Frihet til å velge keisersnitt i et fritt land!

[Gjest]

Hallo folkens.

Jeg har tatt keisersnitt for litt siden.Det var sannelig ikke lett å få innvilget.Det ble nesten en kamp på liv og død for meg.På grunn av panikk og angst når jeg oppdaget jeg var gravid i en alder av 36 hvor også abort ble vurdert, så fikk jeg en fantastisk befriende mulighet av fastlegen min; nemlig keisersnitt.Han sa at det var helt sikkert at en kvinne med min fortid ,og den lammende panikken jeg nå hadde i forbindelse med graviditeten , ville få keisersnitt uten sprs.mål.Dette gjorde at jeg falt til ro med å beholde babyen og begynte å glede meg til det hele.Det var ikke smertene ved en fødsel som skapte panikkenmen hele situasjonen ved svangerskapet, det gjenskapte nemlig fortidens traumer.Jeg senset dette allerede da jeg oppdaget jeg var gravid, jeg vet jo selv best hva jeg har opplevd i fortiden.Og det viste seg å stemme.Etter en kort tid hvor jeg slappet av i visshet om at jeg fikk mitt keisersnitt så kom en skikkelig nedtur etter samtaler med Haukeland sykehus.Der blånektet de for at jeg skulle få dette innvilget.De mente at det ikke var noen medisinsk grunn for at jeg skulle få keisersnitt.Jeg har tidligere hatt en normal fødsel, men også en som var komplisert.Men disse tingene var ikke medisinske nok for Haukeland og det at jeg har opplevd overgrep i fortiden og levd i et ekstremt forhold med mye frykt og vold i ungdommen var heller ikke medisinsk nok for dem.Det var ikke medisinsk nok at jeg har vært aleinemor med to barn i mange år før dette her og levd under et veldig press i denne tiden hvor man har fortrengt alt som er vanskelig og kjempa og jobbet for at ungene skulle ha det bra, både økonomisk og på andre måter.Når man nå plutselig blir gravid igjen i en såpass god alder så blir det som en repetisjon på alt som har vært og det ønsker man ikke.

Men det må sies at jeg nå har en fantastisk ektemann og et helt annet forhold.Men allikevel så trengte jeg altså litt hjelp bare denne ene lille gangen til å føde vår sønn.Jeg har jo alltid klart meg selv før, men nå trengte jeg altså litt hjelp p.gr av ting som har vært.Men neida, ikke tale om.Svaret i fra Haukeland var hardt og brutalt det" psyken....? Nei det er bare peanuts det" sier legene der.Psyke er bare noe tull sier legene, værsågod trøkk ut ungen , det du har opplevd i fortida er ingenting....sier legene.Ja sånn var svaret jeg fikk fra de profesjonelle.Gjett om jeg fikk problemer resten av svangerskapet?Tror aldri jeg har vært så deprimert i hele mitt liv.Jeg levde så og si i fortiden og klarte ikke å glede meg over barnet desverre.Det var helt forferdelig og så fikk jeg jo dårlig samvittighet for dette i tillegg overfor barnet ,fordi egentlig så var barnet veldig ,veldig ønsket både av mammaen og pappaen.Ja det høres nok rart ut for enkelte, men man må ha levd litt tøft for å skjønne hva dette dreier seg om.Men tro det eller ei,her kommer fortsettelsen på historia.Det som hendte videre var at i .9mnd så fikk fastlegen meg over til et annet sykehus på grunn av fritt sykehusvalg som vi heldigvis har i dette landet nå.Jeg endte nemlig opp på Voss.Og vet du hva?Her trodde legen på det jeg sa.Jeg ble hørt ,jeg ble trodd og jeg fikk innvilget mitt keisersnitt på dagen!Jeg ble så letta at jeg følte jeg bare fløy igjennom resten.Og nå sitter jeg her og koser meg med verdens skjønneste baby.Tenk hvor mye enklere det hadde vært dersom jeg fikk keisersnitt med en gang da?Jeg kunne gleda og fryda meg over babyen og fått en slags ny positiv start på livet.Det viste seg dessuten at det hadde vært blodpropp i morkaken så det var faktisk veldig bra at gutten ble tatt ut av magen litt før datoen, han kunne fått for lite oksygen inni der til slutt stakkars.Pussig , men sånn var det.

En tanke som slår meg nå er at faktisk så kan jo legene gå mere aktivt ut og tillby keisersnitt til kvinner som sliter med tanker om abort ,på gunn av forskjellige ting.Det er vel ingen tvil om at keisersnitt er medisinsk riktig overfor det barnet som ligger inni magen i en sånn sak? Jeg tror nemlig ikke det finnes en eneste kvinne som gjerne vil ta abort, jeg tror egentlig alle kvinner innerst inne ønsker å få babyen sin.Men på grunn av omstendigheter så blir abort vurdert.Og disse omstendighetene mener jeg at legene kan hjelpe kvinnen med ved å tillby keisersnitt .Dette kan igjen forbygge de psykiske plagene som en kvinne ofte kan få i forbindelse med en abort.

[Yrha]

Dette var frustrerende å lese, men heldigvis for deg så endte det godt!!!

 

Jeg må si meg enig i alt det du skriver. Helsevesenet ER for strengt når det gjelder psykiske plager og KS. Det skal så klart ikke være lett å få KS, men når en kvinne har vært gjennom de obligatoriske samtalene med leger og jordmødre (og eventuelt psykologer), og fortsatt blir nektet KS, mener jeg at det er for mye overformynderi i helsevesenet. Man skal ha medbestemmelsesrett over hva som skjer med sin egen kropp.

 

Nå har kanskje jeg et litt ekstremt syn på KS, fordi jeg mener at fødsel ikke er noe spesielt naturlig. (Det er sikkert mange som er uenige her. Og jeg må bare poengtere at jeg syns kvinner som føder vaginalt er kjempetøffe.) Det er greit nok at kvinner har gjort det i tusenvis av år, men man har også trukket tenner og sagd av betente bein uten bedøvelse i tusenvis av år. Heldigvis har vi funnet nye metoder for det meste innen medisinen, så hvorfor skal ikke en kvinne få velge den beste metoden for henne også når det gjelder fødsel??

 

AS Norge klager stadig over at norske kvinner føder for lite barn. Men de motarbeider de som sliter med å få ut barna.

 

 

[Oj, en baby!! :-)]

Hei

 

Huff, ille å lese hvor vanskelig det skal være! Heldigvis gikk det bra til slutt for deg!

 

For meg er det litt underlig å lese den ene historien etter den andre om alle samtalene folk må på for i det hele tatt å få innvilget ks. Jeg skulle så gjerne hatt samtaler med helsepersonell, jeg, men har ikke fått tilbud om det i det hele tatt!

Skal ha ks nå torsdag 2.11 på Ullevål. Isted ringte jeg føden for første gang og etterlyste litt info. Men de sa at det får jeg i morgen -dagen før ks. Jeg måtte jo høflig svare "infoen kommer sent, men forhåentligvis godt da"..

Har selvsagt søkt info på nettet selv heldigvis, men likevel..

 

Er ikke sånn at jeg gleder meg til å opereres akkurat.. men er jo for en veldig god sak, så da er det greit :-) (gruer litt da..)

 

Ks blir det pga stor baby i seteleie. Ble bestemt ks for litt over en uke siden, men jeg ante at det gikk i den retning noen uker før.

Legen som bestemte ks var veldig imot ks i utgangspunktet. Riktig "festlig" var det å få høre diverse skremselspropaganda hun kom med (-virkelig ikke å forveksle med saklig orientering - noe jeg overhodet ikke har fått..). Men noe valg, det hadde jeg visst ikke siden baby-liten muligens er borti 5 kg.

 

Før fødsel er det vel helsevesenets oppgave å berolige oss slik at vi samler krefter og ser fremover. Enig?

Kan ikke si at det var gøy å få høre alt det fæle som kan skje (i verste fall må de bl.a operere bort livmoren, sa legen. -Og jeg som har en frisk og fin livmor, -snakker om skremselspropaganda.)

Tipper jeg rett og slett var uheldig med hvilken lege jeg møtte. En annen lege hadde nok ikke fremstillt det slik, for så i neste øyeblikk å si at det MÅ bli ks...!

 

Lurer jo litt på om det er grunn til å levere inn en klage på den legens fremgangsmåte (uproff og uklok).

 

Men akkurat nå vil jeg tenke positivt og fokusere på alt det fine, nye og spennende ved å bli mor for første gang!!! :-)

 

[Desperat 3 gangs fødende]

Blir opprørt over å lese en slik historie som du har ovenfor her. Jeg har selv måttet kjempe litt for mitt ks, men slett ikke så gale som dette. Fikk det nå tross alt innvilget under andre samtale, selv om det skinner tydelig igjennom at jeg nok er litt vanskelig. Jeg har også født 2 barn på vanlig vis og har fått fullstendig skrekken. Har ikke samme sterke argumentene som deg overfor mht. misbruk, men ble heldigvis tatt på alvor likevel. Jeg er også "godt voksen", dvs. 37 år, og må bare innrømme at jeg også vurderte abort en periode, selv om barnet er både ønsket og velkomment. Synes det er et lite paradoks at abort bli innvilget uten diskusjon innen 12 svangerskapsuke, men at ks skal være så vanskelig å få igjennom.

 

Før dette ble innvilget hadde jeg imidlertid bestemt meg 100% sikkert at det måtte bli ks. Både jeg og min samboer var enige om å ta den ekstra kostnaden og de ekstra ulempene som operasjonen ville medføre i utlandet.

 

Det sies jo også at morens trivsel har mye å si for barnet som vokser i magen. Hvis dette stemmer vet jeg at mitt barn har fått mye bedre forhold etter at jeg fikk innvilget ks og kunne begynne å slappe litt av.

 

I morgen har jeg 14 dager igjen til ks og ser frem til det. (Selv om en jo gruer seg litt også).

 

[Gjest]

Heisann

Ja det er et kjempeparadoks at abort blir innvilget uten diskusjon innen 12 sv.skaps uke.Tenk da står leger og sykepleiere parat med skalpell , bedøvelser og ultralyd mens når det gjelder hjelp til fødsel for mor og barn så er alt så innmari vanskelig.Er ikke det rart?Nå i ettertid så syns jeg det hele virker ganske skrudd. Jeg tror nok også babyen i magen har det mye bedre når mammaen har det godt og er rolig og fornøyd så det er veldig fint å høre at du har fått innvilget keisersnittet ditt.Jeg ønsker deg lykke til med ks, jeg selv ville ikke nølt med å ta keisersnitt om igjen .

[Gjest]

Hei

 

Ha,ha det var en litt artig tankegang det der men samtidig er jeg også enig med deg i det at vi jo tross alt lever i år -06 , og man har kommet veldig langt på de fleste områder når det gjelder smertelindring og hjelp mot tannverk som du sier og avsaging av bein.Så hvorfor skal fødende på død og liv hente fram urkraften i seg slik det står så fint på disse fødesidene overalt? Da syns jeg at menn også bør hente fram urkraften i seg og gå igjennom manndomsprøvene man hadde den gang, då får vi se om pipa får en annen lyd......

[Gjest]

Hallo igjen

 

Det er bare en ting jeg lurer på når du sier at dere hadde tenkt å få keisersnittet gjennomført i utlandet dersom dere ikke fikk hjelp her i Norge.

Jeg var inne på den tanken selv men fant ikke ut hvordan jeg skulle gå frem, og hvilket land jeg eventuellt kunne ha fått utført keisersnittet i.

Kan du si noe om dette?

Kan være greit å vite , kansje en trøst for andre også.

[Desperat 3 gangs fødende]

Jeg hadde ikke kommet så langt at jeg hadde tatt kontakt med noen bestemt klinikk.Men hadde så smått begynt å surfe litt på internet. Hadde notert meg et par klinikken i London, samt også i Spania (ikke abortklinikken som tar abort i 8 måned håper jeg), og hadde planer om å kontakte disse for å forhøre meg om mulighetene, samt pris og andre praktiske forhold. Ikke helt lett å søke opp aktuelle klinikken, men fikk jo opp noen da, uten at jeg kan si at samtlige av disse tar ks. Regner med at det ville ha blitt temmelig kostbart, men jeg tenkte som så at de som adopterer barn fra utlandet også må betale rimelig mye for å få barnet sitt hjem.

[Gjest]

 

Næmmen i all verden, det er jo i morra du skal inn og få keisersnittet!

 

Så artig , snart er det overstått for din del også.Det går nok helt fint for deg også som det gjorde for meg og de fleste andre som tar keisersnitt.Det er en stor fin baby som skal ut i verden ser jeg, godt at du får hjelp til forløsningen når ungen ligger i seteleie i tillegg.Jeg syns keisersnitt var en fin opplevelse og ville ha valgt det om igjen , dersom det kan være en trøst.

 

Ja jeg spurte en lege på det sykehuset jeg fikk avslag på om hva de pleide så si til kvinner som var nødt til å ta keisersnitt , fordi han kom med så mye skremselspropaganda til meg .Det kunne han ikke svare på, men det virker jo som de ikke er særlig hensynsfulle overfor folk etter det du også har opplevd. Vi får bare prøve å tenke positivt selv og husk på det innlegget her på forsiden for litt siden om at leger og jordmødre velger å ta keisersnitt veldig ofte dem også.Det burde egentlig si alt.

 

Ønsker deg alt godt for morra dagen!

 

[Gjest]

 

Takk for svaret!

 

Har snappet opp at i Spania så forløses visst 50% av de fødende via keisersnitt, så da kan det virke som en mulighet der ja(Men uff nei, ikke den klinikken som tar abort opp til 8mnd).

Kansje Polen kunne vært en mulighet,eller London som du sier.Ja dersom man visste at keisersnitt uansett var et alternativ så blir man nesten frista til å skaffe skatten et søsken, he,he.Eller våge å tenke tanken i det minste....