Gå til innhold

Hei alle som er 38 + på termin!


tralletonetroll

Anbefalte innlegg

Hva gjør dere i forhold til genetisk veiledning, duotest og alt det der?

 

Jeg lurer på om jeg skal takke nei til alt. Det er jo uansett kun en bitte-bitte liten sjanse for at det er noe galt, er det ikke?

Og jeg vet ikke helt om jeg ønsker å bli stilt overfor fryktelig vanskelige valg.

 

Hva sier dere?

Fortsetter under...

Hei

Jeg er like gammel som deg, 38 + 1 mnd ved termin og jeg ttakket ja. Bestemte meg for å ta fostervannsprøve (ville ha 100% sikkerhet på kromosonene) før babyen ble påbegynt. Vi hadde bestemt oss for å avbryte svangerskapet dersom det var alvorlige sykdommer. Heldigvis var alt bra og nå har jeg verdens skjønneste (synes nå jeg da) lille baby på 7 uker i hus.

 

Men dette er et veldig personlig spørsmål hvor alle må gjøre det som føles rett for dem. Lykke til.

Tusen takk for innspill og egne erfaringer :-). Jeg har vinglet veldig og vet vel ikke hva jeg faller ned på. Jeg regner med at jeg ikke bestemmer meg 100% før jeg har fått snakket med legen min.

 

Jeg kjemper jo mot frykt for alt som kan gå galt hele tiden..

 

Gleder meg til jeg sitter som mamma til en bitteliten baby!

 

 

Jeg er 38 og er henvist til genetisk veiledning på Ullevål. Vi takker ja til det, og er så langt innstilt på å takke ja til tilbud om duotest. Skulle vi få tilbud om mer av ulike årsaker, kommer vi til å takke ja til det også.

Vi er en aktiv familie med to barn fra før, vi vil planlegge og være forberedt på det som måtte komme. Vi engster oss ikke, men føler det som en trygghet. Vi er enige i de valgene vi har tatt, og det tror jeg vi kommer til å være om vi blir stilt overfor nye og kanskje vanskeligere valg. For oss har ikke valgene så langt vært vanskelige, mer som selvfølgelige...

Jeg håper du finner ut av det, du har jo helt rett i at sjangsene er minimale for at noe har gått galt, naturen er på vår side...ü

 

Hei,

Jeg vil være 40 ved termin, og har derfor fått tatt en morkakeprøve. Fått gode resultater tilbake, heldigvis. Dette fordi vi i tidligere svangerskap har fått den fryktelig beskjeden etter en morkakeprøve, at barnet jeg da bar på hadde Trisomi 21 (D.S.). Selvsagt ville vi da ha sikkerhet denne gangen, så vi tok prøven igjen. Du kan bare tenke deg hvor livredd jeg var...

Men uansett, for oss var det ikke noe annet alternativ enn å få vite 100% sikkert. Har en frisk og aktiv 2-åring fra før forresten....

 

Lykke til med valget ditt!

Annonse

Heisann.

jeg vil være 38+8 ved termin og vi var enige om fv-prøve og hva som ville skje hvis d skulle vise seg at barnet var sykt i en eller annen form. vi hadde bestemt oss for abort ved down`n syndrom,selv om vi begge visste at det ville bli steintøft siden vi hadde prøvd ganske lenge for å få dette barnet og at jeg hadde en sa i aug i fjor.. men vi snakket også mye om ting som,hva med barnet hvis det er sykt? hvem tar seg av h*n den dagen vi ikke lever mere? får h*n den pleien/oppfølgingen den trenger uten at vi må slåss i alle bauger og kanter for det?

mener at det er tøft nok å få et sykt barn,om man ikke må slåss for hver minste lille flis man har krav på i tillegg.

ting kan skje under en fødsel som gjør at babyen blir skadet for livet,men da har iallefall vi gjort vårt for at vi skulle få et friskt barn.. kynisk,javel,men det er min mening..selv om jeg syns at de som velger å bære frem et sykt barn er virkelig tøffe og det ser jeg opp til..

Hei. Jeg fylte nettopp 39 og tok duo testen for snart 3 uker siden, venter barn i April. De var flinke på Ullevål, spesielt hun som ga oss genetisk veiledning. Vi har heller ikke hatt lyst til å ta en vanskelig valg, men etter samtalen så følte jeg mye bedre og følte så støtte at jeg visste jeg kunne klare å ta det valget hvis det var nødvendig. Resultatene fra blodprøven kommer senere enn de forteller, jeg har ventet en stund nå, purret i dag og svarene er visst i posten. UL så fint ut i hvertfall. De tar lite blod, bare en liten flaske. Det blir gjerne en del venting.

 

Hei!

 

Har ikke vært på noen kontroll enda...uke 10 nå og det er vel egentlig fordi jeg synes det er vanskelig å forholde seg til alderen min. Er 38. Er redd for at noe kan gå galt(kromosomfeil?), redd for å fortelle at jeg er gravid og ikke minst redd for at det er vondt å ta morkaketest.....Er det noen som vet. Jeg hører til de som besvimer ved blodprøve og sånnt. Har lyst på et barn til, men er redd for å fortelle det før jeg vet om det er sannsynlig at barnet er friskt. Er usikker på om jeg vil klare et valg - og jeg vil i alle fall ikke at noen skal vite at jeg har valgt bort et barn som ikke er friskt.....sukk- det er vanskelig dette her

Hei du:-) Skjønner tankene dine, det er et ganske etisk vanskelig spørsmål. Jeg er akkurat 38 ved termin, og synes det var vanskelig å bestemme seg for tester..Hadde jeg blitt gravid for 6 mnd siden hadde det ikke vært noe tema, det er vel helst det at vi vil slippe og velge..

Jeg tok duotest, for det første er det en mye tidligere test og den er helt ufarlig. Det er en utvidet ul hvor de ser etter spesielle ting som nakke fold og neseben. Min gynekolog sa også noe som jeg syntes var fint; at ved tidlig ultralyd kan man avdekke livstruende skader som f.eks ikke hjerne, magesekk osv, noe som ikke alltid kommer fram på en gentest (hvis det ikke er genetisk, da). Jeg tenkte at det er greit å vite om sånne ting, også fikk jeg ta tingene som de kom etter testen. Klarte ikke å bestemme meg hva jeg hadde gjort ved stor sjanse for trisomi, men det jeg vet er at jeg ville hatt store problemer med abort såpass sent som i 18-19 uke. Nå fikk jeg gode resultater på duotest, men der kan man ikke garantere 100 % som ved fv, ca 90 % synes jeg legen sa. Men jeg er nok beroliget, og tar ikke fv, og er trygg på at det er det rette valget for meg. >Lykke til!!

Jeg har akkurat passert 40 år, og har termin i mai.

Har vært inne på Ullevål for genetisk veiledning, og takket da ja til duotest. Blodprøvene ble tatt der og da, og ultralydundersøkelsen skal vi inn til på tirsdag.

Har mer eller mindre bestemt meg for at hvis risikoen er over 0,5 %, vil jeg forsøke å få tatt en morkakeprøve.

Den kan tas tidligere enn fv-prøve, og dermed kan en avgjørelse om avbrudd også kunne tas tidligere. Ser for meg at det er et umenneskelig valg å måtte bestemme seg for en senabort p.g.a. skader som ikke er dødelige etter fødsel (forsåvidt ille uansett, det er ikke det, men jeg tror at valget er lettere å ta hvis du vet at barnet har skader som er uforenelig med liv utenfor livmoren).

Skjønner også tankegangen om hva verden omkring vil tenke om man velger senabort, har selv forsøkt å holde kortene tett til brystet hittil, vil iallefall ha unnagjort tirsdagens UL før vi kringkaster det videre.

Lykke til til oss alle!

Hei. Jeg er ikke 38 men derimot 37 år ved termin. Legen min søkte om duo-test for meg pga alderen og at jeg er endel bekymret. Skal inn til genetisk veiledning i morgen. Er 10+6 i morgen og lurer jo fælt på om også ultralyden skjer i morgen. Noen som vet? I papirene fra Ullevål står det at ul i forbindelse med duo-test foregår som regel i uke 11-13. Regner de meg i uke 11 nå eller blir det neste uke?

 

Vi har heller ikke fortalt noen om graviditeten, vil så gjerne vite at alt er bra med den lille før vi forteller. Gjennom mye veiing for og imot har vi bestemt oss for å avbryte svangerskapet ved eventuellt kromosomavvik.

 

Er skikkelig spent i kroppen foran morgendagen, skal bli deilig å komme i gang med dette. Tar jo noen uker å få svar på disse prøvene.

Jeg takket nei da jeg gikk med nr 1, men ja med nr 2. Med nr 2 er det jo en person til å ta hensyn til. Hadde de funnet alvorlig kromosomfei ville jeg valgt abort mest av hensyn til det barnet jeg allerede har.

 

Synes det er ganske viktig å bestemme seg for hva man vil brukr opplysningene til.

 

Lykke til med valget.

Annonse

Jeg vil tippe at du ikke får ultralyd i morgen, men at du får time på tirsdag om en uke eller om to uker.

Jeg var 9 + 5 da jeg var inne til veiledning, og vil være 11 + 6 når vi tar UL tirsdag (det er visstnok kun på tirsdager de tar denne type UL).

Jeg håper bare at de allerede da har svaret på blodprøven, slik at vi slipper å vente så lenge på dette.

Tusen takk for at dere ville dele tankene deres med meg! Jeg tenker frem og tilbake, og vet vel ennå ikke hva jeg bestemmer meg for. Det er halvannen uke til jeg skal til legen, og jeg håper jeg får tatt en beslutning etterhvert.

 

Lykke til alle sammen, uansett hva dere bestemmer dere for :-).

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...