Godt nytt!

[Tulippa]

Jeg vet ikke om det er noen her inne som husker meg lengre, men ville likevel fortelle dere den gode nyheten.

 

For ca 1,5 år siden avsluttet jeg forsøkene med å bli gravid hos Stork, både fordi den psykiske, fysiske og ikke minst økonomiske påkjenningen ble for stor. Det var trist å måtte innse at det ikke blir magebarn på meg, men jeg hadde et siste alternativ jeg ville prøve.

 

Jeg satte meg på venteliste for å få adoptere i stedet. Og etter et år med venting, kursing, lesing om adopsjon, møter med barnevernet, osv. er jeg endelig GODKJENT! Jeg skal bli mamma, bare ikke på den måten jeg først hadde planlagt.

 

Så til alle dere enslige jenter der ute som ikke lykkes med inseminasjon; det går an å satse på adopsjon! Jeg skal nemlig bli mamma til ei lita jente eller en liten gutt fra Kina om ca 1- 1,5 år.....

 

Lykke til videre :-)

[Melena_23.06.07]

Hurra!

 

[Regnbuemor til 2]

Ohhh.... Gratulerer så masse. Hormonell som jeg er så kom det en liten gledeståre nå også gitt. De sitter løst om dagen!

 

Det er jo bare storrartet da. Ønsker deg masse lykke til, og måtte ventetiden bli kort!!!

[❤lille stjerne❤]

Gratulerer masse, sååå koselig! Har det blitt litt greiere for enslige å adoptere nå? Håper også ventetiden går fort, du har jo allerede ventet så lenge! Skal du dra å hente barnet selv?

[Graco]

Så flott for deg fler burde adoptere! Har faktisk veldig lyst selv, men er vel umulig i og med at vi er to damer kan jeg tenke meg.

Gratulerer som godkjent adoptivmor

Faren min ble adoptert fra Korea som 5 åring, og det er jeg veldig glad for kan man si. Lykke til med den lange ventetiden fremover. De adoptivbarna jeg har møtt er fantastiske mennesker, så selvstendige og glupe.

 

[Tulippa]

Takk for gratulasjoner, alle sammen!

Ja, det er en god følelse å vite at jeg er "gravid" - uten kvalmen, trøtthet, strekkmerker, osv ;-)

 

Når den tid kommer, om ca 1,5 år, reiser jeg til Kina for å hente babyen min - som da vil være mellom 1-2 år. Kinesiske myndigheter krever at man henter barna selv, og at man er med på en del obligatorisk sightseeing for å bli kjent med landet og kulturen.

 

Det har heldigvis blitt lettere for enslige å adoptere, ja - men det stilles fortsatt langt strengere krav til oss enn til par (noe jeg er helt enig i). Jeg har hatt noen gange tøffe møter med barnevernet, for de måtte jo forsikre seg om at jeg har ressursene som kreves for å ta vare på et barn alene. Enslige må dokumentere at vi har "spesielt gode ressurser og kompentanse når det gjelder barn" - noe som ikke er helt lett.

 

Når man adoptere som enslig fra Kina må man skrive en egenerklæring om at man ikke er gift, samboende eller homoseksuell. Det siste er det jo vanskelig å motbevise for de rette myndigheter - spesielt dersom man ikke er samboende, ikke er/har vært registrert partner og heller ikke har hatt en fremstående og offentlig posisjon i regnbue-miljøet....

 

For alle dere som strever dere gjennom inseminasjonsforsøk og som oppfyller alle de kravene jeg har nevnt ovenfor, så kan jo adopsjon være et alternativ verdt å vurdere!