Tror jeg har mött veggen.

[MissBehave]

Jeg trodde at jeg taklet dette egentlig veldig fint,men skjönner nå at jeg har bare fortrengt en masse vonde fölelser rundt dette å ikke kunne lage en baby. rundt meg kryr det av kjente med nyfödte eller snart födeklare.Pröver å glede meg på dems vegne,men helt ärlig så blir såret inne i meg bare större og större. Har nå slitt i over fire år,og vet ikke om det er verdt å pröve lenger. Fikk mensen idag,og sitter bare og gråter.Aner ikke hvordan jeg skal komme meg videre.

Trodde at vi skulle få begynne på IVF nå i januar,men det viser seg at det blir tidligt april/mai neste år. Vet ikke om jeg har tolmodighet til å vente så lenge. Akkurat nå ser alt bare svrt ut,og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å gå videre

[KS 15.08.07]

Kjære deg ! Jeg vet hvordan du har det ! SÅ jeg vil bare trøste deg litt med å si at vi er flere (en mager trøst, ja det vet jeg). Jeg fikk også mensen i dag og aner ikke hvordan jeg skal orke dette mer. I dag skal vi også, av alle ting, på barselsbesøk til ei som har fått nummer tre. Vi leverte søknad til IVF for en måned siden, men den kom i retur fordi jeg ikke hadde røntget egglederne, så nå har jeg fått time til den undersøkelsen som jeg gruer meg veldig for. Det er helt svart i hodet mitt også. Jeg har en datter fra et tidligere forhold, så kanskje kunne man si at jeg burde være mer enn glad for det, men verden fungerer ikke helt slik - dessverre. Man blir like opphengt og føler seg like kjørt ut på siden på mange måter tror jeg (selv om jeg sier at hadde jeg ikke hatt henne ville jeg vært gal nå). Jeg vil også legge til at jeg ble sykmeldt, bla på grunn av stresset rundt ikke å takle dette i fjor og er enda ikke i gang igjen med en normal tilværelse. Jeg hater mensen så inderlig, jeg føler meg totalt verdiløs og kjørt ut å siden hver gang den kommer og jeg fatter ikke hva som er galt. På mange måter er jeg livredd for å havne i kategorien uforklarlig barnløs for da er alt så uvisst. Samtidig ønsker jeg jo ikke å ha tette eggledere (som er det eneste som kan være galt nå). Jeg vet ikke hva jeg kan si som trøst, jeg vet bare hvor inderlig jævlig du har det nå

[Tiny dreams ♥]

Leit å høre at du føler det sånn..

Føler meg veldig igjen i det at det er vanskelig å glede seg over andres svangerskap og nyfødte barn, selv om man unner dem det aldri så mye.

Og du er ikke alene om å føle det sånn.

Denne tiden er skikkelig tøff, og veldig vond, det tar på både fysisk og psykisk.

 

Håper dere lykkes snart..

[susse]

Hei vennen!

Forstår veldig godt at du føler at du har møtt veggen. Ja det er tungt å ikke få til selv det man opplever at alle andre får til og som man ønsker så sterkt. Jeg har også hatt mensen flere ganger hvor gråten og de vonde følelsene bare velter over meg. Men man kommer seg opp igjen på ett eller annet merkelig vis....

Når ble dere søkt inn til ivf og hvor er dere søkt henn?

Klem

[kirsty*2barnsmamma]

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Vi er mange som har det sånn, allikevel føles dette så ensomt. Andre venner har født og begynner nok snart på nr 2... jeg er så desperat etter at noe skal skje snart, samtidig har jeg begynt å gi opp håpet om at jeg klarer å bli gravid...

Sender deg en stooooooooor klem!!

[MissBehave]

Takk for fine tilbakemeldinger alle sammen. Dessverre finnes det mange av oss ja Men flott at vi har denne siden hvor vi kan få skrive av oss tanker rundt dette vanskelige temaet.

Jeg föler meg mye bedre allerede nå.Mye takk for alt dere skrev.

Vi skal forsöke IVF på en klinikk rett utenfor Seattle (min elskling er amerikansk). Vi får takk og lov så mange forsök vi måtte trenge,men allikevel virker det så utrolig leeeenge til vi setter igang,og man har jo aldri noen garanti. Föler at jeg nesten ikke har tolmodighet eller ork lenger.Og dette höres sikkert dumt ut,men jeg orker ikke flere menstruasjoner nå. Er utrolig sliten nå av hele prövingen og ventingen. Men man kommer videre på en eller annen måte.Bare idag ser det så svart ut.