det nærmer seg......

[prinsemamman]

Om en uke har jeg min lille i armene.....

Det er på en måte "selvvalg" men allikavel er jeg skikkelig nervøs.Vet ikke om det er lov. Ikke vet jeg hva jeg er redd for eller gruer meg til heller. Kanskje at noe skal være galt med den lille og at jeg ikke kan være hos den ?

Flere som er litt nervøs for inngrepet??

 

[Oj, en baby!! :-)]

Hei!

Er nok normalt å gruble og grue litt. Tipper de fleste har tenkt "tenk om ikke alt er bra" etc. Er nok noe vi bare må akseptere. En graviditet og et nytt liv som settes til verden er et mirakel enda så hverdagslig det i grunnen er. Jeg har ærefrykt for det; det er noe helt spesielt selvom det er helt vanlig og naturlig. Dessuten må man jo bare gi seg hen, rett og slett, - man kan jo ikke styre dette selv, men må pent akseptere at her er vi alle prisgitt naturens gang. Men flott å få være gravid og få bli foreldre er det jo! Vi har lagt ut på en spennende reise!!!

 

Apropos gruing så gjelder det å finne på annet å fokusere på også. Noe lystbetont sådann! Gjør det litt lettere. Selvom det kanskje er lettere sagt enn gjort nå når innspurten endelig er der :-)

 

Joda, i dag merker jeg at det nærmer seg, jeg og, gitt! Ks nå torsdag 2.11!!! Ikke fritt for at man kanskje blir litt ensporet rett før man skal til pers.

Selv er jeg ganske ofte innom sidene her nå de siste dagene før ks (begynte ikke å bimme før nå nylig av div grunner). Men nettopp når man har så mye fokus på baby, fødsel etc etc, så er det jo fint å menge seg med andre i samme situasjon (vil jo gjerne prøve å ha litt bredere spekter av samtaleemner med mine nære ellers, he-he).

 

Forresten: Synes du at du har fått tilstrekkelig informasjon om inngrepet? Har du blitt møtt med skremselspropaganda eller har informasjonen vært saklig og objektiv?

 

[prinsemamman]

Jeg har selv "valgt" keisersnitt pga overgrep da jeg var liten. Jordmor støttet meg fra starten og godtok valget uten spørsmål. Legen jeg møtte på sykehuset var og forståelsesfull og godtok også valget.

Han sa at det ikke var noe "bedre" føde normalt for hverken meg eller barnet. Så jeg har ikke kjempet igjennom masse folk som har vært negativ. Det er jeg veldig lettet over.

Jordmor har pratet en del om hva som skal skje. Men jeg leser her at det er forskjellig hvilken praksis som blir brukt. Skal på sykehuset mandag før inngrepet, regner med jeg får all info da. -også svar om det skulle være noe jeg lurer på. Håper på at de er forståelsesful.

 

Så jeg er vel heldig og har vært forberedt på dette siden uke 20.

 

Du skal vel på sykehuset i morgen du da??

[Oj, en baby!! :-)]

Ja, skal på sykehuset i morgen! Info om ks, blodprøver etc. Ks torsdag!!!!

Men legges nok inn i morgen pga litt lang reisevei. I morgen kveld er jeg på sykehus - guri SÅ rart! :-) Spent gitt. Men de vet nok hva de gjør, de håndterer vel ks daglig.

Legges du inn dagen før og? Er nok ikke vanlig overalt det. Og man får en laaang natt å grue seg litt på, he-he. Laster ned musikk, tar med pc og spillefilmer, bøker, blader - you name it!! -I tilfelle jeg ikke får sove liksom :-)

 

[Oj, en baby!! :-)]

Så fint at du har en støttende jordmor og møtte en forståelsesfull lege.

Er nok bra å slippe og kjempe sånn for ks mht din forhistorie. Helsepersonell bør jo være forståelsesfulle -er en del av deres oppgave det også (men som vi ser av andre innlegg virker det dessverre ikke som om det alltid er tilfelle).

 

Lykke til på mandag og den 7.11 da!

Håper å lese hvordan det gikk med deg og fødselen snart! :-)