8 mnd og ekstrem separasjonsangst og "lakenskrekk"

[Nuttimor]

Jeg har verdens snilleste gutt som nå er 8 1/2 mnd.

Men i det siste har han fått separasjonsangst... Han begynner å grine bare han ser ryggen min... De første kveldene visste vi ikke helt hva dette var, så da han begynte å grine når vi la han på kvelden trodde vi bare at han var "litt vanskelig", så vi lot han gråte litt... (Ferber metoden), men det hele endte opp med at han gråt så mye at han kastet opp!!!!! Så - nå har han ikke bare separasjonsangst, men også lakenskrekk!!!!! Han VIL IKKE sove i sengen sin!!!

Hva gjør man ??

Vil ikke amme han i søvn heller, har da en følelse at han blir enda mer avhengig av meg...

Jeg er en person som liker å ha litt voksen-tid på kvelden, og vil gjerne at ungene skal legge seg tidlig... Kommer meg heller ingen vei, han MÅ HA MAMMA´N SIN!!!!

Er det noen som har noen tips ...??!?

[ff__]

å lille stakaren! det er sikkert skikkelig vondt for ham.

jeg kan skjønne at du ønsker vokentid, men jeg tror de første årene er så viktige i et barns liv at en må tenke det litt som en investering -det å skape trygge omgivelser og unngå gråt og redsel.

gråter han er han jo redd eller lei seg og trenger deg.

 

hvorofr vil du ikke amme ham i søvn? fordi de sier det på helsestasjonen? jeg var så lettet da lille_f var 4-5 måender og jeg fikk et råd som lød slik "am ham, byss ham, vugg ham, la ham sove i deres seng, bær ham i søvn i en bæredings! tiden han er baby er så kort og det er ikke nødvbendig å tenke på noe annet en at han skal ha det trygt og godt nå!"

min sønn er 1 og 1/2 år...han er tygg og god...og jeg er ikke redd for at han skal bli for knyttet til meg, jeg tror det er bra at han blir sterkt knyttet til meg for at han selv skal bli en trygg person som voksen!

 

jeg ville i en periode gitt alt for at han skulle fått tryggheten tilbake. båret ham mye på dagen og sovet med ham om natten, alltid tatt ham opp når han ønsket det osv.

 

har du lest noe om at ferber kan være skadelig for små barn?

 

her er litt om det:

Advarer mot dr. Ferbers søvnmetode: - Forlat ikke et gråtende barn

 

 

 

Psykolog Sissel Unger og pedagog Anne Carling advarer småbarnsforeldre mot å bruke dr. Ferbers søvnmetode - også kalt "skrikemetoden". - Metoden er helt uforenlig med moderne spedbarnspsykologi, sier Unger og Carling...

 

Lytt til barnet.

 

Psykolog Sissel Unger (t.h.) og spesialpedagog Anne Carling er sterkt kritiske til å bruke en søvnmetode som går ut på å legge spedbarn på eget rom og la det gråte seg i søvn. - Det er viktig å være hos barnet til det sover godt, sier Unger og Carling.

 

Omstridt søvnmetode.

 

Psykolog Sissel Unger og spesialpedagog Anne Carling har i ti år drevet "MIDTIMELLOM - Forebyggende senter for småbarnsfamilier", og hjulpet mange store og små med søvnvansker. Hun presiserer for babyprat at midtimellomklinikken er mye mer enn bare søvn, men hun føler likevel at det er veldig stort fokus på akkurat dette temaet. De to erfarne terapeutene, som begge tidligere arbeidet ved Barneklinikken på Rikshospitalet, advarer sterkt mot å bruke den såkalte "skrikemetoden" som er utviklet i nyere tid av dr. Richard Ferber ved søvnlaboratoriet i Boston, selv om dette egentlig er en meget eldre søvnmetode.

 

- Gjennom årene har vi tatt i mot veldig mange fortvilte foreldre som har prøvet denne metoden. Skal metoden virke, må den gjennomføres konsekvent i flere dager og netter etter hverandre. Barnet ligger i sengen og gråter så lenge at det til slutt sovner i ren utmattelse, sier Unger og Carling, som har grunnleggende innvendinger:

 

Metoden er helt uforenlig med moderne spedbarns- og småbarnspsykologi. Spedbarnets språk er gråt.

 

Oppbygging av tillit, trygghet og et godt selvbilde er spedbarnspsykologiens viktigste fundamenter. Disse behovene blir nærmest motarbeidet ved denne disiplinære, adferdsterapeutiske metoden.

 

Det strider mot den menneskelige natur at nybakte foreldre skal stå utenfor døren til sine spedbarn og høre dem skrike.

 

Metoden er helt ulogisk. Eksempelvis ved at mor går inn, og så sier at hun er der, for så i neste øyeblikk å forsvinne ut døren igjen. Barn opp til 3 års alder har problemer med å forstå at mennesker de ikke ser eksisterer.

 

Det spørres sjelden etter mulige årsaker til søvnproblemene.

 

- I praksis har vi opplevd at foreldre som kommer til oss har fått en oppskrift på hvordan de skal gå frem, men inni seg har de kjent at dette ikke er riktig følelsesmessig hverken for dem eller for barnet, sier Unger.

 

Usikre foreldre - Vi har også erfaring med at foreldre som har brukt Ferber-metoden har lykkes en tid, men så oppstår søvnforstyrrelser igjen, sier Carling.

 

- Når vi skal møte en familie som ikke sover, vil vi alltid ha begge foreldrene til stede (dersom de er to), og de skal komme uten barn. Vi snakker aldri over hodet på barnet uansett alder, sier Carling og Unger.

 

- Vi begynner alltid med en kartlegging av svangerskap og fødsel, og foreldrenes forhold til egen søvn. Gjennom kartleggingen prøver vi å finne årsaker til søvnproblemene. Ofte er det tre årsaker som utpeker seg: manglende rutiner, usikre foreldre som gjennom sin usikkerhet også skaper uro hos barnet. Ofte kan det også være at barnet av ulike årsaker kan ha hatt en vanskelig start på livet gjennom for eksempel en traumatisk fødsel.

 

Kilder; Sissel Unger Midtimellom, Aftenposten