Gå til innhold

Sen abort i uke 22/6 (ang smertestillende)


lenik

Anbefalte innlegg

Jeg har hatt to senaborter i uke 22-23 å mange har skrevet inn at de nesten ikke har fått smertestillende. Jeg fikk paralgin major,petidin og lystgass begge gangene. Første gangen skulle jeg få epidural i tillegg men når først ting startet så kom han som ett skudd.. Jeg har født begge gangene ved Unn (Tromsø),å istedefor å legge meg på gyn så har det hele skjedd på føden å det tror jeg har MYE å si.

 

De har gitt meg alt jeg ville ha av smertestillende siden man er i den tragiske situasjonen å at man egentli har nok med alle de psykiske smertene i en slik situasjon.

 

Blir helt fra meg når jeg hører at noen kun har fått paralgin forte. Mine fødsler gikk "fort" (de kam aldri gå fort nok i en slik situasjon) så det med at smertestillende går at ting går saktere er bare bull shit.

 

  • 4 uker senere...

Fortsetter under...

  • 2 måneder senere...
  • 1 måned senere...

hei....jeg er nå i uke 21, og fødselen blir satt igang i morgen..jeg kan få så mye smertestillende jeg vil....så lenge vi ikke har et barn og ta hensyn til, så er det bare å ta alt man kan av smertestillende..... det er fælt nok og miste et barn...da mener jeg vi skal ha minst mulig smerter med fødselen...så stå på deres....krev alt dere vil av smertestillende... dere har rett på det.....

 

 

Hei.

Jeg fikk også det jeg ville av smertestillende da jeg fikk jentene mine nå i januar. Var 22.6 uker da vannet gikk. De sa til meg på sykehuset at jeg ikke skulle ha smerter siden den psykiske smerten ville være så stor uansett.I forhold til jenten var det også bra at jeg fikk smertestillende, siden de ble født levende. Men var for små til å overleve.Dette ville gjøre både fødselen og de minuttene de levde lettere for dem.

 

  • 4 uker senere...

Annonse

  • 5 måneder senere...

jeg fødte på lørdag.. uke 19.. pga alvorlig ryggmargsbrokk.

 

fikk som du skriver paralgin major, petedin, vival (for å sove), og det tok toppen av riene. jeg kjente riene godt, men når det tok toppene, så synes jeg resten var "greit"... når alt har blitt som det har blitt, så er jeg veldig takknemlig for at jeg fikk føde... da føler jeg at bebien vår er hos oss, og har sett han... og ser at han hviler og har det godt...

 

livet er tøft... snur på sekunder... nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gripe fatt i hverdagen, trenger litt drahjelp...

 

har en fantastisk mann, og en nydelig sønn på 2 1/2, er bare så mange tanker som svirrer...

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...