Vi mistet lille Eirik Andreas, født uke 26+3

[Tindra38]

Det er nå gått litt mer enn 2 uker siden han døde og jeg savner han så utrolig! Han ble født i uke 26+3 og veide 960 gram. Han kom seg fint etter hastekeisersnittet - og vi fikk høre at han kanskje var en slik "stjerneprematur", en som jobber seg gjennom de første månedene uten de store komplikasjoner.

 

Han kom brått til verden, morkaken løsnet i rekordfart og var på vei gjennom en sprekk i livmoren. Det sto om minutter både for han og meg da han kom ut. Vi var veldig heldige! Det er en veldig sjelden komplikasjon, visstnok.

 

Han fikk konstatert hjerneblødning grad 3 på begge sider første uken, men virket veldig vital og våken.

 

10 dager gammel fikk han en meget alvorlig infeksjon - som han døde av 15 dager gammel. Det er så uendelig bittert; han var jo så fin med egentlig gode odds. Mange med tilsvarende hjerneblødning har klart seg fint, det var infeksjonen som knekket han, som gjorde at det lille hjertet sluttet å slå.

 

Jeg fylte 38 år 1 måned etter at Eirik Andreas kom til verden - han var en etterlengtet liten gutt. Vi ønsker oss naturlig nok søsken ganske fort til vår lille gutt, men verken kan eller tør gå i gang før det har vært foretatt nærmere undersøkelser av meg. I januar skal legene se nærmere på livmoren min.

 

Leser så mye om alle de for tidlig fødte som lever opp og klarer seg fint, ihvertfall de første årene. Skjønner ikke at vår lille gutt ikke fikk den sjansen, han var jo velskapt og vital i utgangspunktet. Er det andre historier der ute som likner? Er det andre som også har opplevd å bli gravid og gjennomføre en noenlunde vellykket graviditet - med vellykket resultat - etter en slik opplevelse?

 

Mange tanker og spørsmål i hodet mitt ... !

[Gjest]

noe så forferdelig trist! sender deg mange varme trøsteklemmer.

 

Jeg fødte en liten jente i uke 24+6 og hun er i dag fortsatt på sykehuset...hun er 1mnd og 23 dager i dag og det ser heldigvis lyst ut, men man vet jo aldri.

 

Jeg er så utrolig lei meg på dine vegne. bare det å føde prematurt er en grusom opplevelse som jeg ikke unner selv min verste fiende, men å miste et barn...kan ikke tenke meg hvor forferdelig det er !!!

 

Håper at du kan få barn igjen og da er jeg sikker på at det går bra!!

 

si ifra hvis du vil snakke litt da

 

god varm klem til deg fra

[acb34]

Vet ju inte om detta kan hjælpa er i er svåra tid, men vill i alla fall prøva. Jag har en son sedan tidigare, prematur och fødd i v 34 (idag 14 månader). Jag ær nu gravid igen och har termin 11 november, dvs om bara ett par dagar. Førra graviditeten var tuff, både fysiskt och psykiskt. Denna har gått jættebra. Orsaken till att min førstfødde blev prematur var att jag har hjærtformad livmoder samt fick sv førgiftning (han var också dysmatur nær han kom). Vattnet gick och allt var mycket dramatiskt. Denna gång, som sagt, blir det fullbornt, allt har gått bra och jag ær i ok form med tanke på att termin ær om några få dagar. Var mycket nervøs infør detta svangerskap (också før att de kom så tætt och jag inte visste hur kroppen skulle klara det, bara 14 månader mellan dem!) men allt har som sagt fått lång øver førvæntan. Kanske jag tom går øver tiden...? Lycka till!!!!!! Och hoppas jag gett lite positiv input trots att vi har olika historier, du och jag