Jeg trenger gode råd! (litt langt)

[Anonym bruker]

Det har seg sånn, at for en mnd siden kom min lille prins til verden. Jeg er ikke sammen med barnets far, og vi var vel egentlig aldri helt sammen heller. Men slikt skjer, og han sa at det var opp til meg hva jeg ville gjøre og at han skulle støtte meg uansett hva valget ble. Han sa at han ikke var klar for å bli pappa, men at man måtte ta ansvar for egne handlinger og slikt svada..

 

Vi bor på hver vår kant av landet, og til mer det nærmet seg fødsel, jo kaldere føtter fikk han. Han sa ikke noe til venner eller familie. Vi har en del felles venner, og når han møtte noen av de og de spurte om han gledde seg til å bli pappa så gikk han, uten å si et ord.

 

Så, barnet kom og jeg ringte i ekstase for å fortelle den gode nyheten. "Jo, gratulerer da. Du får hilse. Kan vi snakkes senere?"

Dette er en mnd siden, og han har fremdeles ikke hilst på barnet sitt, for han "har det så travelt.." Og han har ikke fortalt det til familien, så min sønn har besteforeldre som ikke vet at han eksisterer!!

 

Jeg vet at jeg må gjøre noe, men det er ikke så lett... Dette sliter noe voldsomt på meg, han er jo verdens nydeligste prins han lille gutten min og han fortjener kun det beste!

 

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg håper noen kan hjelpe meg litt på vei..

[Stor_smil]

Ta det opp med barnefaren, fortell at du er lei deg og at du vil at han skal erkjenne barnet sitt. Send han bilder av barnet, kanskje det blir mer "virkelig" for han da. Kan desverre ikke råde deg til noe annet, da jeg aldri har vært i denne situasjonen. Gled deg sammen med barnet ditt, og tenk at kanskje kanskje har dere det best sammen uten barnefar. Føler meg skikkelig ussel når jeg skriver det, for det er ikke ment vondt, men kanskje det kan være bedre å innse at barnefar kanskje ikke vil stille opp, og kanskje det da er best å fortsette uten å håpe på noe som ikke vil skje. Jeg kan bare forestille meg at situasjonen din er veldig sår, du er nok ekstra sårbar nå også, ettersom det ikke er så lenge siden fødsel. Ta tiden til hjelp, og snakk med barnefar.. så kan du kanskje gjøre deg opp en mening etterhvert,om hvor mye tid og krefter du vil bruke på barnefar. God klem til deg og lykke til

[Anonym bruker]

Dette var en litt vanskelig situasjon. Ikke bare gjelder dette barnefaren, men også besteforeldrene. Men jeg tror at så lenge ikke barnefar har lyst/klarer å innse at han har blitt far, er det ikke så veldig mye du kan gjøre.

For barnet skyld ønsker man jo at far er deltagende, følger opp og er interessert. Kan du ikke gi far litt tid til å fordøye nyheten. For barnets skyld så bør du forsøke å ikke bli bitter på far selv om han ikke er så deltagende nå. Du kan jo sende far brev med noen bilder av barnet, men unngå å mase så mye på far, la ham få roe seg litt og sjokket gå over. Forhåpentligvis vil han etter en stund ønske kontakt...

 

Og vil han det absolutt ikke har du og barnet ditt det best uten!

 

 

[zitapus]

Barnet ditt kommer sannsynligvis aldri til å bo sammen med sin far (ikke på mange år hvertfall). Jeg skal være så djerv å påstå at siden de ikke skal bo sammen er det ikke så farlig for barnet om det ikke er så mye kontakt det første året. Barnet får alt det trenger fra deg. Så prøv å ikke stress med det, gi ham tid. Send ham bilder av barnet og si at du ønsker at han blir kjent med det etter hvert. Det kommer nok, mange menn har lettere for å komunsere med litt eldre barn. Men han burde absolutt fortelle sine foreldre om det, det synes jeg du skal sette som ultimatum. Han kan ta valg på vegne av seg selv om han vil ha mye eller lite kontakt med barnet, men han kan ikke ta valg på vegne av dem.