Gå til innhold

Hva mener dere? Fortell meg deres mening?


Anbefalte innlegg

Jeg har ett problem nå, det lyder sånn her:

Jeg er nå gravid og jeg har en samboer.. Har drøftet dette litt med min samboer, men han føler seg ikke helt klar men vi har nå god tid på å beste oss for hva vi gjør.. Fikk et svar her før i dag av "anonym" At hvis jeg bestemte meg for abort at jeg og min samboer ikke var så veldig velkomen.. Jeg ble veldig såra av den kommentaren.. Jeg vil bare si at det er ikke bare min avgjørelse dette her, for vi står nå sammen om dette jeg og min samboer.

Håper jeg ikke blir mere såret av disse komentarene..

Fortsetter under...

hva med å stille spørsmålet inne på forumet beregnet for denne typen debatter? den heter "beholde barnet"

 

Jeg tror da ikke denne anonym mente å såre deg ved å si dette, mer at noen her inne kan ta seg nær av det at du vurderer abort.

det handler om både masse følelser overfor den lille vi har i magen, og også om noe hormoner.

Jeg håper du kan forstå og respektere dette, uten å bli lei deg.

 

Dersom du vil diskutere videre kan jeg godt svare deg inne på Beholde barnet?

 

 

Jeg tror kanskje at svaret fra alle her på 1. tri er gitt. Vi er alle lykkelig nygravide..

 

Og tenker kanskje at samboeren din er som mange menn, litt usikker på dette. Jeg kjenner i hvertfall personlig mange menn først må fordøye de nye omstendighetene før de kan glede seg.

 

Det er nok mange som ikke føler seg "klar".

 

Du må også ta hensyn til hva du vil.

Hæh?!! Hva var det for noe å si?!! Ikke bry deg du, anonym! Det er dessverre enkelte anonyme her inne som ikke er særlig empatisk anlagt- men heldigvis er flesteparten her flotte jenter!!! Klart du er velkommen her! Det er jo et kjempevanskelig valg- og det må som du sier tas sammen med samboeren din- barnet må jo være ønsket!!! Håper at dere klarer å velge riktig- det er sjelden det passer utelukkende godt å bli gravid "akkurat nå"... Det er alltid et eller annet! Jeg studerer for 2 gang, prøver uten studielån denne gangen, fordi jeg har nok fra før- og jobber deltid utenom. Er i 11 ukers praksis nå- er stuptrøtt og galkvalm- det er kjempetøft!!! Vi kommer til å få det tøft økonomisk framover- men vi kommer til å klare oss! Vi har en liten gutt fra før- og å bli mamma er hånden på hjertet det mest fantastiske jeg har opplevd! Men vi valgte å vente til vi følte oss klare/modne nok- og det må jo være opp til den enkelte å bestemme selv!

 

Syns du er tøff som er ærlig om dette- vi har ulike forutsetninger for å være her- men alle har like stor rett til å være her- og slippe unna sure kommentarer...

 

Stor klem!!! Håper du fortsetter å komme hit!

Jeg syns det er vanskelig å gi noe råd i en sann sammenheng. Det er noe du og samboeren må bestemme dere for. Men viss jeg alikevel skulle g deg ett råd- så må det være å gjøre det du føler er riktig- gå etter magefølelsen- uansett hva den sier. Lykke til.

Annonse

Dette er ikke et forum for "frivillig abort", det er et forum for gravide jenter i 1. tri. Gravide jenter som er lykkelige for den lille som vokser i magen og som ikke ville drømme om å fjerne det.

 

Tror ikke du vil få et eneste råd om å ta abort her inne!

Hei trådstarter, ikke bry deg om vemmelige kommentarene fra folk som ikke engang tør å stå frem med nicket sitt. Det er din kropp og du bestemmer. Og du er hjertelig velkommen uansett. Og hva en person her inne måtte mene er like fasinerende som hårene på leggen.

 

Det heters seg jo at dersom man ikke har noe posetivt å si, bare la vær å si noe i det hele tatt.

du skriver at dere har god tid på dere til å bestemme, men husk at for hver uke som går så vil spiren bli mer og mer et foster med hjerte som slår. Har selv hatt SA og må sidet føles litt bedre at ikke hjertet hadde begynt å slå enda...dette er min mening...kanskje det er lettere å leve med at man tar abort så tidlig som mulig....

Annonse

Håper du finner ut av ting ihvertfall...

Unner ingen å være i den situasjonen... Var der selv, når jeg så to streker ....

 

Så lykke til med valget, og håper alt ordner seg for dere!!!

Tussen takk.. Dette er ikke lett, men vi kommer nok til en enighet som passer for oss.. Selv inerst inne vil jeg beholde, men jeg er ikke alene om valget.. Hadde jeg hvert det hadde jeg behold den lille stjere:)

 

Lykke til hos deg også:)

Det gjør jeg hvet du:) Sitter i den situsjon at det er: økonomi, hus, jeg har to gutter fra et tidligere samboerskap, jeg studerer, er hjemmeværende og ikke jobb.. Jeg har dette ønske om at jeg får beholde det, men vil at samboer også vil det.. For er trosalt hans barn som er der:) Men vi blir nok eninge om hva vi skal hjøre.. Leier en leilighet av mine foreldre så plass har vi til en den lille stjerne.:)

Lykke til hos deg og jeg er glad jeg ikke får noen sure miner:) At det er noen her inne som forstår og har vært i en sånn situsjon som meg.. Jeg vil gjerne ikke være "anonym" Men jeg har gjort det på tanken på den personen som såret meg.. Den personen var "anonym" Jeg har ikke noe lyst til å henge noen ut. Hvis du skjønner hva jeg mener?:)

Hvis du selv vil beholde barnet ville jeg lyttet til min egen indre stemme - kjenn etter om du kan leve med valget om en evt abort...???

 

Hvordan blir forholdet mellom dere når du føler deg "presset" til abort ?

 

Jeg tror de fleste vordende pappaer er veldig usikre - men jeg mener man som voksne personer bør ta ansvar for sine handlinger - det er tross alt et liv vi snakker om!!

 

Skjønner at du har det vanskelig - men mange av oss har vært der du er - jeg kjenner ingen som har angret på at de valgte å beholde barnet! Derimot mange som angrer abort!

 

Uansett det er bare du selv som kan vite vilket valg du greier å leve med - med eller uten samboer!

 

Til syvende og sist blir dette ditt valg alene - og ikke din samboers - det kan bety at du da må velge å bli alene om barnet - og det er i såfall et kjempetøft valg!!

 

Jeg skjønner at du sliter med mange tanker - dette er slettes ikke lett - ønsker deg lykke til med valget ditt!

Det er kjempe tøft og være alen, har vært alen med to gutter.. de er fra et annet samboerskap, faren dems er helt tullete i hode der.. Slitter sikklig med han, hvis jeg beholdere nå og det samme skjer at jeg blir alene med dette, og han blir like tullete.. Da hvet jeg rett og slett ikke hva jeg gjør.. Tar jeg abort kommer jeg nok til å angre, men jeg mener at samboer har noe å si om dette også, ikke bare jeg..

Håper du har funnet deg en mer fornuftig samboer denne gangen da og at dere har en god dialog dere imellom!!

 

Skjønner at du har problemer her ja - det at du har to fra før gjør jo valget enda vanskelgere på mange måter!!!

Hei! Dette er et utrolig vanskelig valg. Jeg tok selv abort for 7 år siden, og angret forferdelig. Jeg var veldig ung da og hørte mer på hva andre sa enn på mine egne følelser. Det tok flere år før jeg kom over det, så tenk deg veldig nøye om. Men det er jo heller ikke riktig å¨sette et barn til verden hvis man ikke er klar for det. Jeg er gravid igjen nå, og er overlykkelig! Men selvfølgelig har man blandede følelser i starten. Det at noen er frekk mot deg synes jeg er helt tragisk. Synes det er en del folk her inne som ødelegger litt med komentarene sine og det er synd. Denne siden er for alle, også jenter som deg. Tenk deg nøye om i denne vanskelige situasjonen. Masse lykke til :)

Tussen takk.. Jeg har vært inne på denne "beholdebarnet" siden, men jeg føler at jeg ikke passet inn der, sikker pga at jeg innerst ine har lyst til å beholde barnet.. Men jeg får se hva vi gjør. Abort tror jeg at jeg aldri kommer til å glemme og at jeg er redd jeg ikke kommer til å fullføre det.. men jeg får se, fortsatt god tid..

Takk for svaret og du må ha lykke til:):)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...