Sove på eget rom

[Anonym bruker]

Vi har en gutt på 1 år og 5mnd som helt til nå har sovet i egen seng, men på vårt rom. I natt prøvde vi å legge han inne på eget rom som vi nylig har ordnet til ham, fordi vi venter et barn til om to måneder(!). Han sovnet greit der, men voknet i fem-tiden i natt og gråt hysterisk. Det pleier han aldri å gjøre når han vokner om natten. Vi måtte bare ta han inn til oss til slutt, men tenker at han kanskje da vil få en "bekreftelse" på at det er farlig å sove der alene...

 

Er det noen som har tanker om/erfaringer fra dette? Hvordan kan man gjøre denne overflyttingen så skånsom, men effektiv som mulig? Vil nødig ende opp med to barn på rommet sammen med oss...

 

-Usikker med dårlig samvittighet-

[ff__]

jeg tror i alle fall ikke det gir ham noen bekreftelse, han sier vel bare enkelt nok i fra at han er utrygg.

 

hva med å ha alle dører åpene og kanskje ligge der noen netter på madrass...f.eks....og ha noe nattlys der..slik en har i kontakten. gi ham noe som lukter mamma kasnkej...

 

hos oss sover han i vår seng 81 og 1/2 år) og hans søster kommer inn når hun våkner om morgenen (snart 6) i 5 tiden...det er utrolig koslelig! jeg skjønner at med to bitte små er ting mer sammensatt, men hadde lille_f fått en søsken til...ville jeg likevel hatt ham på vårt rom -funnet en løsning! vi har laget en diger seng vi da...av en doebbel og en enekl rammemadrass....da er det plass til både katter, leker og unger!

[Matpakke]

Folk er forskjellige...

Noen ønsker dyr og unger i senga sammen med seg, mens for andre (les: meg) fortoner dette seg som et lite mareritt :-)

Å få være kjærester og ikke foreldre eller dyrepassere i egen seng på eget soverom er for meg veldig viktig!

Vi la derfor minstemann på eget rom med en gang han sov natten rundt, og der har han sovet uten å kny siden. Alt handler om vaner for de små, og jeg tror det er fravær av rutiner som gjør unger usikre og ikke hvorvidt de har foreldrene i samme rom hele natten.

Tror nok HI må påregne noen netter med skriking og usikker unge, men med en gang han skjønner at dere likevel er i nærheten og blir kjent med omgivelsene han våkner til om natten går det helt sikkert fint i løpet av et par dager. (Ikke lag for mye styr når han våkner. Hvis dere "overtrøster" vil han bli overbevist om at noe er galt og bli enda reddere..)

Uansett bedre å ta "kampen" nå enn senere når dere har to å ta hensyn til. Gratulerer på forhånd forresten :-)

[ff__]

jeg skjønner at du reagerer...han er ikke 81 og 1/2 år altså!

 

samsoving er mye mer avslappende og kosleig en mange tror. jeg trodde da tutten var liten at det bare ville vært mas, men så med lille_f har vi gjort det fra han var 4-5 måender...og det er utrolig koselig! men det krever en stor seng da!