'Hvorfor vil dere ha barn?'

[♥♥Bea♥♥PGD 2011]

Hvorfor vil dere ha barn? Hva svarer dere på at slikt spørsmål når andre spør?

Jeg klarer selv ikke si det med ord hvorfor vi vil ha barn, finner ikke de rette ordene!

[Lone35 =0)]

Tror det er et vanskelig spørsmål å svare på. Det er helt naurlig å ville føre slekten videre. De tankene som kommer om barn når man føler seg moden nok og "nå mangler vi noe i livet vårt - noe som kan gi det litt mer innhold og verdi." Ihvertfall var det sånn det var for oss.

[Gjest]

Det synes jeg var godt sagt Lone! Slik er det her og, det er et eller annet som mangler. Pluss at det er helt fantastisk å tenke på at når jeg og sambo blandes så kan det bli et helt nytt menneske av det....ååååå!

[Nutmeg]

Tja, er jo ingen som spør siden jeg jo aldri skulle ha barn, men om de hadde spurt ville jeg vel ha svart; Fordi det nå føles naturlig, og at jeg ikke lenger får gåsehud ved tanken:)

 

 

[lilli1979 - venter på ivf]

Det er et vanskelig spørsmål- men jeg er helt enig med Lone!

 

Vi er klare for å tilføre noe mer i livet vårt. Jeg trenger å føle at livet er mer enn jobb og kjæreste. Og en hobby er ikke godt nok for å dekke behovet akkurat nå.

 

(Hadde en kollega nemlig som foreslo at jeg kunne jo bare begynne med en idrett eller porselenmaling hvis det var så at jeg ville fylle livet mitt med noe mer... djisus;-))

[Flippa m Frida]

Porselensmaling!!?

Seriøst?

He, he... Guri, det skal jeg begynne med! I morgen den dag! Jeg vil myyyye heller male fioler på kopper og fat enn å få barn... (De knuser jo bare alt det fine porselenet likevel...)

 

(Var jeg ironisk nå eller?)

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Har sittet aa tenkt paa hvordan jeg skal formulere dette innlegget naa lenge, men det er rett og slett ubeskrivelig hvordan jeg foeler det.

 

Det er et oenske saa ufattelig stort om aa vaere mor til et lite barn, som er skapt mellom meg selv og den jeg elsker hoeyest i verden, mannen min. Oenske om aa oppdage at jeg er gravid, oppleve hvert oeyeblikk i graviditeten, foede, amme, se barnet vokse og utvikle seg, et lite menneske som vi har skapt..

*sukk* Jeg blir helt skjelven av aa tenke paa det! Blir nesten paa graaten...

Saa det er hardt aa ikke greie det.. Mange skremmende tanker som kommer frem. Men vi maa staa paa!

[Gjest]

Oj Desando, jeg føler virkelig at du har skjønt mye av den lykken som jeg har opplevd til nå med vår 1åring. Lykken og spenningen, forventningene i svangerskapet. Miste pusten av lykke, i beundring av den vakre skapningen som beveger seg så perfekt, og utvikler seg perfekt...som JEG har vært med på å skape. Det hele er så ufattelig, og jeg har ikke nok tro på meg selv, til å tro at det er tilstrekkelig med bare meg...og min kjære mann da...men at det virkelig finnes en Gud som hjelper til å skape dette perfekte lille menneske som jeg er mamma til.

 

Derfor ønsker vi oss flere små mirakler....til jul kanskje...det var da 1åringen ble unnfanget...1 juledag )

[Gjest]

For meg er det en drøm å bli mor, det er mitt største ønske. Har alltid ønsket meg barn. Det å elske dem og bli elsket tilbake, være med på fotballkamper eller hva det nå skulle være, hjelpe til med lekser, blåse på når de har slått seg.. Nei så mye at jeg ikke orker skrive mer.. hehe..

 

Min drøm i livet er å bli mamma

[*bubbs*]

Fordi barn er meningen med livet! Hehe...

 

Det er jo det! : spis, overlev og reproduser deg.

 

Vil ikke bli genetiske bomskudd.

[hvorlangtkandetteegentligvære.]

Det har ikke alltid vært et ønske for meg å bli gravid. hadde en tanke før om at hvis jeg tilførte livet mitt så mye spennende og få mange opplevelser (som å jobbe utenlands i en bra og utfordrende stilling) så var det kanskje ikke plass til en baby. Nå har jeg gått vekk fra det karriere jaget og ønsker meg mest av alt et godt liv utenfor jobb og da er et barn blitt mer og mer vikitg. Det handler vel om å bli voksen: At alle jobbmuligheter man drømte om som ungdom, ikke lengre er det viktigste, men det som skjer utenfor jobb..

Så fra å ikke ville ha barn er det nå blitt mitt høyeste ønske.. Snakk om å omdefinere lykke!!

[2 fine små]

Vel, det er jo nok av barn i verden som trenger barn, saa det er ikke av den grunn; at verden trenger flere barn mener jeg... MEN, Norge trenger jo flere barn, og det er et veldig godt argument!! =o) Ellers saa er det vel som med mange av dere andre en langt inni sjelen urtanke om at man er paa kloden for aa formere seg og at det er utrolig fint og saa ser man seg selv i barnet osv. (Disse argumentene holder man selvsagt for seg selv naar det er ufrivillig barnloese til stede) Det er ogsaa et oenske om familie, slekter foelger slekters gang osv. Jeg hadde ikke spesielt lyst paa eller ikke lyst paa (men tenkte meg nok at jeg kom til aa ha de en gang likevel) foer jeg moetter han som er og blir far til mine barn. Da ble alt heeelt riktig og det har vaert utrolig fint.

[2 fine små]

Eh...

 

Det er nok av barn i verden som trenger FORELDRE mente jeg selvsaagt!

[Petrinemor]

Har alltid vært veldig glad i barn, derfor jobber jeg med barn. Og fra jeg var 15 år har jeg vel egentlig gått og drømt om å bli moden nok til å kunne få mitt eget lille nurk. Ventet på å treffe mannen i mitt liv, bygge opp forholdet vårt slik det skulle bli stabilt nok til å vare, bli økonomisk stabil slik at vi kunne kjøpe oss hus og stasjonsvogn..

 

NÅ er jeg der, jeg har alt kan ønske meg.. så nå venter vi bare på at Oscar eller Emilie skal feste seg så vi kan bli en lykkelig liten familie på 3 (4 med pus).

 

Barn har så utrolig mye glede i seg som så lett spres. En fantastisk spotanitet og fantasi og kreativitetsevne som jeg stadig vekk er så fasinert av

 

Gleder meg til å se han jeg elsker dulle med barnet vårt, det må være en fantastisk følelse