Søndagsmiddagen ble et mareritt...(litt langt)

[Anonym bruker]

Må bare fortelle om det som skjedde forrige søndag. Vi ba inn svigers pluss samboers bror og barn til familiemiddag forrige søndag, nå er snuppa 2,5 mnd, vi har ikke vært på familiemiddag siden før fødselen. Det som opprørte meg var at svigermor totalt overkjørte meg - og det merka jenta mi. Rett nok har jeg "funnet meg i" at hun bokstavelig talt river jenta ut av armene mine uten å spørre, og at hun ikke tar hensyn til at andre har lyst itl å holde henne, men denne opplevelsen var grusom!

 

Vi hadde satt oss ned ved bordet, dvs jeg skulle bare legge jenta vår. Etter fem minutter våknet hun og begynte å skrike, så jeg gikk for å trøste. Etter ca fem minutter kom svigermor og dyttet meg vekk, og sa at hun skulle overta. Jeg sa at hun ikke skulle dulle med henne, bare være i rommet. Med en gang jeg har satt meg begynner skrikinga igjen. Jeg går inn på barnerommet, og der står svigermor og stryker henne på kinnet og hodet og snakker til henne. Jeg sa at hun ikke skulle gjøre det, men det var som å prate til en vegg. Plutselig tok hun henne bare opp, uten å spørre meg. Videre fortsetter babyen å skrike, jeg ser hun er sulten, og sier det, men hun ignorerer meg og skal prøve å få henne til å tie stille, selv om jeg gjentar at hun er sulten. Etter puppen river hun henne tilbake til seg igjen, og jenta er overtrøtt - og setter igang å illskrike - og den skrikinga er det bare jeg som kan roe, og sier det, men hun hører ikke. Jeg sa at jeg skulle prøve å legge henne igjen, men da legger hun babyen selv i senga og fortsetter å dulle med henne. Resultatet er en overtrøtt baby etter et par timer - og da jeg endelig får henne igjen, sier svigermor: "kjenner ikke mamma deg godt nok til å få deg til å sove"... Da var jeg helt på gråten, vet ikke om det var av sinne eller om jeg var lei meg.

 

Og hun vet jeg ikke bruker smokker som faller på gulvet, men hun trykker de inn i munnen til babyen. Da jeg sa fraat jeg ikke likte det ble hun sur!

 

Har prøvd å si til henne at jeg vet best, men det er som å prate til en vegg. Hva skal en gjøre med sånt???

 

Det er et mareritt hver gang svigers kommer på besøk.

[Gjest]

Si til din samboer at neste gang svigers er på besøk og svigermor forstyrrer deg og veslesnuppa, så skal han komme bort og si til moren sin at jenta fort blir overtrøtt av for mye stimulering, og be henne vente med å kose med jenta til etter at hun har spist og sovet.

Det er mye enklere for ham å si dette, siden det er hans mor.

[sandra84]

Tror nok du må få sambo til å prate med henne om dette...

Er jo ikke slik det skal være:)

 

Klem til deg:)

[så var vi 4]

Nå kommer jeg sikkert til å få litt pepper men skitt au...

 

Nå må du bli en "trollate" mamma og ta over styringa på din baby og hvordan svigermor oppfører seg. Si fra, ikke bare med ord, men med handling. Når hun vil holde henne sier du nei, prøver hun å bare hente henne snur du deg bort og når hun en vakker dag tar hintet om at hun faktisk er nødt til å gjøre som moren til den lille søte datteren din sier DA kan hun holde på med henne igjen. Hvis hun ikke hører etter hva du sier er det fordi du ikke sier det høyt og tydelig nok. Jeg har kjeftet opp både moren min og svigermoren min fordi de ikke høre på hva jeg (sambo) sier. Vi er de som bestemmer hvordan vi vil ha det og de har bare med å høre etter.

 

Synes i grunn det er et mareritt uansett når svigers er på besøk...

[JADDAjada]

du har prøvd å fortelle,

det blir vanskelig for deg å ikke å bli såret/sint og lei deg, både på vegne av barnet ditt og det at det er svigers

 

så ja, enig at det er din samboer som må snakke med moren sin

ikke si det direkte kanskje, for hun vil nok bare hjelpe

bare lokke henne vekk og bare pjatte med henne..

 

jeg hadde det nøyaktig på samme måten

rart egentlig, mange svigerforeldre er kanskje slik..

de har liksom ikke hele kontrollen, forstår og husker ikke at det er moren som er best i slike situasjoner,

og at det er dødskipt å se barnet sitt gråte slik

 

vi har gitt svigers et skjult budskap

ikke vært så mye i nærheten

vært på besøk men bare når barnet vårt har vært opplagt

det har fungert fint

 

ps: om bare noen uker for deg,

så vil barnet bare til deg, blir rolig bare når hun kommer til deg,

det er en deilig følelse : )

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg føler at jeg har to valg: finne meg i det eller bli uvenner med svigers. Har som nevnt prøvd å si fra om småting før, men da blir hun bare sur. Det er som å prate til en vegg.

 

Vil ikke være den "bitchy" svigerdattera heller egentlig.

 

Hvorfor er svigerforeldre sånn ja? Mamma og pappa er ikke sånn, selv om jeg faktisk hadde forventet at det var de, og ikke svigers som kom til å overkjøre meg!

[JADDAjada]

 

smil i 1 time, ikke to timer

gå etter 1 time like blid, ikke 2 timer og dritsur...

 

 

men som sagt

om litt så vil barnet bare til deg og ikke til besta

 

lykke til

 

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Huff det hørtes ut som ett mareritt ja!

Jeg ville absolutt blitt "strengere" mot svigermor! Både svigermor og svigerfar (spesielt han) "reiv" babyen min fra armene da han var pitteliten. Jeg likte det absolutt ikke. Restultatet: Lillegutt er veldig skeptisk til de, og hyyl skriker bare han ser farfaren sin! Vet ikke hva som gjør det. Han er den eneste personen Isack reagerer sånn til. Til og med når helt fremmende menn får holde han, er det helt ok for han. Men til farfaren ill skriker han bare han ser han. Jeg er overbevist om at det kommer av at Isack forbinder han med at han skal ta han bort fra mamman sin.

 

 

[Anonym bruker]

Ja hva gjør vi med sånne svigermødre?? kjente meg så igjen i innlegget ditt, har en svigermor som får meg til å framstå som en dårlig mor! Mamma og søsteren min er så støttende, jag har både søsken og tanteunger så jeg har passet mye unger, babyen min hadde kolikk og endel magetrøbbel, men det hadde jeg også når jeg var liten, så jeg var innstilt på at de første mnd kom til å bli tøff. Jeg har aldri klaget, og heller aldri vært irritert når babyen har skreket, for jeg vet at han har det vondt. Da vil jeg bare holde han og trøste han, men de går ikke hvis svigermor er der nei... hun river han ifra meg, og sier til han at han må sove litt for han sliter ut mamma... hun må hele tiden påpeke hvor blek og sliten jeg ser ut, men inviterer seg selv på søndagsmiddag hver helg. Hun har faktisk fått det for seg for lenge siden at jeg ikke liker henne, så hvis sambo sier fra at vi er litt opptatt ei helg, så skriver hun sms og spør hva hun har gjort for å få meg sur denne gangen... hun har endel problemer selv, og dette drar hun frem hver gang, har vært innlagt for psykiske problemer, men hun kan da ikke forvente at hun kan gjøre som hun vil å alle skal ta hensyn? dette ble da ikke noe godt svar til deg hovedinnlegger, men vil ihvertfall si at vi er i samme situasjon! er utrolig sårende når hun kommer med sine kommentarer...