Gjest Skrevet 29. oktober 2006 #1 Skrevet 29. oktober 2006 skal til ultralyd nå på torsdag som kommer.... gleder meg jo kjempe mye,men samtidig så kvier jeg meg sånn.. tenk om vi får vite at den lille ikke er frisk..? at den har noe slags form for deformering eller at den har noe hjerneskade eller noe slikt..er så redd for det.. klarer liksom ikke glede meg sånn helt.. mulig jeg er litt pessimist her men....
Bea80 & Gullgutten Skrevet 29. oktober 2006 #2 Skrevet 29. oktober 2006 Prøv og gled deg;) Sjansen for at fosteret ikke er friskt er veeeeldig liten. Jeg husker at jeg grudde meg litt jeg også, men jeg gledet meg mest til å få se den lille;) Det er en fantastisk opplevelse;) Håper alt er i orden, og lykke til på torsdag;)
MammaDilla Skrevet 29. oktober 2006 #3 Skrevet 29. oktober 2006 Tror det er veldig vanlig å gjøre seg opp slike tanker før en sånn stor og viktig begivenhet. Men i de aller fleste tilfeller er alt bra. Og jordmor er pliktet til å si alt hun ser, både det man ønsker å høre og det man ikke ønsker å høre! Det går nok fint skal du se Lykke til og gi oss en tilbakemelding!!!
Sanasol har 2 herlige jenter Skrevet 29. oktober 2006 #4 Skrevet 29. oktober 2006 Skjønner hva du mener, jeg også hadde det sånn, men det viste seg å være grunnløst. Er litt irritert på meg selv fordi jeg ødela flere uker med negative tanker, var helt bånn i bøtta, og alt var jo strålende! Prøv å tenke positivt, oddsen er på din side :-)
frøy@ Skrevet 29. oktober 2006 #5 Skrevet 29. oktober 2006 Bare gled deg du, det er så utrolig sjelden at det er noe galt. Men jeg skjønner godt hvordan du har det. Selv var jeg kjempenervøs før jeg skulle gå inn. Sa til samboeren min "hva hvis det bare er helt tomt der inne?" Hadde alle mulige slags rare tanker om hva som kunne være galt. Men det var helt grunnløst, alt var helt i orden og det kommet det helt sikkert til å være hos deg også!!! :-) Lykke til og kos deg, det kommet helt sikkert til å bli en kjempeopplevelse!! :-)
Anonym bruker Skrevet 29. oktober 2006 #6 Skrevet 29. oktober 2006 Tror jeg skjønner hva du mener. Hadde veldig mange "worst case-scenarier" i hodet før jeg dro til ultralyden - alt fra at babyen var død og haddevært det i mange uker, til at jeg fikk se bilder av noe som ligna mest på en loff eller en padde... Da jeg kom på ultralyd-undersøkelsen og fikk se første bilde på skjermen, lå nurket og "gjemte" beina sine foran magen. Jeg så bilde på skjermen av et menneske med fin ryggrad, bankende hjerte, hode og to armer med fingre på hendene, og ble så utrolig glad: "Han mangler jo bare bein! Så fantastisk!" Hehe, ganske merkelig å tenke på i ettertid - at jeg trodde ungen min mangla begge beina, og bare var letta og glad for at det ikke var noe verre... Heldigvis tok det ikke så lang tid før jeg fikk se bilde fra den andre sida også, og så at han hadde både to fine bein og til og med en liten tissefant imellom:-) Tror det går helt fint, jeg. Lykke til på ultralyd!
Gjest Skrevet 29. oktober 2006 #7 Skrevet 29. oktober 2006 Jeg var så nervøs rett for UL at mannen min måtte holde meg i hånda og trøste meg....Vet hva du mener. Trøsten får være at det er liten fare for at noe er galt. Det er jo mest for å se hvor mange foster, plassering av morkake osv at man gjør det
nutri Skrevet 29. oktober 2006 #8 Skrevet 29. oktober 2006 Jeg tror alle tenker sånn før ul. Tenk hvis.... man vil jo så gjerne at alt skal være bra. Jeg var bekymret fordi det er så mye annet som har gått meg imot her i livet, at det kom sikkert til å gå samme veien nå. Men innerst inne hadde jeg et håp om at NÅ var lykken kommet til meg. Og det var den. Alt var helt fint ul. Og som det skrives her det er faktisk veldig STOR sjanse for nettopp det, at alt er helt fint! Lykke til! Tenk positivt! Helt fantastisk å se babyen på ul. =)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå