Hvordan klarer dere å holde ut?

[VirreVirre]

Nå kommer nedturene mine bare oftere og oftere, og jeg har problemer med å takle dem.

Bare lurer på om det er noen som føler de har blitt deprimerte av slitet, og om noen går til psykolog??

 

Føler dette er et litt tabu tema, fordi jeg er redd for at noen skal dømme meg til å bli en dårlig mor pga dette..

 

Selvfølgelig går det opp og ned, og i kveld ble det en skikkelig deppekveld. Men jeg føler virkelig for å snakke med noen om dette, problemet er bare at jeg er redd for å ikke bli godkjent hvis vi må ty til prøverør..

 

Noen som skjønner hva jeg mener? Jeg ønsker sårt tips til hvordan holde ut de vanskelige følelsene..

 

hilsen en litt flau

[jåsjenta]

Hei Lydia82.

 

Dette er nok noe de fleste av sliterne strever med. Så du er langt ifra å være alene om å takle alle nedturene.

Så det er ingen som kan dømme deg på noen som helst måte, for det er virkelig en prøvelse.

Her kommer nedturene på rekke å rad. Sliter en del med at alle rundt meg produserer som bare det, og føler det er barnevogner og gravide kvinner uansett hvor jeg snur meg.

 

Kan ikke skjønne at du ikke skulle bli godkjent ved ev prøverør, kun for at du søker hjelp for å takle depresjon og andre følelser. For det er da ikke bedre å sitte hjemme å prøve å takle det selv,hvis man ikke får det til.

 

Er jo ikke bare bare å takle alt. Spesielt ikke barnløshet.

 

Det som holder meg oppe nå er at jeg skal inn til lap den 9/11. Håper da på å få pergotime, og kanskje er det det som skal til.

Så for meg er det bare å ta ett steg av gangen.

 

Jeg har også en søster som sliter, så jeg har henne å prate med.

Er kjekt å ha noen som skjønner hva du mener, og ikke setter spørsmåltegn på hva det skulle være. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne.

Har du noen som kanskje er i samme situasjon, som du kan prate med?

 

Det har også hjulpet meg en del å være inne på db. Da får man mange tips og råd, og man vet at man ikke er alene om dette.

 

Har du vært gjennom utredning?

 

Vet ikke om du ble noe klok på dette, men ønsker deg lykke til, og håper det ordner seg for deg.

 

Klemm

 

 

 

 

[susse]

Hei på deg!

Dette er ikke noe å være flau over! Tror vi alle her inne kan skrive under på at vi har det på samme måte som deg fra tid til annen.

Jeg kan jo bare snakke for meg selv.

Jeg har hatt lengre perioder hvor det har vært kanontøft å få mensen og det kan ha tatt flere dager før jeg har kommet meg igjen. Har følt meg udugelig som kvinne og alt annet som følger med....

Men på et eller annen vis har man kommet seg opp igjen og vært klar for ny prøve. Når jeg gikk på den første pergo kuren var nedturen unormalt stor og både jeg og min mann satt mye å grein sammen. Sikkert forde da var håpet så stort.

Har ikke gått til psykolog med dette men har kommet meg igjennom det med hjelp av bl.a jentene her inne.

 

Tror ikke du skal være redd for å bli stemplet til å bli en dårlig mor forde du ikke takler så godt at du ikke blir gravid. Det viser bare at du har mye kjærlighet som ligger på vent til det barnet som skal komme og hvor enormt sterkt det er ønsket. Min erfaring er at når vi først åpnet oss rundt temaet og fortalte familie og venner hvordan vi har det har vi bare fått enorm støtte og forståelse. Jeg har fått flere skuldre å gråte på og skulle det være noen som gir en eller annen dum komentar om at dette er jo ingenting å ta på vei over og det er bare å ta tiden til hjelp tenker jeg: Stakkars deg! Du forstår virkelig ikke hva dette innebærer. Og så driter jeg i å snakke med dem om det og holder meg til dem som forstår og støtter.

 

Du skal heller ikke være redd for at dere ikke får hjelp til noen form for ass.befruktning hvis dere trenger det, hvis du får hjelp av psykolog. Det viser bare at du er voksen og moden nok til å be om hjelp når du trenger det og det er en styrke når du blir mor!

Jeg har selv hatt en kraftig depresjon hvor jeg utviklet en del angst for en del år siden og fikk god hjelp til dette. Er vel i den sammenheng friskemeldt nå....

Vi er i systemet på riksen og har ikke hatt noe problem i forhold til dette. Når mensen kommer igjen skal vi starte med AIH.

 

Håper du får noen bedre dager framover!

Klem

[Gjest Bjørnen Collargol]

Hei!

 

Vi skal igang med prøverør nå gjennom Omnia og de har skrevet i brosjyren sin at det er en vanskelig prosess man skal igjennom og at man gjerne må gå til psykolog for å få hjelp til å takle de problemene man måtte få.

 

Tror så absolutt ikke du skal være redd for å oppsøke psykolog jeg, det viser bare at du er voksen og tar ansvar for deg selv.

 

Jeg er veldig flik til å snakke om de såre tankene mine både med samboer, venner og familie forøvrig så jeg får det ut på den måten jeg. Men det er ikke alle man føler man kan prate med slikt om desverre....

 

Håper du klarer å se fremover og at du snart er ovenpå igjen :-)

 

Klæm

[Gjest]

hei du!1

 

ville bare si at jeg går til pyskolog som er veldig flink. og der løser di div problemer og jeg greier å¨sette ord på ting. Er ikke morro men i lengden hjelper det og ma kommer sterkere ut av det.

 

LYKKE TIL

 

 

[VirreVirre]

Hei dere!

 

Takk for mange gode svar

Jeg vet jo at de fleste sliter med vanskelige følelser når det tar så lang tid.. men hadde vært interessant å se om det var flere som vurderte å gå til psykolog for dette.

 

Nå ser det ut som om søknad til ivf er rett rundt hjørnet, og da lurer jeg på om man får noe psykisk støtte i den forbindelse? Det er vel ganske tøft å gå gjennom etter som jeg har forstått.

 

Maybe now: Går du til psykolog pga barnløshet, eller er det andre ting i tillegg?

 

Takk igjen jenter, dere er så søte