dere som er planlagt gravide og under 18 år....

[愛 siusiu 龍]

siden dere ikke har så mye livserfaring(sannsynligvis... finnes unntak seff.) Vet dere egentlig hva dere går til/ har gått til? Eller er det en klisjefyllt handling med rosenrøde tanker om en søt familie med søte snille barn som elsker dere betingelsesløst og hemningsløst som fristet..? jeg var på en måte ung jeg også da jeg ble gravid med førstemann som 19 åring. og det var planlagt. I dag,med mange år ekstra på nakken, innser jeg at jeg burde nok ha ventet til jeg var mer moden med å få barn, imed at mye ungdomstid gikk tapt på å ha et ansvar jeg på død å liv visste jeg var moden for , når jeg kanskje ikke var det. Og selv om man har fremtiden planlagt, finnes det færre garantier som ung mor for at disse holder. Jeg kritiserer ingen unge her inne, men lurer på om dere innerst inne, dypt inne, sett forbi all stahet og påståelighet, virkelig vet hvilken reise dere har blitt med på ?

ønsker ellers alle unge som allerede er gravide lykke til på en strabasiøs ferd ut i "voksenlivet". Aner ikke om det er unge prøvere her inne, men er det det håper jeg de har vett nok til å snu !!

[Gjest]

Nei, ærlig talt. Nå har vi hatt sånne som deg på forumet LENGE!! Hver dag kommer det noen å skal gi oss en pekepinn.. Nei takk!!

Er så drittlei av dere!!

[愛 siusiu 龍]

nei, nei. Nå misforstår du. Dette var ikke noen pekefinger. Bare et spørsmål om noen ville dele noen av de tankene de har gjort seg rundt å bli bundet så tidlig. Jeg ser ikke ned på noen fordi de velger å bli gravide i ung alder. Er bare nyskjerrig på hva som kanskje gjorde at et barn ble bestemt unnfanget.... så tidlig liksom.

[Gjest]

Javell..Tror ikke noen gidder å svare deg på det egentlig.. Er faktisk ikke mange her inne som er planlagt gravid og under 18 år. Har ikke sett noen her på de 5 mnd jeg har vært her.

[愛 siusiu 龍]

ja men da er jo saken biff da. Siden det sto ung og gravid på forumet, regnet jeg kanskje med at det var en yngre garde her, men tydeligvis ikke da. Da får du ha meg unnskyldt for at jeg tydeligvis har revet opp et sår i et litt "betent" tema. Disser ikke jeg.

[Gjest]

Det er greit. Hvis du ser på siden , hadde vi en sånn tråd i går! Så jeg er bittelitt hårsår på det området akkurat nå!

Den yngste her er vel 15 tror jeg, men det var ikke planlagt!

Gjennomsnittsalderen er vel 17-20.

[~hope~ i 7.himmel]

vet du-det er mange som har vært inne på dette forumet jevnlig for å stille slike spm,med en ganske så kritiserende undertone.

Hvis vi her inne er veldig umodne og stae,så vil du jo ikke oppnå at vedkommede lar være å prøve,for som du vet-umodne og stae tenåringer har en tendens til å gjøre det motsatte av slike kritiserende tenkere,altså vil det motsatte-av det du hevder at du vil med dette innlegget-skje! men siden (jeg vil påstå) at de fleste av oss her inne er unge,som av ulike grunner,har kommet dit henn i livet at for oss kommer det et helt naturlig ønske om barn,som gjerne har vokst frem over tid!

 

siden du selv fikk et planlagt barn i alder av 19,så må jeg spørre: tenkte du klisje fyllte tanker om et rosenrødt liv?i så fall,havner du utenfor en stor del av oss her inne,som hele tiden diskuterer og tenker fremover mot tiden som unge foreldre,med bekymringer, usikkerhet, glede,slit og overdådig lykke.men pga av slike bedre vitende kritikere må vi ha disse tankene utenfor dette forumet,for vi blir tyggd hue av umiddelbart av dere.alle gravide/prøvere (unge som eldre) har bekymringer knyttet til det å bli gravid (skulle tro at du visste det godt)bare at bekymringene vil være ulike i forhold til livssituasjon.

selvfølgelig vet vi ikke hvilken reise vi har blitt med på?er det noen gravide som vet det på forhånd?mitt mottto er at man må bare forberede seg så godt som overhode mulig på denne reisen og planlegge sammen(på godt og vondt)for du vil ha bruk for det,men det kommer aldri til å bli slik som du hadde tenkt deg det uansett!

 

hver enkelt må selv kjenne på når DU føler at det blir et naturlig sprang i livet å ta.for det er et stort sprang og du må lande på føttene.

når passer det best for deg?når i livet er du villig til å sette deg selv til side på ubestemt tid?og når i livet vil du trives i hjemmet for å ta deg av en liten?når har du mest energi til å følge et voksende barn?og viktigst av alt,når vil BARNET få det best hos deg/dere?

 

finnes ingen korrekte svar!det må hver enkelt selv finne ut av.

 

samtidig så vil jeg si at du bør trå meget forsiktig her inne med slike utsagn.det er mange som er inne på disse sidene,som er under 18,uplanlagt gravide og har det kjempe vanskelig akkurat nå! og dine ord hjelper ikke,mens de prøver å finne SIN vei gjennom alt!mellom fordommer,følelser,og livssituasjon.ære være dere jenter!

 

nå skal jeg avsløre til deg at jeg er ikke under 18,men ussle 19 og 20 når min lille kommer til verden.men var du sååå mye eldre som 19 åring enn 17 og et halvt åring?og en 20 åring kan ha levd et ansvarsløst liv,mens en 17 åring kan ha samboer gjennom flere år,og allerede opplevd og erfart sider ved livet som en 100 åring vil være skånet for! og derav blitt den personen som h*n akkurat har blitt.

husk at disse erfaringene kan gjøre vedkommede til en langt bedre mor/far enn en annen,som er eldre i år,men kanskje ikke har kunnskapen/erfaringen som skal til for å oppdra,følge,veilede og elske et fullstendig avhengig lite menneske!

 

 

 

[Lapez]

Mini79:

 

Selv er jeg over 18, min samboer er også det! Vi har et planlagt nurk i magen. Grunnen til det er fordi vi begge føler oss klare for det.

Livet vårt er helt anderledes nå en for noen år tilbake.

 

Istedet for fest,flatfyll,party og byturer, begynte helgene plutselig å innebære, enten å dra til Meråker, hvor hans familie bor, eller å dra til Rissa, der jeg har min familie.Der lå vi hele helgen og hadde det kjempetrivelig. Det var mye kosligere enn å dra på byen. Istedet kunne vi sitte hele slekta,(særlig hos mine), som da består av min mor,stefar,samt en rekke tanter,onkler og søskenbarn. Sammens kunne vi alle sammen sitte og grille,drikke og kose oss, men selvfølgelig drikking på et helt annet nivå. Skikkelig kosedrikke sammens. Utrolig hvor sinnsykt gøy det er å sitte der sammens i så mange generasjoner. Blir utrolig mye latter og glede.

Alle har barn av de, og vi begynte å se mer og mer at å ha et barn er ingen hindring, de er sosiale alle sammen, tross i at de har barn!

 

Så har livene våre forandret seg da, vi sitter mer å mer hjemme i helgene med en koslig film og god mat og drikke. Sa nei takk til alle innbydelser til å dra på byen, vorspill. Vi ville ikke det mer. Så begynte vi å snakke om barn, at vi kanskje skulle begynne prøvingen.

Fest og Fun hadde vi lagt bak ossm og vi følte vi var inne i en helt ny fase i livet, hvor vi godt kunne blitt tre. Så snakket vi om økonomi og fant ut at vi faktisk hadde råd til en baby. Vi tenkte nøye gjennom det å lage et barn før vi begynte.

 

Min sambo er utdannet maler og jobber som det, selv tar jeg et siste skoleår nå, får å få det jeg trenger til å få fast jobb som hotell resepsjonist. Vi har leilighet, bil, økonomi, og to familer som er superglade i oss å som vi visste, ikke ville ha noe imot et lite knøtt. Heller tvert imot, da min mor var ung da hun fikk meg og min svigermor var 19 da hun fikk min sambo. Våre bestemødre var begge 17, og flere tanter på min side var også 18 da de fikk sin første. Så i slekta vår nesten alle unge foreldre.Derfor klarer ikke de å se på det som noe negativt.

Det er bare positivt med det synes vi. Alle i slektene våre ser på oss som et stabilt og nydelig par, og de bare gleder seg til at vi skal ha barn!=)

 

Så, ja, det var planlagt!! Men også nøye tenkt igjennom.

 

 

[Lapez]

hope:

 

Halleluja til deg=)

[~hope~ i 7.himmel]

<#>LaPez+Prinsessa<#>

Takk:) til deg også)lest akkurat innlegget ditt!flink å skrive du!

[愛 siusiu 龍]

LaPez+prinsessa: det høres ut som dere er klare for det livet dere da. Kjempekoselig. Men dere er ikke i den aldersgruppen jeg tenkte på når jeg skrev innlegget heller da. Noen modnes fortere enn andre og noen trenger ikke å "leve" så mye for å modnes. Det er jeg veldig klar over. Er bare kjempeglad når jeg ser yngre folk som tar ansvar for virkelige gjennomtenkte planer. Høres ut som dere har en flott familie også. Da stiller dere selfølgelig veldig sterkt. Kanskje sterkere enn enn mange som er eldre når de får barn også. Det at man er "gammel" betyr ikke at man er ansvarsfull og blir verdens beste foreldre, det finnes selfølgelig folk i alle aldersgrupper som mangler fornuft når det gjelder å sette nytt liv til verden. Den yngre gruppen er kanskje mest utsatt bare..og blir dermed også kanskje mest uglesett. Lykke til til dere :-)

[~hope~ i 7.himmel]

flott skrevet mini79.

 

det er akkurat det som er poenget.som er vanskelig å prøve å forklare til enkelte "besøkende" her inne.

[愛 siusiu 龍]

Men sånn er jo livet da.. fordommer og dritt finnes overalt. Hvis noen har lest nøye det jeg har skrevet og har en evne til å lese mellom linjer, og se flere sider av en sak uten å miste fatning eller hodet for den slags skyld har du skjønt hva jeg egentlig mente med innlegget. Det var hverken for å kritisere eller være slem. Ikke for å lage en krangel heller. Heldigvis er dette bare et forum for alle, der alle kan lufte det de har på hjertet. Men virkeligheten er like så stygg for det om man kanskje ikke blir stoppet hver dag på gaten for å få en leksjon og pekefinger over magen av vilt fremmede folk. Jeg syns ikke innlegget mitt hverken var sårende eller støtende på noe slags vis? jeg stilte bare noen spørsmål,og har vel ikke kommet med så mange meninger tror jeg. Når det gjelder min visjon som ung mor da jeg fikk min første, var det ingen klisje om en dans på roser, men noe skjedde med meg og min lille familie som virkelig satte ting i perspektiv og som fikk meg til å innse at erfaring og alder hadde gjort denne omveltningen lettere å bære. Jeg gidder ikke utdype det noe mer. Men det er en forskjell på å være 15 og 18-19 ikke sant ? og det å være planlagt gravid og ufrivillig gravid er det en stor forskjell på. Les overskriften på innlegget så ser du det at det ikke er deg jeg henvender meg til. Men jeg er enig i veldig mye av det du skriver. Men nå avslutter iallfall jeg her. Fordi jeg har fortsatt ikke fått noen svar på det jeg egentlig spurte om ;-) Ha ellers en fin lørdagskveld

[Gjest]

LaPez og hope har skrevet så bra at jeg tror ikke det er nødvendig at jeg sier så mye. Men jo jeg er under 18, men blir 18 om en mnd da, så ikke sikkert jeg heller er en av de du sikter til?? Men den lille i magen var planlagt og ønsket av både meg og mannen på 24. Hvordan det vil bli å være mamma vet jeg jo ikke før jeg er det. Men ja jeg vet at det ikke er rosenrødt.

[~hope~ i 7.himmel]

syns jo absolutt at jeg gav deg svar på dine spm.værtfall noen av dem.som jeg svarte: tror ikke mange av oss her ønsker/planlegger barn og tror det er en klisje der alt er rosenrødt.eller lett,elle at noen her på død og liv vil få barn tidlig av de grunnene du spørr om eller for å bli "voksen".ser at du ikke henvender deg til meg,var jo derfor jeg skre på slutten av jeg avslører at jeg ikke er under 18.men det jeg sier,r akkurat det mange under 18 prøvr forbrislk å få formiddlet.selvfølgelig vil det være folk som mener litt forskjellig,men det er ikke noe jeg tenker på.akkurat av den grunn prøver jeg å svare deg på dine spm på en fin og forklarende måte.i håp om at ikke du blir en av dem som stopper noen på gata med en pekefinger.som oftest er det stor forskjell bare fra 18-19,men mellom disse båsene er det enkelte personer som ikke fortjener å bli satt i akkurat den båsen som resten av den aldersgruppa.kronklete forklart,men går ut i fra at du forstår poenget.og kanskje er det en av grunnenne til at dette forumet finnes.

skrev jo flott innlegg til deg høyere på denne siden!trodde da du skjønte at jeg er enig med deg også på enkelte områder,og forsto det på det innlegget at vi hadde samme mening.bare det at "tonen" i hovedinnlegget er ganske kvass,og med en kristiserende undertone.vi har tidligere i sommer hatt veldig fine innlegg her inne,med "utenforstående" som har hatt spm og spurt på en respektabel måte og fått mange fine svar fra oss her inne.hun takket for svaret og det var det.hvor sårende det er kommer ann på øyet som ser,for meg er det ikke det,prøver bare å fortelle deg noe,slik at du selv klarer å sette deg inn i situasjon til mange her inne,som dette går rett inn i hjerterota på.ser godt overskrifta og vet det ikke gjelder meg i den forstand,men som du sier.det er et åpent forum for alle meninger.

[Lapez]

Hope:

 

Nok en gang, Halleluja til deg=)

[Victorials]

Jeg er under 18 år, og det var på en måte planlagt...

Om jeg vet hva jeg går til, helt innerst inne?

Nei!

 

Det gjør jeg ikke, og det tviler egentlig veldig sterkt på at noen førstegangsfødende gjør...

Jeg tror aldeles ikke at vårt familieliv kommer til å være så mye bedre eller mer rosenrødt enn alle andres, men jeg ser frem til både vonde og gode dager!

[MrsDior & baby-Dior]

mini79:

tror ingen førstegangs foreldre vet hva de går til, samme hvilken alder!!!

er lei av pekefingrer! har du ikke noe mer støttende og positivt og si enn at "du håper vi har vett nok til og snu" så kan du like så godt holde kjeft!!

[Pimmini]

Neimen kjære dere da.... Nå må dere ikke ta sååå på vei pga dette hovedinnlegget!! Jeg ser virkelig ingenting kritisk i dette innlegget, men kun et spørsmål. HI har jo selv vært i samme situasjon til og med - og det sier hun jo selv!! Hun vektlegger jo så mye hun kan at dette kun er et åpent spørsmål, uten kritisk mening!! Synes mange her inne hisser seg opp unødvendig.....ikke rart det blir mye bråk her inne, når mange tar alt som kritikk!!!

 

Jeg var 16 da jeg ble uplanlagt gravid....etter mye frem og tilbake endte jeg med å ta abort. Det er et valg som har preget meg veldig og til tross for at jeg endte med det valget vokste jeg mye på de ukene jeg gikk gravid...!! Som 19 åring var jeg/vi klare for baby og kuttet pillene.... Jeg trodde også jeg visste så mye om hva vi gikk til!! Følte meg så forberedt på alt som hørte med familielivet!!! Men selvfølgelig: ingen vet hva de går til når de skal bli foreldre første gang!!! Fikk jo smertelig erfare at det var MYE tøffere enn hva jeg hadde trodd - fikk da også kolikkbarn som krevde enormt mye!!! Men såklart klarer man det!! Vi elsker jo barna våre og vil gjøre hva som helst for de - uansett vår alder!!

[hr.strert]

Første tanken min om hovedinlegger var jo seff negativ og jeg er på en måte fortsatt enig med meg selv enda.. Grunnen er ikke at det var et kritisk dritt innlegg,men at hun skal prøve å bremse unge folk med planlagt graviditet. Jo da,noen trenger kanskje å bli bremset, men her inne er jo liksom en feil ende å begynne da??????.. De fleste her har sikkert allerede blitt gravid.. Salt i såret ville jeg kalle det da.