jeg tørr ikke si noe enda....

[Anonym bruker]

Er 13+1 i dag. Hadde en blødning i uke 11, men var på UL å da var alt bra. har ikke hatt blødning etterpå. Men etter det har jeg vært så redd for at noe galt skal skje.. kun de nærmeste som vet om graviditeten. ingen venner eller noe sånn enda. vil vente til jeg er 16 uker, for da skal jeg til JM på kontroll, å forhåpentligvis høre hjertelyden.. er det bare meg som er så bekymret?

Var ikke slik som dettte med min første i det hele tatt.. men etter å ha hørt så masse om MA og SA osv så er jeg blitt nervevrak.....

[**My little Miss drama and I**]

Jeg sa det til mine venner og familien ganske tilig, men har ennå ikke sagt det på jobb!! er 16.uker på mandag! gruer meg som bare det til å si det til dem... Trur ikke du har noe å bekymre deg for, visst du var på UL og alt var i orden.. Jeg prøver å unngå å lese alt om sa og ma blir jo helt paranoid da... Men uansett om du mot alle odds skulle miste er det ikke greit å ha venner og familie rundt seg da?!?? sånn tenkte jeg i allefall...... Jeg går enda rundt å er bekymret ,men det er vell normalt? skal til jordmor på tirsdag å må si at det er en betryggelse var også på UL i uke 11 pga litt blødning ,men alt var fint!!

 

Men føler du ikke for å si det så ikke gjør det, jeg ville gjort det ,men;)

 

Lykke til iallefall:)

[Loise 2barnsmor ღ]

Man blir fort skremt av alt man leser.. Jeg var ganske rolig med nr1 men nå med nr2 i magen har jeg hørt så mye dumt og opplevd sa i familien osv,, så jeg har vært ganske mere skvetten denne gangen.

 

Jeg valgte likevel å fortelle familie i uke4 og venner i uke12,, for jeg tenkte som hun ene her at det kunne være kjekt å ha støtte i familien hvis det skulle gå galt... Og det har det heldigvis IKKE gjort.. Jeg er nå i uke 22 og koser meg med gode spark fra den lille.. Nå har jeg endelig fått roet meg,, har vært på UL og har hørt hjertelyden flere ganger.. Så nå er jeg beroliget.. :0)

 

 

[glafruen]

Jeg er 16.uker i mårn,men det er bare 2 av kollegaene min som vet og sjefen. Har ikke hatt en passende anledning til å fortelle dem.

 

 

Skjønner deg godt at du er redd for å miste..men en liiiten og fattig trøst er at du kunne likevel ikke gjort noe annerledes,om du mister.. For kroppen selv kjenner at det her er ikke bra,og "kvitter" seg med det fosteret..(uff,hørtes så brutalt ut,men det er jo fakta..)

 

Håper du snart vil glede deg max over graviditeten...

[Anonym bruker]

Hvis alt var ok på UL i uke 11 så ville jeg ikke bekymret meg så veldig Det er tross alt de første 12 ukene som er mest kritiske. Kan du ikke heller mase deg til en ekstra kontroll eller om å få lov til å komme før, så du slipper å gå og engste deg. Verken bra for deg eller bebissen vet du.