Redd for spontanabort:-S

[Anonym bruker]

Eg er no i uke 7+4 og eg er redd for å miste babyen min. Er det noken andre so føle da samme? Heile familien min veit da og vennegjengen min. Viss da skjer noke så veit eg ikkje om eg orke medlidenhet.

[Anonym bruker]

Det er nok mange som er redde for det. Man kommer vel aldri til å slutte å være redd for det heller. Men det er ikke bra å gå å bekymre seg til stadighet. Prøv å tenke koselige og positive tanker når du kjenner redselen. Tenk at det går helt sikkert bra, det går jo bra med de aller fleste. Et annet råd er: ikke gå å kikke på innlegg om MA/SA her inne, de kan skremme unødig. Du har jo kommet langt på vei allerede. Sjangsene for at det skal gå bra øker jo for hver dag vet du :-)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takker for svar:-D Er blitt enno meir positiv no:-)

[Mummimamma - med 2 mummitroll]

Jeg har det akkurat som deg. Er livredd for at det skal skje lille-frøet noe og at jeg mister. Er i uke 5 nå og hadde masse symptomer fra ca 1 uke etter EL og inntil for et par dager siden. Men nå har alle symptomene blitt svakere. Jeg er vel ikke akkurat den fødte optimist, jeg da. Dette er mitt andre sv.skap, men jeg hadde det ikke sånn i begynnelsen av mitt forrige sv.skap.

[Smilje med gull i magen]

Kjære jenter!!! De aller aller fleste her inne kommer til å svette og hyle og presse ut en nydelig liten baby om 6-9 mnd ;D Tenk på det dere!!!

 

Ikke alle det går like bra med, selvsagt, men da er det stort sett en grunn... og da må vi ta sorgene der og da- ikke på forskudd! Å være gravid er egentlig helt fantastisk! Særlig 2.tri!! (Heheh... den verste kvalmen og trøttheten har gitt seg... magen begynner å vise, øynene glitrer... Bruk tiden til å glede dere og forberede dere på det vesle mirakelet som vokser ca 1 mm i døgnet inni magen deres!!!

 

Mummimamma- graviditene kan oppleves ulikt! Jeg hadde de samme symptomene med gutten min og den gangen jeg mista- helt andre denne gangen...

 

Dette går bra!!!

[☆Pacific sunset☆]

Ja tror de fleste tenker tanken i 1. trimester... er en helt vanlig tanke... Du får trøste deg med at det går som regel bra og at hvis det skulle skje så er det som regel noe galt med fosteret desverre...

Når det gjelder medlidenhet så kan det faktisk være godt med trøst også - slike ting skjer og det er mennskelig å ha det kjipt noen ganger og... Du får heller la være å si noe til flere slik at du slipper å si det til alle hvis det mot formodning skulle skje!

Prøv å tenk positivt og vær glad for hver dag som går og alt er bra!

 

Klem