Enda ei gravid venninne...

[snøfilla - mamma til 2]

...og jeg har bare lyst til å hyle og skrike og slå hodet i veggen til jeg svimer av og blir borte og slipper å kjenne på hvor JÆVLIG vondt det er å være en barnløs og unormal kvinne.

 

Hater gravide venniner som klarer det på 1-2-3, det er så forbannet urettferdig!

 

Dere som gleder dere over at andre lykkes, hvordan klarer dere det??!

 

Dagens hormonelle utblåsning fra

[Ann-ch.]

Hei Snøfilla!

 

Skjønner så godt hva du mener. Tror vi alle er gjennom denne delen. Det var en periode jeg ikke orket å se gravide og barnevogner engang. Og spesielt etter et negativt forsøk har det vært ekstra ille. Har en venninne som har fått to barn. De bare bestemte seg at nå lager vi barn og det klaffet på første forsøk begge gangene(på vanlig måte). Så har en annen holdt på i 8 år før vi endelig fikk en gutt gjennom ivf.Og har hatt 3 neg. forsøk nå for å prøve på et søsken. Kan tro jeg har vært misunnelig mange ganger. Men livet er desverre ikke rettferdig.Jeg biter tennene sammen og kommer meg videre. Men det kommer alltid perioder man banner alt og alle opp og ned Snøfilla.Ønsker deg lykke til med forsøket og håper at det er din tur nå.

Klem

[Krutt]

Hei Snøfilla.

 

Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det i forbindelse med at andre rundt blir gravide Det er kjempefrustrerende at andre blir gravide bare ved å "lukte" på underbuksa til mannen. Klarer ikke helt å glede meg på andres bekostning når en har sliti selv over VELDIG mange år.

 

En føler seg absolutt ikke som en hel kvinne når en sliter med barnløshet. Føler meg som en FEILVARE, i og med at feilen ligger hos meg, og også i forhold til at jeg ikke kan gi oss det barnet vi ønsker oss.

 

Du kan ihvertfall trøste deg med at det ikke er bare deg som sliter med disse følelsene og at du ikke skal ha dårlig samvittighet for det du føler og tenker.

 

Mange klemmer fra

[Gjest]

Kjære Snøfilla.

 

Jeg vet så godt hva du mener. Jeg klarer ikke å glede meg på andres vegne.

Hvorfor kal jeg klare å glede meg, de klarer jo ikke og dele min sorg?

 

Det er forferdelig vanskelig dette her, og jeg kan ikke si noe som trøster deg akkurat nå. Det er vondt og vanskelig når man opplever at "alle" klarer det, men ikke du.

 

Krutt har helt rett, du har ingen grunn til og ha dårlig samvittighet.

For 2 år siden ble søstra mi gravid, og jeg klarte ikke engang da glede meg. Når han var nyfødt, brydde jeg meg ikke om han i det hele tatt.

Nå er Sebastian 2 år, og guri så glad som jeg er i den "jævelungen" :-)

Han er verdens største banditt, og "tatta" (som han kaller meg) forguder han over alt.

 

Følelsene forandrer seg etterhvert, men tid tar det...

 

Vi blir jo mødre vi også, Snøfilla!:-)

Det er en grunn for alt som skjer, tenk den dagen vi endelig lykkes:-)

 

For vi lykkes, vi må bare vente litt lengre enn andre.

 

Sender deg en good klem:-)

 

[Phoenix1]

Kjenner meg veldig igjen her ja.... Klarer ikke å glede meg over andre jeg heller....det e jo gravide og barnevogner i alle retninger jo.... Men vi SKAL klare det!!! Vi blir gravide vi også!! Nemlig!! Ha en fin søndag alle!

[snøfilla - mamma til 2]

Takk for gode & kloke ord alle sammen:-)

 

Har vært på cafe med ei venninne som skal ha uttak uka etter meg og fikk øst ut litt eder og galle, så nå har jeg det bedre.

 

Ha en fortsatt fin søndagskveld!

 

Klem

[Emma*den lykkelige venter]

Øs og pøs ut med eder og galle Snøfilla.

Du er bestandig så snill, god og støttende her inne. Du er nesten for god til å være sann.

En spade er en spade og vondt er vondt!!! Slik er det bare....

Jeg er så sinna og misunnelig i perioder at jeg bare har lyst til å sparke inn magen på gravide folk.

Eneste vi kan gjøre er å bite tenna sammen og heller holde oss litt borte fra alle de gravide venninnene våre. Forstår ikke vennene våre sorgen vår og respekterer den så får det heller være. Vi står våre egne hjerter nærmest, og må ta vare på oss selv.

 

Stor klem:-)

[*Lenn* :-))]

Jeg klarer ikke glede meg på "ordentlig" over at venninner blir gravide. Sånn er det med den saken. Gleden sitter utenpå og jeg tar rett og slett på meg en maske. "Smil og vær glad-maska".

Det er helt normalt at også du føler det sånn.

Forferdelig følelse........ Fryktelig vondt.

 

God klem fra

[Gjest]

Jeg klarer å glede meg over andres lykke...

Jeg prøver å se det fra en annen vei... enn hvis det var venninna mi som slet sånn.. Ville ikke hun gledet seg over min lykke?

Jeg prøver som best jeg kan å støtte og være der for mine venninner.. Og jeg håper og tror at de kan glede seg over min lykke ,når den tid kommer.

 

Jeg prøver å snu litt på det.. Hvorfor skal de glede seg over meg, hvis jeg ikke kan glede meg over dem?

 

Klart jeg kjenner et stikk av sjalusi akkurat der og da.. Men jeg har ingen rett og vil heller ikke gjøre noen ulykkelige bare fordi jeg selv ikke kan.. Det er ikke mine venners feil at jeg sliter med å bli gravid. Det er viktig å huske på.

Og man kan fort miste mange venner hvis man bare tar og ikke gir,,,

 

Jeg føler det ihvertfall sånn, dog noe dårlig forklart.. men skal de kunne glede seg over meg, så bør jeg kunne glede meg over dem.

Enn den dagen en virkelig lykkes!! Da står man der.. uten en reaksjon fra andre...

 

Dessuten er jeg glad i vennene mine.... jeg vil ikke de noe vondt med å være sjalu på deres lykke.

[snøfilla - mamma til 2]

Hei Bula

 

Vi er nok litt forskjellige her... Jeg har ikke behov for at andre skal glede seg på mine vegne om jeg blir gravid - min egen (og selvf. mannen mins) glede er meeeeer enn godt nok for meg.

[*Lenn* :-))]

Det er IKKE sånn at jeg ikke er glad i vennene mine!

De fleste vennene mine syns det er virkelig stort av meg å kunne glede seg over andres babylykke!! For jeg viser jo ikke til andre at jeg ikke er glad! Men den "ekte" gleden er vanskelig å få til, når man selv akkurat har mislyktes!

Etter 4 mislykkede prøverørsforsøk, spontanaborter og exu synes ikke jeg det er det minste rart at sånne følelser kan komme!

Og jeg gjør ingen ulykkelig med mine følelser, for de holder jeg for meg selv....

Jeg gleder meg over mine venner og de gleder seg sammen med meg. Man må da ha lov å ha noen "innerste tanker", som man holder for seg selv...?

 

 

[*Lenn* :-))]

Nå ble jeg veldig sår her, men reagerte bare litt på det du skrev Bula.....

Ikke enig i det du skriver.

[Gjest]

Jeg sier ikke at det er sånn det skal være, og jeg prøver heller ikke å såre noen med det jeg skriver.. Det er ikke ment som en hets eller som noe vondt ment mot andre,

Jeg har det bare sånn, og det er sånn JEG tenker det...

Trodde snøfilla ville vite hvordan jeg taklet det..

Men jeg kan gjerne trekke meg stille og rolig tilbake og beklage på det dypeste hvis jeg på noen som helst måte har såret noen..

[Gjest]

*dytter jeg' vil ikke at noen skal føle seg støtt her...

 

klemmer masse på lenn

[Gjest]

Dette var noe til trøste innlegg Bula! Er vel ikke akkurat det hun trenger å høre akkurat nå, for en fantastisk venn du er?

[*Lenn* :-))]

Takk for støtten Lunta. Og for klemmen Bula.

Her ble det sagt ting som jeg egentlig ikke hadde tenkt å svare på, men siden innlegget ble dytta opp igjen føler jeg for å si noen ord.

Det er bl.a dette jeg reagerer på:

 

Snøfilla skriver et veldig personlig innlegg der det blir brettet ut innerste tanker og følelser, der andre, bl.a jeg signerer og sier jeg føler det samme. Det er tydelig at snøfilla trenger bekreftelse på at det hun føler ikke er "galt" eller forståelse for det hun skriver.

Og så kommer disse setningene til svar:

 

"Og man kan fort miste mange venner hvis man bare tar og ikke gir,,,"

 

"....men skal de kunne glede seg over meg, så bør jeg kunne glede meg over dem."

 

"Dessuten er jeg glad i vennene mine.... jeg vil ikke de noe vondt med å være sjalu på deres lykke."

 

Dette må jeg innrømme provoserer meg.

Sånn jeg leser det, vil vi som føler det vi gjør, kunne støte fra oss vennene våre ganske raskt - siden vi ikke er glad i vennene våre.

 

Vi er gode venner vi, Bula, men jeg må bare få si at dette ikke var særlig smart skrevet etter min mening.

 

Sender dere en klem alle sammen (deg også Bula)

 

Ha en god dag alle sammen )

[Gjest]

Beklager da... sorry at jeg svarte på hovedinnlegget, Det var ikke rettet til noen som helst!

Tror dere jeg har det så forbanna mye enklere enn dere?? Tror dere det? jeg kjenner jeg blir sinna og frustrert, for jeg får ikke lov til å ha sånne følelser for andre, Jeg skal også være en av dem som grøsser når jeg ser en gravid, som griner , som gjør sånn som alle andre.

Mine følelser er sånn. og jeg kan ikke noe for det!

 

Tror dere jeg bare har slitt i 6 år? Ja for å få nr to ja..

Men før den tid har jeg opplevd mye vondt, bla to aborter, en ganske sent faktisk.,

 

[Gjest]

Dette er mine tanker, ikke noe direkte ment til noen som helst.

[*Lenn* :-))]

Vær som du er Bula, men ikke forvent at alle andre føler det samme. Og det er like "normalt" begge deler.......

 

Jeg snakker forresten veldig mye med venninnene mine om nettop det jeg føler i forhold til graviditeter. Og de skjønner meg og aksepterer at det er sånn nå.

 

Ha en god dag )

[Gjest]

"Dere som gleder dere over at andre lykkes, hvordan klarer dere det??!"

 

Jeg svarte bare på det snøfilla skrev nederst i innlegget sitt..

Hvis hun ikke ville ha svar på det, så beklager jeg..

fatter ikke hvorfor jeg skal være nødt til å beklage mine tanker og følelser når hun spør om noe så konkret..

[Gjest]

Hvis du ikke fatter hvorfor du skal beklage, blir jo en unnskyldning ganske tynn. Du skrev ganske dømmende, selv om du kanskje ikke mente det. De var det jeg reagerte på, og jeg kommenterte det fordi jeg ville at Snøfilla skulle se at jeg reagerte på innlegget nå som hun ikke hr det greit. Når noen trenger støtte og man ikke kan gi det med et innlegg men skriver, synes jeg man heller bør la være og svare.

Og dette er ikke for å dømme deg, og dine tanker.

En såret person trenger ikke å høre det du skrev. Jeg synes det er så utrolig flott at vi har dette forumet, nettopp fordi at mange av oss ikke kjenner noen som har vært igjennom IVF personlig.

Da er det desto viktigere og være en støtte her, alle sammen, for hverandre.

Jeg vet med meg selv, at uten dette forumet hadde jeg ikke hatt en like bra mental tilstand:-)

 

 

[Aprilmor m/gutt i magen]

skjønner godt tankegangen din...

 

jeg synes det er tungt når andre blir gravid, men er så heldig å ha evnen til å være glad for at andre slipper å gå gjennom det vi gjør.. det er noe jeg ikke unner noen... derfor klarer jeg å glede meg... det er alltid vondt med engang.. og å høre alle de gode tingene som vi venter sånn på å oppleve... men likevel... det er et mirakel for alle....

 

og takk gud for at ikke mine venner har det som jeg...

 

mange klemzer fra

[Gøril og Jesper :)]

jeg har det akkurat som deg snøfilla. Det er fryktelig tungt og få slike beskjeder.

 

Som lenn sier, så blir det å ta på seg en maske og være glad der og da, og slippe tårer når man kommer hjem. Jeg klarte ikke å dra på jobb i dag, da jeg fikk melding om en fødel..

 

Det skal neimen ikke være lett, og livet er blodig urettferdig. Man får bare håpe at man kommer sterkere ut av dette til slutt, med et barn også.

 

Jeg unner deg av hele mitt hjerte at deres forsøk nå skal lykkes snøfilla.

Tenker på deg.

[Aprilmor m/gutt i magen]

nå har jeg lest alle svarene her... og herregud så hårsåre dere er...

jeg pleier ikke å skrive noe som dette, men nå ble jeg rett og slett sur...

 

hva er det med dere... er ikke noe provoserende med Bula sitt innlegg i det hele tatt.. om dere skal kjefte for at noen skriver hvordan de føler det, så gi beskjed til HI om at dere ikke liker sånne sprøsmål, for det kan jo være noen på bim ikke er enige om å føle likt som andre...

 

snøfilla: liker at du kan spørre om sånt jeg, og jeg svarer helt ærlig, så ikke noe vondt til deg....

 

skjerp dere folkens.. ikke mye støtte fra noen av dere her nå... Bula er på samme vei som oss andre.. og kan føle hva faen hun vil...

åhh.. har så lyst å kjefte mer, for urettferdighet er det jeg hater mest her i verden.. fy for noen smale tankeganger dere har...

 

klemz til deg Bula..

 

 

[Phoenix1]

Her må jeg si at jeg e ganske enig med Aprilmor. Tror nok ikke at Bula mente å såre noen med sine meninger. Tror nok heller det bare var et forsøk på å tenke positivt i denne vanskelige tiden.

 

Jeg holder på med mitt første forsøk og jeg må si at jeg e ganske så imponert over dere som har lagt bak dere både 3, 4 og 5 forsøk og kanskje flere. Dere e sterke jenter! Dette er en ganske psykisk belastende tid. Jeg grubler som regel på noe hele tiden. Lurer på hva som kommer til å skje i dag, i morgen, neste måned. Kommer jeg til å produsere mange egg? Eller kanskje blir det ikke egg i det hele tatt...? Hva om ingen befruktes? Hva om forsøket må avbrytes? osv. osv.....blir jo tullerusk av mindre. E veldig glad for dette forumet her! E innom her hver eneste dag. Godt å kunne få ut litt frustrasjoner, dele erfaringer og gleder og stille spørsmål. Gull verdt for meg. Og jeg e sikker på at ingen e ute etter å såre noen som helst her inne.

 

Stå på videre jenter! Ønsker dere masse lykke til! Klemmer fra meg! (og en ekstra til Bula)