jeg klarte ikke dra på jobb i dag :(

[Gøril og Jesper :)]

Våknet av at det tikket inn en mld på tlf min, ei venninne av meg hadde fødd en perfekt gutt. Jeg er selvfølgelig glad på deres vegne, men allikevel så stikker det så voldsomt, og jeg begynte og gråte. Sto på på badet for å gjøre meg klar til å dra på jobb, så kom tårene.. Uten forvarsel så knakk jeg sammen, og følte at alt er et helvete.

 

Jeg vet at mange her har prøvd så mye mye mer enn meg, og jeg virkelig beundrer dere for deres mot. Jeg er ikke så sterk. Ikke snakk om at jeg gir opp enda, men jeg trenger en pause. En pause fra jobben, fra alt..

 

Håper dagene flyr av sted, slik at jeg snart kan ruge igjen..

 

Jeg er så innmari lei av å være et svakt menneske og grine av alt..

 

Måtte bare lufte tankene, igjen.. Vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten dere?!

[MalinL *2 gullgutter*]

Skjønner deg så godt Gøril!

 

Jeg har opplevd dette mange ganger selv. Alle mine venninner har fått barn de årene vi har vært prøvere.

 

Synes du gjør helt riktig å være hjemme fra jobb. Vi trenger litt tid til å fordøye alt. Håper du kan gjøre noe koselig i dag. Bare tenke på deg selv. Kanskje ta en liten spa

 

Du får prøve å fokusere på at du snart vil være ruger igjen selv om det ikke er lett.

 

Krysser fingre for at det går bra denne gangen!

Sender masse babystøv din vei

 

Stor trøsteklem fra

 

[*anonymen*]

Hei Gøril,

 

Jeg skjønner hvordan du har det, og jeg synes ikke at du er et svakt menneske fordi du griner over mislykkede forsøk, eller for at du griner av at dine venner får barn....Om det ikke er lov å grine av det, hva er det da lov å grine over? Jeg tror at jeg om noen år kommer til å se tilbake på dette som det verste jeg har gått gjennom....kanskje destruktiv tenking, men poenget mitt er at det er tungt, vanskelig og alt det der til tider....og det er jo tross alt lov til å føle på det.

 

Kanskje du heller skal snu på det? Tenke at du er flink til å ta kroppen din på alvor, og ta deg en pause når en pause trengs....og kanskje den pausen rett og slett trengs nå!

 

jeg har det på samme måte, jeg skal i gang med et nytt forsøk nå, med uthenting i løpet av de nærmeste dagene, og jeg griner for den minste lille ting. I tillegg til at en venninne ringte for et par dager siden og fortalte at hun var gravid.....og at hun hadde grått i dagesvis når hun fant det ut, fordi hun ikke var klar.

 

Nå er jeg forsåvidt heldig på den måten at jeg har en jobb som tillater meg å sitte hjemme, og det benytter jeg meg av, men jeg kjenner vel strengt tatt på at jeg burde lagt vekk jobb og gått å lagt meg i stedet for.

 

Jeg håper at ditt neste forsøk lykkes, og at du slipper unna flere runder med dette her!

[Ann-ch.]

Hei gøril.

 

Ikke noe god dag for deg nei:-( Skjønner hvordan du har det. Rart at det skal være så mange som får barn rundt en, når en sliter sånn selv....

Selvfølgelig er du sterk gøril,ellers hadde du ikke orket å være gjennom dette her i det hele tatt.Og det er like vondt hver gang det ikke klaffer,egentlig værre for hver gang:-(

Jeg håper du får deg en velfortjent pause fra jobb og får ladet deg opp til neste forsøk. Tror det er viktig at du er klar før du begynner igjen.

Prøv å fokusere på noe positivt gøril og drit i alt annet.Det blir bedre etterhvert.

Trøsteklem fra-

[*Lenn* :-))]

Kjære gøril!

Sterk er du når du tillater deg selv å være svak! )

 

Husk det jeg skrev til deg på ditt forrige innlegg. Ikke la det være et nederlag å være hjemme. Ta vare på deg selv og dine nærmeste. Det er MYE viktigere enn alle jobbene i verden )

 

Du vil snart se at livet smiler til deg igjen - og du må ikke gi opp!!

 

Tenker på deg og ønsker deg alt godt!!!

 

Stoor klem fra

[Gjest]

Huff kjære deg!

Jeg skjønner deg godt jeg, er ikke enkelt dette..

Håper dagen din blir fin,tiltross... Bruk kreftene på deg selv nå, du har slitt mye i det siste.. Kanskje noen dager fri fra jobb er det du trenger, for å samle tanker og følelser..

 

Masse gode klemmer til deg fra

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Hei Gøril C";)

 

Det er tøft å være Gøril for tiden,det skjønner jeg virkelig.

Men husk at det er viktig at du lytter til din kropp og dine signaler..

Du skal videre Gøril vennen,og det er viktig at du kommer deg videre uten alt for store komplikasjoner...og det gjør du best ved å lytte til de signalene kroppen gir deg,og ved å ta de pusterommene som trengs...

Du sier selv at du ikke er sterk vennen,men det er så feil som det kan bli.Sterk er en først når en våger å vise at man er svak....

Ta godt vare på deg selv,ha kvalitetstid sammen din kjære,og gjør positive ting sammen..Betyr dette at du for en periode må være borte fra jobb,så snakk med legen din om det...

Sender deg en god klem vennen,og håper du etter hverdt finner både styrken og viljen som du trenger videre....C";)

 

 

God klem

[Marimarei]

Kjære kjære deg Gøril

Nå synes jeg virkelig synd på deg. Skjønner så godt hvordan du har det. Har selv vært der, men kanskje ikke så kraftig som deg.

 

Tillat deg å være lei deg, og fortvilet. Dette må til for å klare å se fremover nå tror jeg. Tro meg det kommer bedre dager vennen.

 

Ønsker deg alt godt.

 

God og varm trøsteklem fra

[Marit 75]

Jeg klarte heller ikke å gå på jobb i dag Sendte meld å sa jeg var syk. Har kjempe dårlig samvittighet for å være hjemme, men griner hele tiden og sitter med hovne øyner så det er lite morsomt å gå ut i dag... Håper jeg kommer fort over det...

[Emma*den lykkelige venter]

Kjære deg

 

Jeg vet du har det helt forferdelig nå, jeg er en av de som har opplevd dette så alt for mange ganger. Du er ikke svak!!! Det får du ikke lov til å tenke. Dette er drømmen som går i tusen knas, og hvis ikke du skulle vært lei deg pga dette, hva skulle du vært lei deg av da??

Etter å ha prøvd i 8 1/2 år, mistet et par ganger og 5 prøverørsforsøk VET jeg at det er viktik å ta hensyn til seg selv og lytte til kroppen og psyken, og det er netopp dette du er flink til å gjøre nå :-))

Bli hjemme og sørg, faktisk synes jeg du skal bli hjemme til du føler du har fotfeste igjen. Hvis du skal orke flere runder er det viktig å ta vare på seg selv helt fra begynnelsen.

Jeg kan trøste deg med at det blir bedre, sakte, men sikkert så blir det bedre igjen. Det er den første tiden som er et hælvete!

 

Et tips som jeg gjør når det er på det vondeste: stor og tung ryggsekk, og ut på tur. Gå en lang og hard tur. Jeg skal love deg at det gjør underverker!!

 

Trøsteklem