Hvordan bestemte dere dere for å bli gravid?

[Mini-oss]

Ja, har han to fra før skjønner jeg jo at han er skeptisk, fint at dere ble enige da.

 

Vi har vært sammen i et år nå, og bodd sammen siden mars. Er ganske tidlig, og jeg vil ikke slutte på pilla NÅ, men jeg begynner å føle meg klar, jeg er ikke redd for babyer mer i alle fall.. hehe.. Så da tenkte jeg det hadde vært morro å høre litt historier vettu.

 

 

Lykke til da!

[Norwegian by injection]

Hei på deg! Har hatt lyst på 3 barn hele livet mitt, men fikk jentene mine veldig tett (13 mnd.). Og det skremte meg litt. Det var utrolig slitsomt i starten. Tenkte da at det var mer enn nok med de to! Men nå er de så store at de klare mye selv...det er bare det siste året at jeg har tenkt seriøst på en til...er forsatt bitte litte gran itvil, men er ganske sikker at det er det jeg ønsker meg :-) Koselig du spurte....

[Mini-oss]

Da er vi i litt mer lik situasjon igjen, jeg går på skole nå nemlig. Så når ejg er ferdig med dette skoleåret får jeg vel finne meg fast jobb, så sette inn støtet og spørre rett ut om jeg skal slutte med pille.

[Mini-oss]

En attpåklatt altså? Hehe.. Men hvordan la du det fram for mannen/kjæresten at du ville ha en til? Var han enig med en gang eller måtte du 'overtale'?

[aldri gravid?]

Takk for det, vi får bare prøve på. Kan væra godt å bare være dere to ei stund å. Finna på en del ting sammen og sånn. Men snakk om det å få barn etterhvert og kanskje snakke om det etter ei lang periode uten å ha nevnt det. Jeg snakka med han i mange perioder, før han nevnte det sjøl. Lykke til videre!

[*tybber*]

Jeg og samboeren min har bare vært sammen i 16 mnd, så er ikke så veldig mye lenger enn dere. Vi flyttet sammen etter 5 mnd.

 

Vi får håpe vi begge får fast jobb snart, så det blir no babylaging på oss også! ;o)

[Mini-oss]

Morro å glede seg også da. Særlig når man kan glede seg sammen.

[*tybber*]

Er jo det! Synes det er litt spennende å gå å vente også! *hihi*

Men skulle helst ha begynt prøvinga i går da! =P

 

Men jeg respekterer at han vil vente til jeg har fått jobb, og jeg aksepterer det! )

[Flippa m Frida]

Var lite bruk for overtalelser her i gården... Sluttet på prevansjon 14 dager etter bryllupet vårt, og egentlig skulle vi bare begynt lenge før...

Med en mann som er førskolelærer og jobber i barnehage var det ikke mye angst ute å gikk... Heller jeg som hadde det!

Jeg tror ungene våre kommer til å bli skikkelige pappadalter, han er vidunderlig flink med unger

 

[Mini-oss]

Hehe, søtt med en sånn mann da.

[Gjest]

Mannen min trengte litt mer tid enn meg men jeg luftet det for han for ca et år siden, da var det blankt nei. Ja ja tenkte jeg og innstilte meg på å vente en stund, var ingen vits i å mase på det. Så for fire mnd siden spurte jeg om han kunne hente p-ringer for meg på apoteket og da sa han "kan du ikke slutte på dem nå så ser vi hva som skjer"

[Norwegian by injection]

Nei, Han var ikke enig i det hele tatt, måtte grine meg til det!!! Men som alt annet... det er sjeldent at IKKE jeg får vilja mi :-) Vi jenter vet storsett hva vi må gjøre for å få det til....Hehe!!! Uff, det høres ut som en skikklig dritt unge...Men men!!! Klem fra meg....

[velsignet med to]

Det var ingenting vi bestemte oss for hehe :-) Vi ble gravide ved et "uhell" (jeg fikk sånn utrolig hodepine av p-pillene så vi bestemte oss for å bare bruke kondom en periode, men den ble glemt en gang). Dermed var det gjort, jeg var gravid, og begge var rimelig sjokkert og ikke så veldig glad. Men vi begge vennet os heldigvis fort til tanken, og det var ingenting vi heller ville :-) Så etter MAen bestemte vi oss for å vente en liten stund før vi prøvde på nytt, og nå håper jeg kroppen min er ferdig med opprøret snart så vi snart kan starte om igjen!

[AniBer]

Vi har vært sammen i 8 år og giftet oss i juni i år. Vi har snakket om barn de 4 siste årene, men jeg var ikke ferdig med utdanningen så vi valgte å vente og vente og vente... Når jeg ble ferdig med utdanningen så drev vi med oppussing av leilighet og valgte å vente enda litt til... Så var det det med fast jobb da... Måtte ha det i orden... Det viste seg at det ikke skulle bli så lett.. Er utdannet barne- og ungdomsarbeider, men det er lite jobber i området her hvor vi har slått oss til ro..

 

Så før vi giftet oss sa mannen min at jeg likesågodt kunne slutte på p-pillene så fikk vi se hva som skjedde. Regnet jo med at kroppen trengte å komme seg etter MANGE års p-pillebruk, brukte kondom i mellomtiden for å være sikker på at brudekjolen skulle passe.

 

Så etter juni har vi prøvd som bare det!! Ønsket om barn har det aldri vært noen tvil om, det var bare å finne ca riktig tidspunkt. Har nok også følt litt press fra venner det siste året, det har liksom bare poppet frem babyer rundt oss. T.o.m hos de vi overhodet ikke så for oss ønsket seg barn enda....

Håper vi slipper å vente altfor lenge før det sitter en spire!!

 

Kjempemasse lykke til alle sammen!!!