Samtaler ved depresjon etter abort?

[sørlandstulla]

Jeg hadde en SA 4 sept. I begynnelsen synes jeg det gikk ganske greit. Men nå føler jeg ting bare blir værre. Er redd jeg er inne i en depresjon. To av mine beste venninner skal ha samtidig som det jeg skulle hatt, og jeg blir kjempelei meg når de nå er på UL og magen begynner å vokse. Gruer meg fryktelig til de får sine nurk. Er kjempeglad på deres vegne, men klarer ikke å komme over mitt... Vet det ikke har gått lenge etter SA, men føler ting bare baller på seg. (vi hadde prøvd i et år før jeg ble gravid) Jeg griner for ingen ting. Klumpen i halsen kommer stadig frem, selv i situasjoner som ikke dreier seg om svangerskap o.l. Jeg klarer ikke henge med på skolen, får ikke hodet til å konsentrere seg osv.

Jeg har opp og ned dager, men enkelte dager har jeg bare lyst til å ligge i senga og deppe.

 

Har noen av dere hatt samtaler med profesjonelle etter SA? I så fall hvem og hvor fikk dere hjelp? Jeg føler jeg sliter ut mine nærmeste, og vil jo heller ikke virke selvmedlidende og egoistisk. Det er jo faktisk ikke så uvanlig å miste... Men det er bare så fryktelig vondt og urettferdig...

 

 

[velsignet med to]

Jeg har det på samme måten, og lurer på det samme selv. Orker ikke å prate med fastlegen min, han er komplett idiot (jeg prøver å få byttet, men vil ha en kvinnelig og det er faen meg ikke en eneste kvinnelig fastlege her i byen som har ledige plasser!).

[Sweet tooth]

Kjære Sørlandstulla go Vilhabarn

 

Det er veldig normalt å bli deprimert etter en spontanabort, føle seg ensom og trist, og veldig viktig å få hjelp dersom en kjenner behov for det. Kan dere be om en henvisning til en psykolog eller liknende fra fastlegen? Selvom fastlegen ikke er noe grei å snakke med, vet han forhåpentligvis om noen gode psykologer el. Et annet alternativ kan kanskje være å bestille en time på den lokale helsestationen med en helsesøster, så får dere noen å snakke med og forhåpentligvis noen tips om hvem dere bør kontakte. Vær så snill og oppsøk hjelp hvis dere føler det blir for vanskelig å takle alene. Og ikke vær redd for å slite ut deres nærmeste, de vil helt sikkert heller at dere forteller og viser hvordan dere egentlig har det, slik at de kan trøste dere, enn at dere går i skul og depper. Dette er en vanskelig periode, men det blir bedre!!!!! Tenk om noen år sitter dere med hvert deres barn på fanget, og da er alt dette bare fjerne minner. Ta godt vare på dere selv. Håper jeg vil høre hvordan det går med dere.

[tingeling81]

Kanskje du kan prate med jordmor? Når eg ringte for å avbestille timen min hos jordmor etter at eg hadde mista, spurte ho kontordama om eg hadde fått prata med nokon, og om eg ville prate med jordmor... Takka nei til tilbodet, men synst det var kjempebra at ho spurte om eg ville det i heile tatt!

[sørlandstulla]

Så godt å høre at noen legekontor tenker litt. Jeg hadde legetime først i uke 12 (mista i uke 11). Så jeg hadde ikke vært hos legen eller jordmor enda. Da jeg ringte til legekontoret for å avlyse timen sa kontordama bare takk for at jeg sa ifra at ikke jeg kom... ikke et eneste ord om jeg ville prate med noen eller om jeg hadde noen å prate med. Hun spurte forresten om jeg skulle til utskraping, så kan jo hende hun regnet med de snakket med meg på sykehuset. Men jeg var ikke til utskraping, det kom av seg selv. Men selv etter å 3 kontroller på sykehuset, er det fortsatt ikke noen som har tilbudt meg noen å snakke med. Kan jo hende at siden jeg virket rolig der og da og hadde min kjære med, så regnet de kanskje med at jeg hadde han og prate med. Me kunne jo fått et tilbud i allefalll... eller et tips om hvor jeg kunne henvende meg dersom ting ble tøft...

 

Det gikk egentlig greit i starten, det er først nå etter mensen er kommet tilbake at ting er skikkelig tøft. Blir liksom så klart at vi et tilbake til start.. Orker ikke tanken på å prøve et helt år til!

 

Skal se om jeg kanskje prøve på legekontoret igjen. Hvis jeg snakker med legen min er kanskje han litt mer omtenksom enn kontordamene der...

Takker for svar fra dere. Godt å få litt tips og støtte.

 

[tingeling81]

du kan jo prøve å ringe til jordmor og. ho kan vere ok å prate med...

[sept07+okt12]

Hei.

Jeg har det veldig sånn jeg også, går hele tiden og tenker på hvor menge uker jeg skulle vært på vei nå.. tenker bare på og bli gravid igjen, har nesten ikke snakket med mine venninner på over en måned.... jeg blir helt gal av det her.. men det er godt at det finnes en side som dette som det er flere som har opplevd det samme på..