venninne gravid

[Lykkeliten *På overtid*]

fikk i går vite at min venninne er gravid, enda hun tok abort i påsken er hun gravid igjen... og hun blei lei seg... hvorfor skal slikt skje med de som ikke vil bli det... mens jeg sitter her i syklusdag 50 og fortsatt venter på mensen... det er så typisk... blir så lei meg også, da jeg ser alle mine venniner blir gravide mens jeg må vente på den latterlige tanta... jeg veit det er egoistisk og bli lei seg når mine venniner er gravide, men jeg kan ikke noe for det, blir så missunnelig!

 

måtte bare lufte det ut til noen...

[lilli1979 - venter på ivf]

Den følelsen kjenner jeg godt!!

 

Fikk vite ved en tilfeldighet at ei jeg kjenner slutta på pilla samtidig som meg og i mitt hode ble nesten konkurranse om å klare det først.. Nå sitter hun lykkelig og fornøyd med termin i februar, jeg sitter i min 9 pp i gang med utredning. Livet er urettferdig noen ganger!

 

[Tinden ruger på nytt gull]

Jeg vet hvordan du har det. Ei veninne av meg venter nå nr to, og jeg har ingen. Er riktignok kun i 1 pp, men har ventet på at min kjære skulle bli klar for dette helt siden veninna mi ble gravid med første. vi gifta oss med tre ukers mellomrom (jeg først) og poff - så var hun gravid og jeg så misunnelig som jeg ikke trodde det var mulig å bli. Har grått mange desperate tårer de siste to årene...

 

og nå har hun altså nr to på vei, og i mellomtiden har fire andre jenter jeg gikk på skole sammen med blitt gravide og født. Jeg vil også! Vi krysser fingrene for at det blir vår tur den herre måneden. Hvor langt i syklusen er du?

[zzzzz-frøken]

Skjønner deg veldig godt, sånn er det bare for de aller fleste og slike følelser gjør oss til mennesker

 

Jeg synes man ikke skal føle seg teit eller egositisk over å ha slike følelser. Men man skal også prøve å legge bånd på seg og ikke vise dem fram for mye (hva nå det enn innebærer).

 

Supert at vi har dette forumet å lufte frustrasjonene våre, spesielt følelser og tanker som er litt sosialt ukorrekte (feks misunnelse).

 

Det ordner seg helt sikkert for deg også Tinemor, skjønner at det er kjedelig å ha så lange sykluser. Heldigvis er du bare i 1 pp, og mye kan skje de neste pp'ene

[Lykkeliten *På overtid*]

åååh det er så godt å være her å kunne "lufte" meg litt..

Da ho blei gravid i påasken å ho fortalte meg det var hun helt opp i skyene,og jeg blei jo glad på hennes vegne, men med en gang jeg blei alene den dagen kom tårer som bare det..

typen hennes var ikke klar for barn og for å være helt ærlig så var/er ikke hun det heller.. men hun tok abort, og da blei jeg så lettet, og jeg var så sint på meg selv for at jeg følte det slik.. det er jo bare det at jeg vil så inderlig jeg også..

 

Jeg er fortsatt inne i min først pp.. men den har jo vart i 50 dager og ser ikke ut som om tanta kommer med det første heller.. DET er i alle fall frustrerende! for da har jeg ikke noe håp om å være gravid heller... får jo liksom ikke ordentlig begynt før denne tanta kommer...

 

hvor lenge har dere prøvd?

[*bubbs*]

Kanskje det smitter Vi krysser fingrene for det..

[Lykkeliten *På overtid*]

ja kanksje det?! jeg får prøve og stå rett foran henner da hun nyser eller noe.. hehe..