Ingen gøy helg....

[Gjest]

Vi som skulle kose oss på hytten, hun skrek for alt. Bare vi så på henne, hun ville ikke sove på dagtid og var overtrøtt hele tiden.

Kan virkelig en 3 mnd bli så utrygg ved å skifte bolig, vi var der jo begge to og bar henne omtrent hele tiden. I dag kom vi hjem, og nå kan hun plutselig ligge på gulvet igjen...

Noen som vet når dette går over i alder? Eller har vi bare fått oss en nervebunt?

[Anonym bruker]

Selv om de er så ssmå så merker de det: Tro meg, hat tredje nå, og når vi er hos foreldra mine, så blir det dårlig med soving. Sånnne små liker helst akkurat det samme hele tida. Kan jo bli litt slitsomt for oss voksne, men det er min erfaring.

[Gjest]

Sånn er det med begge mine også. Bebiser liker seg best hjemme.

Når vi reiser bort får vi kommentarer på at vi har med så mye. Vi tar nemlig med dyne, tepper, brukt laken, bamse, Tskjorte med mammalukt osv. Alt for at det skal minne mest om hjemme. Og det hjelper.

Greit at de er vant med å sove i vogn på dagen, for da kan de dagsove på samme sted når de er borte.

Kjempekjipt når det blir sånn. Man skal jo kooose seg på hytta!!

Vet ikke om det går over, jeg. Toåringen min sover fortsatt best hjemme. Og det gjør i grunnen jeg også...

[Spente med nr 3 i vente...]

veslegutt var og sånn en periode... hjemme kunne han ligge på gulvet å kose seg, men så fort vi var på besøk hos noen så var det bare sutring.. men å overnatte borte har gått veldig greit hele tiden... når han var veldig liten mått vi gå endel med han, etterhvert slutta vi med det, men var vi på besøk så måtte vi det igjen, husker mamma og de nesten mente han var bortskjemt, men vi gjorde det jo ikke hjemme lenger... )

[m-mamma]

Vi var på ferie i sommer da gutten vår var 3 mnd. Han trivdes forsåvidt han....men du skulle sett da vi kom hjem! Tydelige gledeshyl, helt vill - så utrolig glad! Helt merkelig, men det var tydelig gjensynsglede med de kjente omgivelsene.

[-carina-]

Det var jo kjedelig å høre, skal på hyttetur om 1 1/2 uke...

Men da har skal jeg i alle fall ta med masse kjente ting, skjønner jeg... Planen er jo i alle fall at han skal sove i bagen sin, så håper det går greit! )

[Anonym bruker]

Hei!

 

Har lest noen innlegg du har skrevet tidligere. Etter som jeg har skjønt har dere hatt en ganske røff start. Kjenner jeg deg rett føler du at det "alltid er noe gæli" med din baby og at jenten din kanskje er spesielt grinete, nervøs, skeptisk eller lignende.

 

Kanskje jeg tar feil nå, men kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Derfor vil jeg bare skrive noen ord til deg.

 

Vi hadde en kjempe tøff start, mini var i tillegg mye skeptisk til andre enn oss ganske tidlig. Følte at "alle" kunne dra på ferie og besøk, og at det aldri var noe pes med andres babyer, bare vår...

 

Nå er mini 7 mnd og ALT er FORANDRET.

 

Han er verdens tryggeste og harmoniske unge, smiler og sjarmerer alle, kan dra hvor som helst uten at det blir noe tull, blir måltidene utsatt eller rutinene snudd og vendt på gjør det ikke no. Livet er blitt MYE enklere!!!!

 

 

Den gutten vi har nå og den gutten vi hadde fram til ca. 5 mnd alder er to forskjellige babyer.

 

Min teori er at babyer og foreldre som får en tøff start trenger noe lenger tid på å komme i "gjenge", men at når stormen stilner har du gjerne verdens roligste og harmoniske baby.

 

Ta den tiden dere trenger og gjør det som er riktig og best for dere!!

 

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver akkurat dette, men følte sterk for det :-)

 

Mange gode klemmer!