dere med flere enn ett barn...

[Anonym bruker]

jeg har en venninne som har to barn. hun klager heletiden over at det er så mye å gjøre. hun sier at hvis hun hadde visst hvor mye jobb det var så hadde hun bare hatt et barn...

det skal sies at hun har samboer...og er hjemmeværende.har en samboer som er flink til å ta del i barneoppdragelsen...

 

jeg har en annen venninne som er alene mamma til to..barne hennes er 6 mnd og 3 år..(hun andre har snart2 år og 5 år). jeg har aldri hørt henne klage en eneste gang.hun har aldri avlastning og passer i tillegg mye sønnen tilen venninne...

 

jeg syns venninnen min er veldig sytete..er dere enig?eller er det veldig mye mer arbeid med to barn enn et?

[Kjærlighet <3]

For min del må jeg bare innrømme at jeg synes det er mye mer arbeid med to enn en. Ihvertfall nå som minsten er blitt 6 mnd og krever mer. Nå er eldste ikke fylt to år enda, så mine er ganske tette. dem krever mye begge to...syter kanskje litt innimellom, men mest til meg selv da! Elsker begge masse og ville ikke valgt annerledes nå om jeg hadde visst hvordan det kom til å bli på forhånd. Jeg gleder meg til å ta fatt på nummer 3...men det får vente en to års tid. tror ikke kroppen min hadde taklet en til så raskt :-)

[Karoline's*mamma]

Veit ikkje om venninda dei syter, for det er forskjell på barn. ho som er aleine mamma kan ha det "lettare" enn ho andre, men det er jo litt kva ein gjer det til.

 

Eg for min del hadde faktisk ikkje trudd det var så travelt å ha to, men så er mine tett (21 md. mellom). Det er ikkje travelt i den forstand at eg spring mykje, men eg får aldri gjort noko. Pappaen er også veldig flink til å ta sin del her. Og då er storesøster ganske "snill" men lillesøster krev sitt.

 

Det er veldig mykje meir arbeid med to en med ein. For det blir på ein heilt anna måte. Man får ikkje dei "pausane2 man får hadde. Ting går meir i ett..

 

 

[Anonym bruker]

hun som syter har "snille" barn som ligger seg kl 19 og sover til 10..... hun andre har akkurat vært igjennom en tid med kolikk....og eldste barnet vil aldri sove..men hun klager aldri..sier hun gleder seg til å få nr 3 engang....

[Anonym bruker]

Noe med at det ikke er hvordan man har det, men hvordan man tar det? Det er mange måter å tenke på, og er man først kommet inn i en negativ tenkemåte, blir alt galt og det oppleves sytete av andre, tror jeg. Viser vel bare at vi er alle forskjellig, men kanskje du kan påvirke den sytete venninna di til å få snudd de negative tankene til noe positivt. Det skal jo være en glede å ha barn (sånn som alenemora føler vel), men blir det tungt føles det ikke godt å ha barna.

[Gjest mamma'n til Sally]

Dersom du synes hun bare klager, hvorfor sier du det ikke til henne?

 

Kanskje er du et "pustehull" i hverdagen, og uheldig som du er får du bare høre det negative som skjer i livet hennes. Det er lett å fortelle gode venner hva man synes er vanskelig, og ofte glemmer man helt å nevne alle de fine tingene som skjer i hverdagen, når man har to små barn.

 

Selv synes jeg det er vanvittig mye å gjøre med to små barn. Jeg får aldri gjort alt som skal gjøres, og ofte føler jeg meg som en oppvridd klut midt utpå dagen - men vi har det utrolig koslig også. Har innsett at jeg ikke kommer til å være dama med plettfritt hus og unger som alltid ser rene og nystrøkne ut - på en stund i det minste, ja... men det er greit.

[Anonym bruker]

Jeg har sagt i fra flere ganger... var derfor jeg spurte her om det var vanlig... hun sier at hun ville selvsagt aldri vært foruten minstemann...men om hun hadde kunne valgt igjen hadde hun bare hatt ett barn sier hun... og nr 2 var helt og fullt planlagt... prøver jo selvfølgelig å støtte henne..passer barna hennes innimellom osv...

[Luca]

At det er mye mer jobb med to enn med et barn stemmer jo, og ihvertfall hvis de er nogenlunde tette i tillegg(nå har jeg tre, men eldste er 17 år så de to minste blir som å begyne på nytt igjen:-)

Det er jo dobbelt av mating, stelling og legging på dagtid og til kvelds. Så det er stor forskjell fra da snuppa var baby, og vi hadde bare henne(pluss tenåringen min da:-)

Men jeg har jo ikke et bittelite sekund tenkt at det er så slitsomt at jeg angrer, jeg syns med hånden på hjertet at det bare er stas og ingen ting annet.

Det er mange som spør hvordan det er å ha to så små, og jeg svarer at vi nok er heldige med barn som ikke har hatt kolikk, sovet stort sett natten igjennom med en nattpupp eller to, legger seg uten problemer osv. Så det er klart ting hadde vært anderledes hvis ikke det meste hadde gått på skinner.

 

Så jeg har ihvertfall ikke vært i næheten av tanken på å lure på hvordan det hadde vært med bare en liten..fatter ikke at det er mulig:-)

 

Det har vel også noe med personlighet å gjøre, at hun ene venninnen din er klagete og litt sytete av natur.....Eller så er hun helt utslitt.-)