Vi mistet lille Eirik Andreas, født uke 26+3

[Tindra38]

Det er nå gått litt mer enn 2 uker siden han døde og jeg savner han så utrolig! Han ble født i uke 26+3 og veide 960 gram. Han kom seg fint etter hastekeisersnittet - og vi fikk høre at han kanskje var en slik "stjerneprematur", en som jobber seg gjennom de første månedene uten de store komplikasjoner.

 

Han kom brått til verden, morkaken løsnet i rekordfart og var på vei gjennom en sprekk i livmoren. Det sto om minutter både for han og meg da han kom ut. Vi var veldig heldige! Det er en veldig sjelden komplikasjon, visstnok.

 

Han fikk konstatert hjerneblødning grad 3 på begge sider første uken, men virket veldig vital og våken.

 

10 dager gammel fikk han en meget alvorlig infeksjon - som han døde av 15 dager gammel. Det er så uendelig bittert; han var jo så fin med egentlig gode odds. Mange med tilsvarende hjerneblødning har klart seg fint, det var infeksjonen som knekket han, som gjorde at det lille hjertet sluttet å slå.

 

Jeg fylte 38 år 1 måned etter at Eirik Andreas kom til verden - han var en etterlengtet liten gutt. Vi ønsker oss naturlig nok søsken ganske fort til vår lille gutt, men verken kan eller tør gå i gang før det har vært foretatt nærmere undersøkelser av meg. I januar skal legene se nærmere på livmoren min.

 

Leser så mye om alle de for tidlig fødte som lever opp og klarer seg fint, ihvertfall de første årene. Skjønner ikke at vår lille gutt ikke fikk den sjansen, han var jo velskapt og vital i utgangspunktet. Er det andre historier der ute som likner? Er det andre som også har opplevd å bli gravid og gjennomføre en noenlunde vellykket graviditet - med vellykket resultat - etter en slik opplevelse? Eller kjenner til?

 

Mange tanker og spørsmål i hodet mitt ... !

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kjære Tindra38 ..

 

Jeg har ingen svar å gi deg på dine tanker og spørsmål,men vil veldig gjerne gi deg en klem.Jeg forstår at dere har tunge dager nå,og at det stadig dukker opp spørsmål og tunge tanker...

Jeg håper dere tar vare på hverandre,og står sammen videre.

Det kommer forhåpentligvis dager etter dette,sorgen er og blir like stor,men tiden vil gjøre den lettere å bære.Tenker på dere!

 

Klem fra

[Dolly Duck]

Kjære Tindra!

 

Jeg har heller ingen svar å gi deg, har bare lyst å uttrykke min store medfølese i den enorme sorgen deres. Dette er så urettferdig at jeg har ikke ord!

Ønsker dere all mulig lykke videre, og håper dere klarer å ta vare på hverandre i denne forferdelige tunge tiden!

 

Stor klem fra

 

[nungo]

Kjære deg Tindra37; dette var ufattelig trist å lese -- det gjør vondt langt inn i hjertet mitt for den lille gutten din og for deg. Så sterkt som livet kan være, så er det også utrolig skrøpelig. Jeg skjønner du søker etter svar - hvorfor gutten din? Hvorfor deg? Hva skjer videre? Skulle ønske jeg kunne hjelpe; jeg håper du finner noen som har vært gjennom noe tilsvarende -- kun de er vel fult ut i stand til å forstå hva du har vært gjennom og hvordan du føler deg nå. Noen ganger er det dessverre ingen svar; jeg håper du finner de svarene du trenger for etterhvert å kunne gå videre med livet og planene.

 

Du har opplevet det verste som kan skje; å msite sitt barn er den største sorg. Det går ikek an å "pakke det inn" eller si at det går over; at det blir bedre. Men etterhvert så lærer man vel å leve med det; man har jo ikke noe valg.

 

Takk for at du delte dette med oss; det har antakeligvis ikke vært lett for deg "gjenoppleve" det.

 

[nicco]

Ønsker bare å sende deg en stor trøsteklem, ikke så mye annet å si. Har heller ikke svar på dine spørsmål. Kan bare si at et keisersnitt også gir sår i livmora med arrvev, og det er jo vanlig å si at 3 keisersnitt er greit. Så at du har hatt en sprekk i livmoren trenger jo ikke å bety at du ikke kan få flere barn.

 

Jeg har familie på Grefsen gravlund jeg også, men bor nå så langt unna.Tenker på deg mer enn du aner....

[Mockingbird]

Stakkars deg, noe så fælt! Har ingen trøstende ord,bare ta vare på hverandre og sørg det er lov etter noe sånt. Håper dere kommer tilbake hit snart hvis det er en dårlig trøst. Broren min og dama mistet også sent i svangerskapet så vet litt hvordan det føles. Verden er ikke rettferdig og noen spørsmål får man aldri svar på.

 

Masse sympati fra

[Beth]

Så vondt å høyre! Det er ikkje så mykje å seia til trøst, men pass på deg sjølv og ta deg tid til sorgen. Håper det går betre med deg etterkvart, og at du får positive meldingar i januar, slik at de kan prøve igjen. Du er jo enno ganske ung.

 

Klem frå

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Uff dette var vondt å lese.. jeg blir ordløs og vet ikke hva jeg skal si.. syns alt blir feil..

Sender over en kjempe stor trøsteklem og ønsker deg bare alt godt i fremtiden.. måtte du fort komme deg på beina og få en spire igjen..

[skifer]

Huff kjære deg,noe så ufattelig vondt..

 

Mange varme klemmer fra meg.

[Gjest]

Kjære Tindra, dette var utrolig vondt å lese.

Synst ufattellig synd i dere, og finner ikke ord som kan trøste.

Jeg har selv jobbet noen år ved nyfødt intensiv avdeling, og opplevd lignende utenfra, altså som sykepleier. Men kan selvfølgelig aldri sette meg skikkelig inn i hvordan foreldrene har det, selv om jeg også har kjent sterke følelser for barnet og foreldrene. Da er det ikke lett å gå fra jobb og legge det bak seg... Vi bruker da å samles alle vi sykepleierne og legene som har passet den lille, for å snakke om det som skjedde og ikke minst snakke om det vi føler. Vi får også som en sorgreaksjon etter å ha blitt veldig glad i den lille og også i foreldrene. Det er et stort nederlag og forferdelig trist når vi ser at vi ikke greier å berge ett lite liv som allerede har greid å gi så mye. Men likevel kan jeg bare så vidt erindre den sorgen dere må føle.

Håper dere har fått god informasjon i etterkant, og har noen dere kan snakke med og få hjelp til å makte å komme videre.

Det finnes en forening som heter "Ett barn for lite", for dem som har mistet sitt barn. Du har forhåpentligvis hørt om den.

 

God og varm klem til deg

[mamamimmi]

Kjaereste venn,

Også jeg sender deg en tårefylld klem og tenker på hvordan dere har det, dag fra dag. Jeg har ikke heller noen svar. Jeg håper dere får den hjelp og stötte som dere trenger fra helsevesendet, med alle spörsmål kring hva som skjett, ny graviditet osv. Og så håper jeg dere kan finne dem som haft lignende erfaringer, og snakke. Man må snakke.

Min allre varmeste klem til dere

[Pandura]

Jeg ville bare si at jeg føler med deg! Ingen ord kan beskrive hva jeg ønsker for deg, men alle ønsker om lys og håp sender jeg iallefall.

 

Varm klem fra