Jeg slapp en dramatisk fødsel........

[Gjest]

Min graviditet forløp seg egentlig normalt. Syns det var rart at babyen ikke sparket så mye, det svaret fikk jeg på ultralyd i uke 32 han lå i seteleie på magen i magen min så da så.

 

I uke 34 følte jeg meg uggen, samtidig hadde kroppen fyllt seg med vann så jeg var direkte pløsete i ansiktet og vannet sprengte i leggene..

 

På kontroll sa jordmor at nå har blodtrykket begynt å stige. Det hadde vært normalt hele graviditeten men nå var det 160/70. Jeg måtte sjekke det dagen etter også. Samme måling. MEN jordmor stusset litt og sa kom tilbake om 3 dager. Da målte jordmor blodtrykket 3 ganger før hun sukket og så på meg og sa: blodtrykket er 190/70, og proteinen er 3+++. Du blir lagt inn på sykehuset nå, jeg ringer ambulanse. Du får ikke røre deg ut av kontoret engang.

 

Inne på sykehuset ble jeg tatt i mot av fødselslegen som sa at jeg har fått svangerskapsforgiftning og blir innlagt til overvåkning. Sykehuset skulle prøve å holde det i sjakk i 2 uker til så jeg slapp å føde fortidlig.

 

2 dager senere, kom plutselig jordmor inn til meg tidlig på morgenen. Sa bare det blir fødsel NÅ og det blir keisersnitt! Dermed tok hun bremsen av sengen jeg lå i, og løp det hun kunne til operasjonsavdelingen. Der sto 5 grønnkledde stressede folk og jeg kjente bare stikk oppå håndflatene, av med klærne, og de sa "pust rolig" når de la narkosemaska over ansiktet mitt:

 

Våknet plutselig å syns alt var så greitt og enkelt.... akkurat som all smerte var forsvunnet fra kroppen. En dame kom bort til meg og sa: gratulerer du har fått en valskapt sønn. Han ligger nå på barneavdelingen og vi skal trille deg dit nå.

 

Jeg fikk panikk.... en for tidlig født unge... hvordan ser disse ut??? spinkle med stort hode og småekle... kjente jeg hadde lyst til å rømme. Inne på barneavdelingen så jeg at sønnen min lå i kuvøse, jeg spurte om noe var galt og de sa neida han ligger bare for sikkerhetsskyld til overvåkning. Sønnen ble lagt på magen min og han var bare helt nydelig selsagt og sånt spenn han hadde i kroppen sin, dette var ikkeno pingle..

 

Så måtte jeg forlate han og ble lagt på enerom på barsel. Jeg spurte når jeg fikk se sønnen min igjen og hvor lenge vi skulle bli på sykehuset. Fikk bare beskjed om at det var bare å si fra så skulle de trille sengen min inn på barneavdelingen... så sant det var plass der.. I utgangspunktet skulle vi bli på sykehuset til termin!

 

Fødselslegen kom og gratulerte meg og sa: Du skal være glad du slapp unna naturlig fødsel du. Navlestrengen var bare 25 cm og sønnen din lå i seteleie. Det går ikke an å føde med så kort navlestreng og det ville endt i dramatisk i keisersnitt!

 

Blodtrykket mitt var over 200 i 2 uker etter fødsel. Jeg var i den tiden på barselavdelingen og fikk bare lov å besøke sønnen min ved stell på barneavdelingen hver 3 time og da fikk jeg lov å være hos han 1 time. Jeg syns det var blodig urettferdig siden han var sunn og frisk og problemet var bare å få han til å suge pupp. Det var akkurat som jeg som mamma ikke fikk lov til å bestemme over min egen sønn og jeg opplevde tunge dager innimellom. Ville bare hjem og starte et liv med barnet mitt

 

Etter 3 uker fikk vi lov til å reise hjem og det var deilig å kunne få være mamma til sønnen min endelig.

 

Når poden min var 1 år kom jeg over tilfeldigvis de første bildene vi tok av han når han var født. Så liten han var, og åssen i alledager taklet jeg hele hendelsen.. Hadde jeg visst idag hva jeg skulle igjennom så hadde jeg ikke klart det....