Hvordan bestemte dere dere for å bli gravid?

[Mini-oss]

Hei!

 

Jeg lurer litt på, hva er historien deres med det å bestemme seg for å bli gravid? Er det damene som må 'mase' på mennene, bestemmte dere dere plutselig på likt for at dere hadde lyst på barn?

Etter det jeg har lest er det damene som vil ha først og så bare venter på at mannen skal venne seg til tanken, min kusine har nå mast på sin mann i tre år uten hell. Hun er frustrert stakkar..

 

Så, hvordan 'overtalte' dere mannen deres?

[AnLin *j07* med januargutt.]

Hei Elisabeth1983!

 

Vi giftet oss i sommer og hadde tenkt å starte prøvingen til jul. Vi snakket en del om at jeg ønsker å få barn før jeg er 30, pluss at alle vennene våre har fått barn, pluss at vi føler oss veldig klare. Min mann er veldig glad i barn og han har alltid gjort det klart at han ønsker barn. Da ei nær venninne av meg fortalte hun var gravid, var det som om vi bare så på hverandre og tenkte det samme: hvorfor vente! hehe. Så nå er vi over i 2. pp. Mannen har selvsagt ståltro på sine svømmere, og sier etter hver omgang at "SÅNN lager man barn!" hehe. Veldig søt, da. :0)

[Serial mom]

Vi brukte ikke prevensjon da vi ble sammen,og tenkte at ja ja,skjer det så skjer det! Vi ønsket oss begge baby,så var ingen krise da det ble en positiv test i "2 pp". Mista like etterpå,så det var nok ikke meninga at det skulle skje så raskt! Vi holdt på enda et par måneder,da bestemte vi oss for å vente litt,og legge ut på 1 års reise først,bare for å gå litt crazy før ting ble så altfor voksent! Vi hoppa av i svingen,brukte kondom,og jeg prøvde mini-piller en stund(men ble syk av de,så jeg slutta raskt),så bestemte vi oss for å kjøre på igjen når vi hadde 6 måneder igjen av turen,da var det ingen krise lengre. Det er nå snart 1 år siden:-)

Måtte aldri mase,så har ingen gode tips å gi,desverre,men tro ikke at det å mase er noen stor fordel,da blir menna ofte mer imot det!

[jåsjenta]

Den dagen jeg ble sammen med typen, hadde vi en laaaang samtale om hva vi ville i framtida. Da barn kom opp som tema sa han at han ønsket seg barn mer enn alt i verden;o)))

Så da var jo den saken grei.hehe.

Nå har vi prøvd i ett par år, uten at det har klaffet da...

[Mini-oss]

Hehe, koselig. Er morro med sånne interne ting.

 

Jeg har fått lysten veldig over meg i det siste, men samboer er IKKE klar, han tror jeg tuller hvis jeg nevner det faktisk. Jeg har ikke vært klar for det før, har vært litt redd for babyer faktisk, men jeg kjenner klokka tikke litt nå.. Hehe, jeg er 23 da, så har goood tid.

 

Dere var enige om å vente til etter bryllup eller?

[Mams`n & Lillegutt & Lillevenn]

Da vi ble sammen, var dette et viktig tema. Han hadde ikke vært den rette for meg om han ikke ville ha barn, og da kom det fram at jeg ikke var den rette for han om jeg ikke ville ha barn! Så etter 1 1/2 år spurte jeg om jeg skulle slutte på pilla. Han sa at han ikke var klar enda. Men 2 uker senere kom han og sa at jeg trengte ikke å kjøpe flere brett! Etter 7 mnd sjedde det, men vi mista. Så nå venter vi på et nytt mirakel!

[Mini-oss]

Elli karmelli! Ha! Husker jeg var her inne for 1.5-2 år siden, og da var du helt ny. Husker navnet og at dere skulle ut på seiltur. Morro.

[AnLin *j07* med januargutt.]

Vi ønsket begge å vente til etter bryllupet, ja.. Synes det er noe ekstra hyggelig med å være gift.

 

Du har jo god tid, men skjønner det er vanskelig når du begynner å bli klar for det. Tror kanskje det er lurt å snike inn dette emnet litt innimellom uten at det blir mas,men hinte litt slik at han kanskje begynner å vende seg litt til tanken. Noen gutter bruker gjerne litt lenger tid på å "modne", for å si det sånn..:0)

[Mini-oss]

Snakket dere om det samme dagen dere ble sammen? Det gikk jo fort da.. Trodde det var et litt 'ømt' emne jeg.

[Mini-oss]

Ja, jeg får snike det inn sakte, men sikkert. Pusse svigermor på'n.

[Mini-oss]

Uff, det er så trist når to som virkelig vil ha barn mister, mens mange som blir gravide ved uhell og ikke vil ha barn er mega-fruktbare. Rar verden. *ønske lykke til*

[Serial mom]

Uff ja,var her inne og sosa da også,gitt! :-) Ganske fersk i gamet,men nå er jeg plutselig en av sliterne! Rart som ting forandrer seg:-)

 

Savna bim da vi var borte,så tror jeg er her mye nå for å "ta igjen det tapte" :-) Hadde jo håpt på seiltur.baby,men det ble det aldri! Nå har vi nettopp gifta oss i Las Vegas,og er 1 uke over ikm,så kansjke det blir en Vegas-baby istedet! ;-)

 

Håper du får lov å bli mamma snart,Elisabet1983 :-) Håper på det beste for deg! :-)

 

*klem*

[Tinden ruger på nytt gull]

Jeg er av de som har måttet mase - har gjort det siden vi gifta oss i juli for to år siden. Men det anbefales IKKE! For sånn jeg har skjønt det så sier han at masinga mi bare har gjort at han vile vente lenger, for hver måned jeg maste (masing, gråting osv har gjerne sammenfalt med EL), så fikk han bar emer og mer panikk. Han ville ha i orden jobb, leilighet, økonomi osv + at han ville vente til han var klar. Nå er vi ENDELIG her og så snart mensen er over, så settes 1 pp igang. Håper at det er til i morgen, for da har vi vært sammen i 6 (sex hehe) år.

 

Vet ikke om det er jeg osm har klart å overtale han, eller om han bare har blitt klar (noe må jo ha skjedd med han og i løpet av 2 år, han blir jo eldre for hver dag som går han også). I høst har jeg prøvd å ta initiativ til ting han synes er gøy og fått gjort masse sånne ting som man gjør mend man ennå ikke har barn. Hehe, har prøvd å slite han ut med masse fjellturer, reiser osv + mase om at jeg vil dra på fjellklatring (han har høydeskrekk og vil IKKE klatre). Dessuten ahr jeg klart å la være å mase, og jeg tror det harj hjulpet masse.

 

Uff, ble langt dette, men i korte ord: har dere en mann som min, så hjelper det ikke å mase, gråte osv og lage negativ stemning rundt dette med babylaging. Det skal i alle fall ikke jeg gjøre igjen!

 

[Mini-oss]

Koselig med bryllup og greier da. Da er alt klappet og klart!

Selvfølgelig savner man folka, det blir jo et lite samfunn her inne.

 

Masse lykke til da!

[Mini-oss]

Fint at dere endelig er klare da. Jeg har lest om det, at noen har et behov de ikke selv er klar over, et behov om å ha ferdig et 'rede' før de formerer seg. Urinnstinkt er det faktisk, og man skal jo egentlig være glad for det, man vil være klar og gi barnet kun det beste.

 

Jeg vil ikke mase, jeg vil jo ikke at han skal få lyst fordi jeg har det, men han skal ha lyst SELV. Så jeg får vel bare gjøre det forstått at jeg er klar, og at det er opp til han, og gi han den tiden han trenger. Har han lyst selv er det nok mer hjelp å få også, annsvaret for barn blir jo ofte lagt på mødrene.

 

 

Og du skal da ikke unnskylde for et langt innlegg, jeg ba om deres historie, og det var din historie. Jeg likte å lese den jeg.

 

Masse lykke til da!

[2søtesmåh]

Her har det vært HAN som har pusha på. Ikka mast nei, men ville bli far før fyllt 30 og vi prøver nå nummer to etter at han mer eller mindre sa at omnummer to ikke ble aktuellt snart så ble det ikke fler. Og jeg vil ikke ha et enebarn, så... Men ikke vært masing eller gråting sa )

Men må innrømme at jeg noen gang har vært i tvil.... Og nå blir det forhåpentlig at jeg får mast inn en pause i prøvinga på noen måneder slik at vi kan få med oss en eventuell sydentur i juli/august. (bør vel max være en fire/fem måneder på vei)

[*tybber*]

Vil bare si at jeg er i ganske lik situasjon som deg Elisabet1983.

Bare at samboeren min har lyst på, han vil bare at økonomien skal bli litt mer stabil først.

Det er slitsomt altså! *hihi*

[Mini-oss]

Vi har en god økonomi vi, han er bare ikke mentalt klar. Vil være bare oss to og ikke ha annsvar en stund til tror jeg. Og for all del, jeg skal ikke tvinge eller mase, det gidder jeg ikke, jeg har ikke SÅ lyst, men jeg begynner å bli klar nå føler jeg.

[Mams`n & Lillegutt & Lillevenn]

En venninne av meg har veldig lyst på barn, men ikke mannen. Så hun sluttet bare på pilla. Jeg trodde ikke på henne, slikt kan man da ikke gjøre. Fikk til svar at hvis hun blir gravid får hun ta problemet da, for hun får iallefall barnet hun ønsker seg. Forkastelig spør du meg!

[To tupper]

Helt enig. Det gjør bare saken værre med masing.

 

Da vi, jeg, begynte å føle litt på tikkinga for 3 1/2 år siden spurte jeg mannen min rett ut om hvordan han tenkte seg fremtiden i forhold til barn. Da hadde vi allerede i begynnelsen av forholdet snakket om at vi ville ha barn en gang i fremtiden. Heldigvis for meg sa han at vi kunne jo slutte på pillen for å se hva som skjedde. Og jammen meg skjedde det noe fantastisk. 20 mai 2004 fikk vi verdens nydeligste datter.

 

Vi giftet oss i august i år, og da var det naturlig for oss å prøve å skaffe en broremann eller søster til tulla vår.

 

Vi er nå inne i var 4 pp, og det var da den satt forrige gang. Krysser fingrene for alle prøvere!

[Mini-oss]

Ja, DET er bare slemt. Utrolig barnslig og dumt, men det er jo en 'lett' utvei da. Ups lissom. Jeg hadde ikke klart å leve med det.

 

 

[Tinden ruger på nytt gull]

hehe - uff, det er så vanvittig mye som skal passe. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne styre dette her litt mer. Skulle bare vært å vente på første EL, blitt gravid og født på termin. Ikke noe skulle gått galt underveis og barnet skulle vært velskapt og vakkert. Alle andre ting kan godt trøble (PCen på jobben, bil som ikke vil starte, fly som er forsinka osv), men babyer, de kunne godt latt seg styre!

[aldri gravid?]

Hei!

 

Jeg har alltid hatt lyst til å få barn tidlig, men det har bare ikke passa sånn. Men nå har jeg vært sammen med kjæresten min i 2 1/2 år og vi holder på som bare det.Vi har prøvd i 8 mnd............ Ting tar tid. Men det jeg skulle fortelle var at vi snakka mye om det å få barn. At jeg ønska meg veldig egne barn. Han har to fra før av. Og på slutten ble det veldig jeg som masa men. Plutselig en dag sa han at jeg ikke trengte å bruke piller mer. Da var han klar tenkte jeg! Jeg er 26 år. Hvor lenge har dere vært sammen da?

 

[Mini-oss]

Masing bør man nok unngå ja. Fint at dere var såpass enige da! Og lykke til med nr 2!

[*tybber*]

Jeg er lærling nå, og kontrakten går ut 1. desember. SÅ så fort jeg får meg jobb etter det, begynner vi prøvinga!

Huff, det med å lure mannen sånn som ho over her skrev er jo bare HELT forferdelig! Skjønner ikke at jenter kan ha samvittighet til det!!

 

Men du får ha lykke til da Elisabet. Håper han føler seg klar om ikke så altfor lenge! ;o)