Dere som har prøvd en stund:

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Hvor lenge var dere optimistiske, og når kom følelsene av at "dette kommer aldri til å gå" - hvis dere har fått de tankene? Bare litt nyskjerrig, siden jeg ble overrasket over egne deppefølelser i dag da tanta kom - på timen ifht syklus.

[Bubbel]

Jeg er alltid litt optimist, selvom vi har prøvd i mer enn et år. Og så blir jeg litt deppa når tanta kommer, men man kan jo ikke gi helt opp:-)

[*Mysillen*]

Evig optimist...ehh....

Nei altså...trist blir jeg vel alltid når TR kommer..men det er ikke like ille nå som før...Nå regner jeg liksom bare med at hun kommer likevel.

Men det var vel litt tyngre lell akkurat den dagen jeg krøp motvillig over til 20 pp da..Men sånn er det nå...

Så bare å vente å se om det ikke er noen hjelp å få snart..

Dvs om ikke julenissen har bestemt seg for å gi meg gaven jeg ønsker meg da..For jeg har vært snill jente i år

*smiske smiske*

[kirsty*2barnsmamma]

Er optimistisk enda jeg... men har mine stunder innimellom...

[Serial mom]

hmmm.. Tror jeg endra holdning fra "stakkars meg" til at "det går nok før eller senere,helst før!" da jeg starta med utredning! Nå føles det egentlig helt greit:-) Ble ikke gravid når jeg ønska det mest,så nå tar jeg det litt mer som det kommer bare...:-)

 

Blir fortsatt lei meg,men har sluttet å gråte nå,vet det ordner seg på et vis!

[Flippa m Frida]

Kjenner igjen en del av følelsene til de andre jentene her...

Begynte nok å føle at "dette er visst ikke så lett" etter 8-9 pp, og var veldig deppa når TR kom i den perioden der. Etter å ha rundet året med prøving, og de 4 mnd etter det igjen, kjenner jeg at jeg bare forventer at TR skal komme, det er liksom ingen forhåpninger. Jeg er innforstått med at jeg ikke blir fort gravid liksom.

 

Men - selvfølgelig, det går veldig opp og ned, veldige bølgedaler.. I forgårs var jeg veldig oppe p.ga positiv EL test, mens i går kom det store, modige tårer da jeg hadde lagt meg... Var litt skuffa over mannen min, så det hjalp jo på da..

Så..

Følelsene er velbegrunnet, vi vil jo dette mer enn noe annet. Ønsker deg lykke til i neste omgang

[*panama* med to søte små]

Åh..dumme tante!!

Jeg har ikke noe fornuftig svar til deg,men satser på at den sitter snart for dere..

 

[koseputa]

Nå er vi i vår 16 pp, og det har vært som en følelsesmessig berg og dalbane, mye håp, fortvilelse, tårer og frustrasjon..

Det værste og tyngste for meg var egentlig å skulle betegne seg selv som en sliter. Nå skal vi igang med utredning og jeg føler at jeg er roligere enn på lenge på mange måter.Men har mange tunge stunder innimellom.