagnose som sannsynligvis ikke er forenelig med liv. Måtte ta det valget du snakket om ang sprøyte i hjertet, og valgte det. Jeg går nå med to barn inni meg, en levende og en død, og har termin om 2 uker. Det "gode" for meg er at jeg har i stor grad klart å fokusere på den som er frisk og sprell levende. Videre har jeg vært heldig å ikke født fortidlig som konsekvens av inngrepet. Det som trøstet meg litt i den ulidelige og forferdelige situasjonen og avgjørelsen, var vissheten at den lille ville fått et svært smertefullt liv (om noe liv overhode) og at det ikke var utviklet kommunikasjon mellom nervesystemene, slik at fosteret ikke kjente smerte. Men for et valg uansett...

 

Sender deg all støtte i hele verden og ønsker deg lykke til med avgjørelsen. Og selv om det er utrolig tøft, tenker jeg at ting -etter forholdene- har gått fint for meg.

Beste hilsner

Er vel egentlig ganske inneforstått med tanken på at dette ikke går veien for den ene... Er så rart hvordan kroppen min reparerer seg selv, og hjernen min. Skulle vel egentlig vært helt på felgen, og ikke stått opp i dag, men det har liksom fattet et nytt mot om at den ene er jo der, jeg har jo den;-) Skjønner ikke åssen materiale vi er bygd av, som blir utsatt for prøvelser hele tiden, som bare gjør en sterkere. Jeg må innrømme at jeg virkelig tåler en trøkk og har vært ute i hardt vær før, men har sagt hele tiden at hvis det går galt med en av dem, så kan man plukke meg opp i kjeller´n, men vet dere, tror min samboer tar dette værre enn meg. Har så ufattelig vondt av han, og for å si det stygt, så håper jeg vi slipper å stå ovenfor disse valgene om ei uke, at naturen har ryddet opp... Skjønner at dette er tøff lesning for mange av dere. Som jeg sa til sjefen min som tok til tårene skikkelig i dag, var at: ikke gi meg medlidenhet, men hjelp meg til å holde motet oppe for barn nr 2 som overlever, hjelp meg å fokusere den veien isteden. Gikk noen timer, så kom den blomsten på døra, fra hele jobben & co. Veldig hyggelig at man har mennesker rundt seg, men vanskelig å prate om, da dette ikke er daglig kost for så mange. Ingen helt forstår uten å ha opplevd det selv. Nei, jeg får ta en dag av gangen, men nå er jeg VED GODT MOT som UngVoksen har som Nick.

Tusen takk til dere alle som har deres å slite med, men samtidig hadde ork til å komme med noen vennlige ord. Tusen takk for at jeg fikk lette hjertet til dere. Tusen takk. Stoooooor klem fra meg som fortsatt er

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...