Min fødsel...Advarsel! ingen solskinnshistorie

[lillebollemor74]

Jeg var 13 dager på overtid og hadde fått time til igangsetting tirsdag 24. oktober. Formen var elendig og jeg gledet meg til å bli ferdig. Natt til mandag 23. oktober, rundt klokka fire, begynte jeg imidlertid å føle meg rastløs. Fikk ikke sove, gråt en liten skvett, og gikk på badet for å tisse, da vannet plutselig gikk. Ropte på samboer, som spratt opp av sengen og ringte føden i mens jeg sto på badet. Visste at hodet ikke var festet, så vi slang på oss noen klær, tok med bagen og hastet ned til Ullevål.

Jordmor tok ctg, sjekket meg nedentil og konstanterte at hodet nå var festet. Jeg hadde også to cm åpning. Rieaktiviteten var likevel ikke høy nok, så vi ble til min store forskrekkelse sendt hjem igjen. Syntes det var skummelt å dra hjem når vannet hadde gått.

Vel hjemme var det bare å vente på at det skulle ta seg opp...og det gjorde det, jevnt og trutt frem til fem-tiden om morgenen tirsdag. Da var det sju minutter i mellom hver rie, og jeg hadde så vondt at jeg trodde jeg skulle svime av. Samboer fikk etter mye jobb meg ut i bilen, og kjørte som et svin til sykehuset. Der måtte jeg kjøres inn med rullestol, for noen gåing var det ikke snakk om. Ble lagt på fødestue, det ble tatt ctg og jeg fikk lystgass. Jeg sa imidlertid ifra med en gang vi kom at jeg ville ha tidlig epidural, og det skulle jeg få.

Riene kom og gikk, og jeg hadde stor hjelp av lystgassen. Følte meg halvfull og lo og fleipet i mellom riene. Samboer prøvde også litt for moro skyld, og en liten stund kunne det virke som vi hadde den festen inne på fødestua. Noe jeg er glad for i ettertid, siden resten av fødselen skulle vise seg å bli hard.

Riene tok seg opp, og etter fem timer hadde jeg fem centimeters åpning. Nå var smertene veldig intense, jeg holdt på å kaste opp flere ganger og klamret meg til samboer, som holdt i meg og trøstet hele tiden. Anestesilegen kom og satte epidural. Men den virket ikke! Den lindret ikke en gang. Jeg var så skuffet, og samtidig var smertene nå så store at jeg bare måtte rope for hver rie. Jeg lå slik i over en time, men hadde helt mistet begrepet om tid og sted, alt var bare vondt. Leger og jordmødre kom og gikk, sjekket meg nedentil, tok blodprøver, urinprøver, prøver på prøver i mens jeg lå der og bare hadde vondt. Gråt hver gang de tok i meg. Så satt de en epidural til. Men den virket heller ikke!

Nå begynte det å bli voldsom aktivitet inne på fødestua, for smertene var så intense at jeg bare kunne skrike, og de kunne ikke forstå hvorfor epiduralene ikke virket. Legene strømmet til. Det ble tatt en ultralyd, hvor de endelig så at jeg hadde noen muskelknuter som stengte for babyen, som nå satt fast i bekkenet, presset og ville ut. Legene ville vente enda lengre og prøve andre typer smertestillende, men heldigvis hadde jeg en jordmor som nærmest beordret keisersnitt. I full fart ble jeg fraktet til operasjonsstua i det verste smertehelvetet jeg noensinne har opplevd. Jeg var sikker på at jeg skulle dø. Det tok bare noen minutter å legge meg i narkose, men for meg føltes det som en evighet....og så våknet jeg på et annet rom. Klokka var ett om natten. En pleier kom inn og så til meg, og spurte om jeg ville se babyen og samboeren min nå. Det ville jeg selvfølgelig. Og så kom de da. Den skjønne, gode samboeren min og den lille prinsen vår i senga si. Han ble født 20.54 tirsdag 24. oktober, og veide 3816 gram. Han var 53 cm lang og 37 cm rundt hodet. Og helt frisk og utrolig vakker.

Samboer hadde sittet utenfor operasjonssalen imens alt foregikk, men hadde fått være med med en gang babyen kom ut, på vask, stell og kos. Nå hadde de bare ventet på meg. Vi gråt begge to og var glade for at det endelig var over.

Vi måtte bli på sykehuset i fire dager, men fikk flytte til pasienthotellet etter to. Nå er vi hjemme og koser oss med den lille skjønnheten, selv om mor har litt vondt i arret sitt.

[Gjest]

Uff da. For en historie.........

 

 

Men GRATULERER MASSE ;o)))

[Maisie]

Huff, du fikk virkelig en tøff fødsel! Godt at det endte bra. Gratulerer med prinsen din!

[Gjest]

Huff da. Dette var nok tøft for deg.

Ønsker deg lykke til videre og gratulerer med prinsen

[Bellen]

Tøff historie ja, godt at det var en happy ending!

Gratulerer så mye med den lille:)

[Nicki_81]

Gratulerer med prinsen. Fint det gikk bra til slutt da. Kos derer masse nå da =)

[Anonym bruker]

Jeg blei rørt, jeg. Gratulerer så masse masse med liten gutt. Si gratulerer til samboeren din også - merker jeg blei litt glad i han etter å ha lest innlegget.

 

*snufs*

 

Dette er nok et hormon-innlegg, så det er kanskje like greit at jeg signerer med

[Gjest]

Lillebollemor, dette var ingen solskinnshistorie som du sa! Men for en fantastisk slutt historia hadde! Gratulerer og lykke til :-) (Gudskjelov for den snille jordmora di da...)

[2barns mor]

Litt av en fødselshistorie du hae lillebollemor, men iallefall GRATULERER SÅ MASSE med skjønnheten din!! Håper du kommer deg raskt etter keisersnittet.

[billeballe]

gratulerer med keiseren!! Godt med en skikkelig premie etter en sånn opplevelse!!

[Gjest]

Huff får frysninger av historien din..Håper du klarer å bearbeide den etterhvert på en god måte.

 

Gratulerer så mye med gutten og lykke til videre fremover :0)

Klem fra