Fødsels historie fra Mosjøen.

[Lillnita "Høygravid"]

Adrian ble født 10 på 8 om morgenen mandag den 23.

Jeg hadde endel vonde kynnere natt til den 22 som ga seg etter noen timer men da jeg sto opp så jeg at jeg hadde blødd litt.

Gikk hele dagen uten å merke noe mere, men fra kl 19 hadde jeg regelmessige kynnere hvert 10 min som ikke gjorde vondt, men etter at jeg hadde lagt meg for natta begynte det å gjøre litt vondt.

Sto opp og la meg på sofaen og prøvde å "ignorere" smertene (regnet nesten med at det bare skulle gå over igjen slik det hadde gjort natta før) men plutselig kom det en skikkelig vond en så jeg ringte føden og ba om å få komme inn og sjekke siden mine andre fødsler har gått så raskt.

Kom på føden og fikk sjekket åpning kl 04.15 3cm. Tenkte litt på om jeg kanskje skulle dra hjem siden det ikke gjorde så veldig vondt, men jordmor mente jeg bare skulle bli der, og tilkalte enda en jordmor som hadde bakvakt.

(Her i Mosjøen har de bare en person enten jordmor eller barnepleier på vakt på kveds og natterstid, og de må tilkalle jordmoren som har bakvakt v fødsel. Er vel slik det er når de skal spare penger i velferds Norge) Jeg ville ikke være inne på fødestua, så vi gikk inn på tv stua der jeg fant meg en gyngestol der jeg satt og gynga som besatt hver gang det kom en ri. Var inne på fødestua i 6 tiden og sjekka åpning 6-7 cm. Gikk deretter og satte meg i gyngestolen igjen, men rundt halv 8 kjente jeg at riene begynte og endre seg. Da var det 9 cm og kunne tøyes til full åpning , så jordmoren fant ut at hun skulle ta vannet.

Etter at hun tok vannet kom pressveene ganske raskt. Dette var det jeg hadde gruet mest til v fødselen siden jeg føler at jeg ikke har kontroll på dette med trykkingen jeg får liksom ikke skikkelige pressveer og det føles bare som om jeg må trykke hele tiden.

Jeg presset og presset men gutten ble stående med bare hårtustene utenfor. Etter en stund "nådde" jordmoren inn til meg og ga beskjed om når jeg skulle trykke og med litt tøyehjelp fra henne tok det ikke lang tid før Adrian kom ut og fikk hilse på mamma og pappa.

Han var fin i fargen og skrek med en gang. Veide 4150g , var 52cm lang og 35,5cm rundt hodet.Jeg revnet bare litt, og slapp unna med 3 små pyntesting.

Nå er vi bare hjemme og koser oss og tar livet med ro. Har bestemt meg for å virkelig nyte denne tia denne gangen og ikke bare gå og vente på første smil, første tann, første ord osv.

 

Vil bare ønske resten av dere bim damer lykke til i tia fremover med resten av graviditeten og fødsel =)

 

 

Hvordan går det forresten med dere andre fra Mosjøen?

[SpongeBob]

Gratulerer så masse!

[Nicki_81]

Gratulere så mykje Lill. Ke kosle mæ ein historie (e ha ventæ på dein). Her oppe e dæ no så som så. Går stadi t kontroll. Fækk longemodningssprøyte fårri vekæ. Fåreløbi e dein værste krisn mæ før lite fostervatn åver, mæn går ein del opp å ne. Kjæm e under grænsn ijænn så tar di keisersnitt før uke 34 (e no 31+4) JÆÆÆLP. Mæn dæ går nok greitt. E jæft å vet at main får oppfølling iværtfaill.

 

E håpæ dåkker kain kos dåkker kjæmpemykje framåver, å bære nyt dein hær tiæ =) KLÆM

[Mamma'n til Julian]

Gratulerer så mye!!! No vil e åg ha bebisen ut snart...mæn...20 dagæ ijæn..Gruæ litt ja!

 

Håpæ dåkker får ei super koseli tid mæ den lille! Kos dåkker kjæmpemye!