Hjelp meg, hvordan skal jeg si det?

[cocochin med to små]

siden alle på dette forumet er unge og gravide så regner jeg med at jeg ikke kan være den eneste som grudde seg/gruer seg til å fortelle foreldrene sine at man er gravid. Jeg vet med sikkerhet at de ikke kommer til å bli kjempeglad, da de mener utdannelse først er veldig viktig..

jeg har tenkt å si det i julen når jeg er hjemme, men tør ikke si det face to face! Derfor vurderte jeg og pakke inn et kort eller noe slikt, hvor jeg skriver det..og gi det til dem på 1. juledag like før jeg reiser hjem til meg selv igjen. Har nemlig ikke lyst til å se den spontane reaksjonen dems, da jeg vet de ikke kommer til å bli kjempeglad med en gang.

Så kan de heller ringe meg når/hvis de har noe positivt å si.

hva syns dere om denne ideen? er det feigt og dårlig gjort?

er jo ikkeno morsomt å få en negativ reaksjon når man selv har begynt å glede seg..

[MrsL1]

hva med å si det FØR du reiser? Gi dem litt tid til å venne seg til tanken før du kommer hjem, så slipper du å grue deg til å si det hele julen...

 

da vil vell julen bli koselig for dere alle? For dem venner seg fort til tanken når de kommer over sjokket...

gjorde iallefal mine:)

 

Lykke til!

[SuperJessie <3]

Vet du.. SAMTLIGE her inne på forumet har grudd seg til å si det (utenom meg som ringte og gråt 2 min etter testen), og for samtlige har det gått veldig bra.. Klart, foreldrene blir innmari satt ut, men de har selv fått barn så de vet hvor stor gleden er! Og å få barnebarn er minst like stort som å få egne, om ikke større.. Da vet du at de barna du har oppdratt og jobbet med i alle år, er klare til å gi alt videre, og masser av kjærlighet.. Dessuten er det ikke alle som er så heldige at de får bli besteforeldre! Mamma visste liksom ikke helt hva hun skulle si for hun tok abort da hun var 16 selv. Men hun har hele veien støttet meg, selvom hun synes jeg kanskje er i litt yngste laget.

 

Lykke til

[cocochin med to små]

takk skal dere ha...

vel, det er uaktuelt å si det før jul..moren min er stressa og dritsur før jul pga mye å gjøre med full jobb og alle forberedelsene.

men jeg regner også med at de vil støtte meg etterhvert når de får fordøyd det, men jeg syns det er så kjedelig å møtte bli møtt med en negativ førstereaksjon når jeg skal fortelle det, selv om jeg forstår at de blir sjokkert. derfor vil jeg ikke si det til dem ansikt til ansikt. ikke fordi jeg ikke tør, men fordi jeg vil at de skal være glade. og da bør jeg nok gi dem litt tid med nyheten alene.

[VinterSol+2]

hehe

jeg sendte mms med bilde av testen, og skrev "hei, siden mamma og pappa er så pysete så sier jeg i fra selv jeg. håper vi sees i juni!"

 

nå holdt jeg på å dø på meg etter å ha sendt den, og mamma er ikke så flink med mobiler og sånn, så det endte med at jeg ringte og snakket med dem før de hadde sett den, men de syns det var veldig søtt og pappa ropte i telefonen "men hvorfor sender du ikke melding til MEG da?? jeg skal jo bli morfar!!"

 

jeg syns iallefall det var deilig at de visste det før jeg så dem igjen.Og de oppførte seg så naturlig i forhold til det når vi så hverandre igjen, jeg hadde sagt at jeg ville det skulle være hemmelig inntil videre, og at jeg ville helst fortsette å være dattera deres, ikke bare den gravide dattera lissom.. så mamma var veldig flink til å informere meg om familiesladder og å snakke om alt mulig annet også, helt uanstrengt!

 

Ønsker deg lykke til jeg, jeg syns iallefall det var utrolig deilig å slippe katta ut av sekken, jeg hater å ha hemmeligheter for mamma..

 

 

[IgglePiggle]

Hei hei Lisa..

 

Jeg ville ringt dem og gitt beskjed for du kommer hjem til julen.. Da slipper du jo aa se reaksjonene deres. Jeg ville ikke sendt kort eller txt mld , men ring heller med en glad stemme og si at du er gravid og at du er glad for det og gleder deg til babyen kommer. Hvis hun da sier noe negativt ville jeg bare sagt at jeg skjonner at du er overrasket men at du ikker er interesert i aa hore noe negativt om saken da du selv gleder deg. Vis at du er voksen og tar ansvar for dine handlinger..

 

 

[føllinge]

Hei.

Jeg synes at du skulle sagt det til dem før du reiser. Husk at mye kan skje, og det kan hende at du blir mye dårlig. Det er ikke for å skremme deg, men da kan det være godt å ha foreldrene til støtte! Jeg var selv mye dårlig i begynnelsen og syntes at det var deilig at noen brydde seg om meg. Ring idag å si at du skal bli mamma. De blir sikkert stumme, men det går over. Lykke til!

[februargutt*]

Jeg har heller ikke sagt noe til noen i min familie, så jeg føler med deg, kommer til å bli et skjokk for de, stakkar. Men eg er bare 4+3 på vei, så jeg og min bedre halvdel har bestemt oss å vente til jul å si det, en liten julepressang, at de skal bli besteforeldre ;-) Hvordan de vil reagere vet jeg ikke, men håper jo selvfølgelig at de blir glade. Viss ikke med en gang så blir de nok det til slutt, når det har sunket inn og skjokket har gått over ;-)

[Gjest]

Jeg er 26!!! og grudde meg til å si det! Pysete som jeg er så sendte jeg en sms til hver av mine foreldre og de ringte tilbake og var kjempeglade. Var visst ikke farlig i det hele tatt. Forstår at de vil at du skal prioritere utdannelse, men hvis din graviditet blir fin uten plager så er det ikke noe i veien for at du fullfører semesteret og tar en liten pause for så å begynne på skolen igjen om en stund. De fleste studiesteder har barnehage og kanskje kjenner du noen som vil passe den lille når du er på forelesning? Det ordner seg sikkert. De fleste foreldre synes bare det er koselig å få barnebarn selv om tanken er litt vanskelig å venne seg til i begynnelsen. Nå skriver du ingenting om hvor gammel du er, men vet at lånekassen har ordninger som skal gjøre det lettere for studenter som venter barn. Sjekk ut med lånekassen du, så skal du se at det går bra å forsørge deg selv og den lille. Lykke til!

[mamsen og ML+litenimagen]

jeg skjønner godt at du gruer deg til å si det. jeg sa det til mamma med en gang jeg fikk positiv test jeg. er glad for det i dag, var jo i totalt sjokk og dreit i hva andre måtte mene der og da. hadde nok vært vanskeligere å si på et senere tidspunkt.

 

nå vet ikke jeg hvordan moren din er, men min er som følgende: konservativ, høy utdannelse og hun ble mor første gang da hun var 27. ut i fra dette burde jeg nok vært livredd for hva hun skulle si. men vet du hva, og da må jeg si meg enig med jessie, en hver mor reagerer nok først med sjokk, men bare vent:) mamma og jeg har fått et enda tettere bånd nå som jeg er gravid. hun er helt i himmelen og gir meg all den støtte jeg kunne drømme om. tenk deg: hun skal jo bli mormor. hvordan kan det ødelegge noe?

 

synes du skal si det før jul, slik at hun får tid til å glede seg litt lenger:)

 

masse lykke til!

 

hvis du lurte så er jeg 19, blir 20 det året barnet blir født(07)

[cocochin med to små]

takk for masse innspill og råd

Det er vel bare å hoppe i det når anledningen byr seg. Men vil vente til nærmere jul iallfall. Og liten spire ; moren min er samme historie som din :

snusfornuftig, høyt utdannet og fikk første barn som 28-åring med god økonomi. Og jeg har desverre ikke begynt med noen studier enda engang.

Jeg er forresten 22 år.

Det ordner seg vel. Hun godtar det nok etterhvert. Bare gruer meg til å høre

den umiddelbare reaksjonen..dette er ikke noe jeg har lyst til å forsvare meg for.

[Pimmini]

Kjenner meg såååå igjen!! Da jeg ble gravid med min første (var 21 år...så var ikke såååå ung heller)....grudde jeg meg sinnsykt til å fortelle det til mamma og pappa!!! Tenkte sånn på hvordan jeg skulle si det og kom frem til at jeg kom aldri til å klare og si det rett ut! Derfor kjøpte jeg to kopper som det sto "bestemor" og "bestefar" på. Pakket inn koppene og ga til de.... Var der når de pakket opp (de fikk pakkene like før jeg skulle dra...)...og herregud så nervøs jeg var!!

 

Heldigvis tok de det veldig pent!! Ga meg klem og gratulerte!! Jeg forsto jo at de synes det var tidlig, men de støttet meg veldig!! Og gjett om det var deilig å få sagt det!! Følte meg 100 kg lettere etterpå!!

 

Det går sikkert mye bedre enn hva du frykter!!! Lykke til!!